Er vaktmesteren styrets beste venn?
For Simen Aanerud betyr vaktmesterjobben langt mer enn å holde ting rent og ryddig. Nå deler Tøyenhagens egen «Reodor Felgen» sine beste vaktmestertips.
Se tips til daglig vedlikehold lenger ned i saken.
– Ambisjonen min er å lære navnene på alle barna her. Jeg kan vel 85 prosent nå. Jeg tror det er veldig positivt for barna å bli møtt av en smilende voksen som vet hva de heter, sier Simen Aanerud.
42-åringen viser rundt i Tøyenhagen borettslag, der han er driftsleder. Borettslaget ved Botanisk hage består av sju bygninger i U-form, med fire etasjer pluss loft. Til sammen 122 leiligheter.
For arbeiderklassen
Den første av gårdene sto ferdig i 1887, og skulle være solide, sobre boliger for arbeiderklassen.
– Sammenliknet med den slitte trehusbebyggelsen var standarden ganske bra, sier Aanerud.
Mengden teglstein her er knapt til å fatte. Det samme er antallet beboere den gang. De fleste boenhetene var ettromsleiligheter, som ofte huset 8-10 personer. Aanerud nikker mot et av byggene.
Les også: Derfor bør dere alltid ha en vedlikeholdsplan →
Gjester og kortreist suppe
I bakgården er det magnoliatrær, lekeplasser og et romslig drivhus, som beboerne også bruker til et glass og en matbit.
En liten grønnsakhage gir nok avling til at beboerne hver høst serveres tretti liter kortreist suppe med blant annet potet, rødbet, løk og bønner.
Gårdsrommet huser også to eneboliger, og et gammelt bryggerhus som beboerne kan leie til fest eller innlosjering av gjester.
– Det er så populært at vi må begrense hvor ofte beboerne kan leie det, sier Aanerud.
Det sosiale aspektet
Han stopper og småprater litt med en eldre kvinne, som like før mistet mannen.
– Når jeg tar en kaffekopp og prater med enken, får jeg en stor følelse av mening.
Han smiler forsiktig, og sier at jobben også har et sosialt aspekt.
– Jeg har lært hvem som liker å hilse, som ikke liker det, som foretrekker et lite nikk eller stopper for en prat. Jeg er usynlig for dem som vil være i fred. Det tar jeg stor stolthet i.
Noen av beboerne har større behov for hjelp enn andre.
– Jeg hjelper dem med småting, som å bære opp varer eller å fikse internett. Det er en veldig meningsfylt del av jobben.
Verden rundt som pianist
19 år gammel dro Simen Aanerud til New Zealand for å studere journalistikk, men fant det mye kjekkere å jobbe på jazzbar. I åtte år levde han av musikken, blant annet som pianist for Tim Finn i Crowded House.
Tilbake i Norge startet han møbelsnekkeri, og spilte piano for bluesstjernen Amund Maarud.
Da Maarud trengte et bord der de kunne selge plater på konsertene, laget den fingernemme Aanerud en gigantisk Tandberg Sølvsuper til formålet.
Da kona skulle til Nicaragua et år for å jobbe med doktorgraden, ble Simen med. Skapertrangen fortsatte å klø, så Aanerud hugget ut en fullt brukbar kano av stammen til et fire-fem meter høyt fikentre. For hånd, i ett stykke.
Heller ikke hjemme i Tøyenhagen klarte Aanerud å la virketrangen hvile.
– Jeg er veldig glad i å jobbe, og får litt kløe hvis ting ikke blir gjort. Så jeg begynte å grave grøfter, male rom, sånne ting.
Da borettslagets innleide vaktmester pensjonerte seg, ble Aanerud ansatt.
Mørk historie
Fortiden kan fremdeles skimtes. Mot bakgården har hvert bygg sitt eget lille utbygg, i hele bygningens høyde. Nå er det boder her, før i tiden var dette utedasser der tyngdekraften sørget for å frakte menneskets etterlatenskaper ned på bakkeplan. Derav tilnavnet “klaskedass”.
Også senere skulle gråbeinsgårdene skrive seg inn i historiebøkene. I 1993 ble borettslaget åsted for drapet på black metal-musiker Øystein “Euronymous” Aarseth. Varg “Greven” Vikernes ble senere dømt for drapet på sin bandkollega.
– Hvert år får vi metal-turister som prøver å komme seg inn. Jeg prøver å prate hyggelig med dem. Men det som skjedde er jo ikke underholdning.
Vaktmesteren viser vei ned i kjelleren, til et lunt arbeidsrom der hvitmalte teglsteinsvegger er dekorert med gulgrønne Ryobi-verktøy. I hjørnet står trekkspillet han innimellom øver på. På arbeidsbenken snurrer en rød, 3D-printet kube sakte, og viser frem ord som “ro”, “glede” og “stolthet”.
– Ideologikuben representerer det jeg vil at beboerne skal oppleve, sier Aanerud.
Givende arbeidsdag
Denne dagen har Aanerud vært på befaring; borettslaget skal skifte 750 vinduer. Han har kostet bakgård, jaktet kattemøkk, tømt søppel og raket sandkassen helt perfekt. Når småtrollene kommer hjem fra barnehagen, skal sandkasseuniverset stå klart for nye eventyr.
– Det skal være inspirerende å leke her. Raker jeg, driver jeg også med noe større og viktigere: Å sørge for et inspirerende hjem der beboerne skal føle ro og trygghet. For meg er det kjempeviktig at folk er stolte over hjemmet sitt. At de knapt kan vente hvis de skal ha kolleger med seg hjem.
Aanerud elsker orden og rutiner. Han lager lister over alt som skal gjøres. 15-20 faste rutiner hver dag, fra å sjekke kjellerne for lekkasjer eller innbrudd, til å kontrollere at radonviftene går og smøre portene. Møysommelig loggføres alt som er utført.
– Det gir en enorm psykologisk verdi i å fullføre ting, sier 42-åringen.
Om han er vaktmester av den gamle skolen, dytter han også borettslaget inn i framtiden.
Flere av tech-løsningene har Aanerud selv klekket ut. Med en nerds lidenskap viser han frem grafer og tabeller på pcen.
– Her ser du hvor mye vann hvert bygg har brukt i dag, og hvor mye vann hver leilighet har brukt. Her ser du radonnivåer, temperaturen i alle varmtvannsberederne og så videre, sier Aanerud og peker mot den lysende skjermen.
Formidable mengder data hentes inn og lagres. For eksempel overvåkes temperaturen i alle varmtvannsberederne, som skal ha riktig temperatur. For høy temperatur er dyrt, for lav temperatur gir fare for legionella.
Nattlig lekkasje
Ivrig peker han på en graf, som plutselig skyter til værs midt på natten.
– Der røk et vannrør. 7000 liter vann forsvant fra første etasje og ned i kjelleren. Hvis noe slikt oppstår, får jeg beskjed om det. Vi hadde flaks: Gipshimlingen ble ødelagt, men vannet rant ned i en avløpsbrønn i stedet for å oversvømme boder.
Han mener det blir stadig mer verdifullt å hente inn og lagre data. Blant annet fordi styret kan bruke dataene til å ta faktabaserte avgjørelser.
– Nå planlegger vi å bygge flere tørrboder i et kjellerrom. Data fra fuktsensorene viser at rommet er tørrere enn vi trodde. Basert på målingene kan vi velge riktig ventilasjonssystem og spare penger.
– Jeg har lyst til å utvikle mer IoT-systemer. Potensialet er stort.
Mannen er en Reodor Felgen fra virkeligheten. På arbeidsbenken ligger et kretskort han selv har utviklet, inngravert med «Tøyenhagen sensor 1.0».
– Det er en liten datamaskin med sensorer for lys, fuktighet og temperatur, og en rekke uttak for andre sensorer. Den snakker over wifi, og kan programmeres til hva du vil, smiler han.
Skapertrangen slutter ikke der. Hjemme på balkongen har Aaneruds laget sin egen flaggheisemaskin: Et lite norsk flagg, som felles ut av en kassett og deretter snurres rundt, slik at flagget slår seg ut. Oppfinnelsen er wifi-basert og koblet mot en Google-kalender, og aktiviseres automatisk ved flaggdager, solnedgang og bursdager.
Også døråpneren hjemme ville gjort Petter Smart stolt. Hvis noen ringer på, får han beskjed på mobilen. Vil Aanerud åpne døren, løfter en mekanisk arm opp røret og trykker fysisk inn knappen for å åpne.
Stor verdi i små ting
Små ting har stor verdi for Tøyenhagens egen Reodor.
– Jeg tenker mye på sanser, og tror på de små tingene: Tyngden av motstanden i en dør, lyden av knirking, det visuelle med rene linjer mellom asfalt og plen. Jeg tror slike ting påvirker beboerne mer enn man er bevisst på.
– Får du tilbakemeldinger?
– I all beskjedenhet, så virker beboerne fornøyde. Men jeg tror ikke at alle vet hvorfor. Og det er målet mitt. Jeg skal være et spøkelse som fremmer orden, ro og stolthet, sier han og smiler.
– Som liten hadde jeg en drøm om å bli oppfinner, og gjøre noe positivt for menneskeheten. Det er jo det jeg gjør nå, bare i veldig liten skala.