Ekstremværet ble et mareritt for borettslaget
Da stormen Hans traff Oslo, var gode råd dyre. En forsikringsavtale, og en kontaktperson fra OBOS, gjorde at arbeidet med å gjenoppbygge 23 oversvømte kjellere gikk fortere enn forespeilet.
– Det var full panikk.
Klokka var halv to om natta da vannet begynte å fylle kjelleren. Maria Israelsson og kjæresten var i ferd med å sovne, mens ekstremværet Hans raste på utsiden. Plutselig hørte de boblelyder fra badet. Da de stod opp for å sjekke, fikk de et sjokk:
– Det lå kloakk over hele baderomsgulvet.
Paret forsøkte først å ta hånd om problemet med håndklær og en lensepumpe de hadde stående, men snart sto de til knærne i kloakk. Stadig mer ble dyttet opp gjennom avløpet av de veldige vannmassene.
– Så da var det bare å redde det vi kunne.
Klær, medisiner og sengetøy ble skånet, mens sko, vesker, vaskemaskin og seng gikk tapt. Utenfor fløt naboenes søppelbøtter nedover gata langs en brun elv.
Les også: Slik sparte borettslaget på strømutgiftene med solceller
– Over 30 cm kloakk
– Dette var en krevende sak, sier Eline Zaborowski, forsikringskonsulent i OBOS.
– Gater og overvannsledninger ble totalt overfylt av vann. 23 tomannsboliger i ett og samme borettslag fikk tilbakeslag fra sluk i kjellerne. Samtlige hadde over 30 cm vann og kloakk i kjelleren.
Lerdal borettslag – hvor Maria er styreleder – har bygningsforsikring gjennom Tryg. De er en av flere samarbeidspartnere OBOS kan tilby forsikringsløsninger fra, sammen med blant andre If og Gjensidige. Eline og kollegene hjelper boligselskaper med blant annet skadebehandling, men jobber også for å sikre alle boligselskapene som forvaltes gode priser og forsikringsvilkår.
Målet for OBOS er å gjøre livet enklere for styrer som må håndtere forsikringssaker, for eksempel ved å avlaste styrene når det kommer til kommunikasjon, eller ved å strømlinjeforme skadeinnmelding via Styrerommet. For Maria og Lerdal borettslag ble Eline det ene kontaktpunktet opp mot forsikringsselskapet og andre aktører.F
– Høsten ble krevende både for forsikringsselskapene og oss, sier Eline.
– Fordi dette var en så spesiell sak ble vi enige om at alle ledd, både beboere, underleverandører og Tryg, skulle kunne forholde seg til én person.
Oversvømmet barnerom
Det ble en kaotisk natt i nabolaget. Hos Marias nærmeste naboer, Rune Vangen og Maria Valum, begynte vannmassene å fosse inn på rommet til deres 12 år gamle datter. Snart sto vannet en og en halv meter opp etter veggene.
– Det gikk så innmari fort, sier Maria Valum.
– Jeg kom hjem sent, og da hadde det begynt å strømme vann inn. Om vi ikke hadde vekket henne, ville hun våknet av vann i senga. Vi prøvde å ta ut alt av ting, men alle møblene lå og fløt. Det tok veldig kort tid før vannet var i livhøyde, og vi var bekymret for strøm og sånt, så vi måtte gi opp å få ut mer.
Det meste av datterens eiendeler gikk tapt.
– Det er utfordrende når man er 12 år og har masse ting man er knyttet til.
Omfattende forsikringssak
For styreleder Maria sin del vekslet natten mellom å vekke naboer, redde eiendeler, skru av strøm og forsøke å finne en måte å bli ren («mye antibac og desinfeksjonsspray»), før pumpene Tryg hadde rekvirert ankom på morgenkvisten.
– Vi regnet på at det må ha vært 100 kubikk med ren kloakk. Og da det hadde tørket og sunket var det inntørket dritt på gulv og vegger.
Da det var over og saneringen kunne starte, måtte Maria flytte inn hos kjæresten i Drammen. Åtte og en halv måned med hjemmekontor og pendling fulgte.
– Det tok mange måneder før det var tørt nok til at vi kunne begynne å bygge opp igjen. Betong tørker sakte.
Som styreleder fikk Maria ansvar for å håndtere den omfattende forsikringssaken.
– Var jeg ikke på jobb, var det styrearbeid. Jeg brukte mange, mange timer på dette og måtte bare ha is i magen og vite at det tok lang tid.
«Svenskehus» fra 40-tallet
Lerdal borettslag er spesielt fordi det har få fellesarealer, men samarbeider om bygningsmassen i tomannsboligene.
Husene ble satt opp mellom 1948 og 1949, og består av 47 såkalte «svenskehus», malt i grønne, blågrå og gule toner. Den gangen ble kjellerne bygget uten fuktsikring, og selv om enkelte av husene har fått drenering i nyere tid, var dette en ytterligere komplikasjon.
– Når det ikke kan bygges opp igjen etter dagens standard, er arbeidet vanskelig å gjennomføre i regi av forsikringsselskapet, sier Eline.
– Da kan de ikke selv gå gode for tilbakeføringen, og beboerne måtte stå for den selv. Derfor ble det et kontantoppgjør for disse utgiftene.
OBOS fikk i oppgave av Tryg å utbetale pengene direkte til beboerne.
– Da satte vi i gang et tett internt samarbeid, slik at det skulle gå mest mulig effektivt. Beboerne skulle ikke måtte vente tre-fire uker på utbetalinger, eller få svar på ting de lurte på. Det tar selvsagt tid å få tilbakemelding fra takstmenn eller å gjøre endringer i kalkyler, men summa summarum gikk det raskere enn det ellers ville gjort.
Det var mye å ta unna, og reparasjonene kostet flerfoldige millioner kroner. Etter at Tryg hadde stått for tømming, tørking og sanering, fulgte rørleggere, flisleggere, elektrikere, malere og snekkere.
– Nå gjenstår det kun noen få enheter hvor utbetalingen ikke er utført ennå, men disse tingene tar lang tid.
Maria var den eneste som måtte flytte ut under arbeidene, og hun har både mast og kjent på utålmodighet underveis.
– Jeg har kjent på frustrasjon, samtidig som man må prøve å forstå at det er mange som er rammet, sier hun.
– Men det var fint at OBOS tok hele saken og at vi hadde en fast saksbehandler i Eline. Vi har sendt spørsmål fra beboerne via henne og OBOS, og så har de tatt det videre og svart på det vi ikke har kunnet svare på selv. Nå har de også bedt oss om å sende ris og ros i etterkant.
For Eline og OBOS var dette en ny erfaring, som de nå ønsker å ta lærdom av til framtidige forsikringssaker.
– Vi fikk en prosjektlederrolle, hvor vi har koordinert for beboerne og purret på forsikringsselskap og leverandører, slik at ting skal gå mer effektivt. Det var godt å se at vi har evnen til å snu oss rundt og gjøre det som er til beste for kunden vår.
Får mer ekstremvær
Nå er snart det siste av elektrikerarbeid og flislegging unnagjort i huset til Maria, og da nærmer det seg hjemflytting. Framover er det en reprise av Hans og skrantende infrastruktur som bekymrer Maria mest.
– Jeg har fått et synkehull på innkjørselen min fordi kommunens rør holder på å kollapse. Er jeg uheldig, får jeg kloakk inn på nytt.
Avløpsrørene i Oslo er gamle, og ikke dimensjonert for været som framtiden bringer. Etterslepet er på så mange milliarder at det kan gjøre vondt å tenke på. Om akkurat Hans var forårsaket av klimaendringer er uvisst, men eksperter sier den ekstreme nedbøren er typisk for hva vi kan forvente i årene fremover.
– Det blir mer vått, vilt og ekstremt, sier Eline.
– Vi må være rustet for å håndtere det. Kommunale rørnett må oppgraderes, og boligselskapene må utbedre dreneringen sin.
Et billig tiltak både Eline og Maria anbefaler, er å installere tilbakeslagsventiler i rørene.
– Den begrenser muligheten for at det kommer inn vann, og i tillegg kan det senke forsikringspremien, sier Maria.
– Nå har vi snart installert det i alle husene som ble rammet.
I nabohuset er tiltakene enda flere.
– Vi har fått vannsensor og installert en kraftig pumpe som står klar til å sette i gang umiddelbart, sier Maria Valum.
– Når det regner kraftig er det ingen av oss som får sove.