Hopp til innhold
Forvaltning
  1. Forside
  2. Temasider
  3. Forvaltning
  4. Energikartlegging fra A til Å: Slik kommer dere i gang

Energikartlegging fra A til Å: Slik kommer dere i gang

Høye strømpriser, klimakrisen og støtteordninger gjør energitiltak mer aktuelt enn noen gang. OBOS Prosjekt har bistått hundrevis av boligselskaper med å kartlegge energibruken – og funnet muligheter for store besparelser.

To personer står utenfor en boligblokk

Morten Bolstad i OBOS Prosjekt på befaring med styreleder Camilla Tveter etter kontrahering av entreprenør i Etterstad Vest i fjor. Boringen av energibrønnene var allerede i gang. Borettslaget har fått grønt lån, og energikarakteren har gått fra E til B.

Hvis du vil vite hvordan boligselskapet skal få ned energibruken, bør du starte med en kartlegging av dagens situasjon. Dette er det stadig flere som gjør. Bare det siste året har OBOS Prosjekt gjennomført over 200 energikartlegginger i boligselskap.

– Hva innebærer det å gjennomføre en energikartlegging?

– Vi starter med en befaring for å finne status quo i boligselskapet. Det er viktig for å kunne belyse hva som kan og bør gjøres, og i hvilken rekkefølge det bør gjøres. På befaringen stiller vi med ulike fagfolk, slik at vi får dekket alle relevante fag, blant annet VVS, elektro og byggteknisk kompetanse, sier Morten B. Kjærland, som er avdelingsleder Energi og miljø i OBOS Prosjekt.

Datasimulering av energibruk

Han forteller at innsamlet informasjon blir brukt til å lage en datasimulering av bygget i henhold til NS3031.

– Da ser vi hvordan bygget presterer i dag når det gjelder energibruk. Vi kartlegger hvor energien går, og hvor det er varmetap. I tillegg lager vi en enkel tilstandsvurdering av de ulike bygningselementene. Deretter lager vi en rapport hvor enøktiltak blir presentert med en lønnsomhetsvurdering, altså estimert tilbakebetalingstid basert på ulike energipriser. Vi vurderer også hvordan forskjellige tiltak vil påvirke energikarakteren til boligselskapet.

Rapportener et fint utgangspunkt for videre søknader om støtte fra Enova og ulike kommuner. Husk å søke før tiltak igangsettes.

– Hvilke boligselskaphar særlig nytte av en energikartlegging?

– Det er gjerne mest å hente hvis det er et felles varmeanlegg, lysanlegg eller garasje. Og ikke minst hvis det er et vedlikeholdsetterslep. Tiltak og tilstand henger sammen. Det lønner seg å oppgradere når man likevel skal rehabilitere. I dag er det typisk at bygg fra 70-, 80- og 90-tallet ikke har gjort så mye. Hvis de for eksempel har et gammelt varmeanlegg, er det alltid lavthengende frukter. Bedre isolering av rør og ventiler kan ha stor effekt. Et annet eksempel er styring av varmekabler. Det er mange som varmer opp asfalten når det er fritt for snø og is, forteller Kjærland.

Foto av Morten Bolstad

Morten B. Kjærland i OBOS Prosjekt forteller at en viktig årsak til dyre vedlikeholdsetterslep, er bygningsmaterialenes begrensede levealder. – Nødvendige tiltak står praktisk talt i kø, men med oversikt blir det enklere å prioritere.

Rabatt på vedlikeholdsplan

Prisen på energikartlegging avhenger av størrelse og kompleksitet på boligselskapet. Kjærland oppfordrer til å benytte nettsiden til OBOS Prosjekt for å få et tilbud. Han minner om at Enova gir kartleggingsstøtte på opptil 50 prosent til borettslag og sameier.

– OBOS Prosjekt tilbyr også et rabattert produkt som inkluderer både energikartlegging og vedlikeholdsplan. Jeg tror begge deler i større grad vil bli etterspurt av både banker og forsikringsselskap i årene som kommer, sier Morten B. Kjærland i OBOS Prosjekt.

Slik kan boligselskapet få bedre lånebetingelser

Flere EU-direktiver og økende ekstremvær skaper usikkerhet om hvilke krav og kostnader som kan treffe boligeiere i årene framover. 

Ved å være i forkant og planlegge energitiltak, kan boligselskaper sikre lavere risiko og stabile kostnader.

OBOS-banken tilbyr «Grønt lån», et låneprodukt som gir bedre betingelser til boligselskap som oppfyller visse kriterier.

– Blant annet får du grønt lån hvis rehabiliteringsprosjektet gir en forbedring på to energiklasser, eller et redusert energibehov på 30 prosent. Hvis bygget allerede har energiklasse A eller B, defineres det som grønt bygg og kvalifiserer til grønt lån, sier Barland.

Hun forteller at OBOS forvalter 5400 boligselskap, og 70 prosent av disse har valgt å ha lånet sitt i OBOS-banken. Stadig flere oppnår grønne lånebetingelser.

– Grønne utlån fra OBOS-banken har hatt en betydelig økning det siste året, og utgjør i dag åtte milliarder kroner. Hvis man for eksempel skal installere bergvarme eller solceller, er man kvalifisert til å få grønt lån.

Les mer om Grønt lån

Foto av Kristina Barland

– Grønt lån gir boligselskap bedre betingelser ved energieffektivisering, sier Kristina K. Barland, teamleder for bedriftsmarked i OBOS-banken.

Etterstad Vest går fra fjernvarme til bergvarme

Etterstad Vest i Oslo består av 256 leiligheter, og borettslaget er i ferd med å sluttføre en stor energieffektivisering der fjernvarme erstattes med bergvarme.

Utgangspunktet var at de fikk gjennomført energikartlegging som viste et stort varmetap i nærvarmenettet på tomten, og det var generelt høye kostnader tilknyttet oppvarming av leiligheter og tappevann. Samtidig var det klart at borettslaget hadde omfattende driftsproblemer med varmeanlegget, og det var vanskelig for vaktmester å justere temperaturer. Det var mange gamle komponenter og nødvendig med omfattende vedlikehold. Dessuten var det på tide å skifte ut varmtvannstankene.

– Summen av varmetap og vedlikeholdsetterslep gjorde at vi anbefalte å vurdere bergvarme når man først skulle oppgradere. Da blir det et lavtemperaturanlegg og langt mindre energilekkasje.

Vi anslår at besparelsen blir ca. 1,7 millioner kWh i året, sier prosjekt- og byggeleder Morten Bolstad i OBOS Prosjekt.

Bilde av borettslaget Etterstad Vest

Borettslaget Etterstad Vest gjennomførte et stort løft i 1994. Da ble blokkene etterisolert, teglkledd og fikk nye balkonger. 

Her er åtte eksempler på energikartlegginger

Illustrasjon av Sameiet Nydalen kvarter

Nydalen Kvarter sameie

Byggeår: 2006
Antall boliger: 386
Tiltak: Avtrekksvarmepumpe
Mulig besparelse: 801.000 kWh/år

Illustrasjon av borettslaget Etterstad Vest

Etterstad Sør borettslag

Byggeår: 1951
Antall boliger: 300
Tiltak: Etterisolering av fasader
Mulig besparelse: 467.000 kWh/år

Illustrasjon av borettslaget Ammerudtunet

Ammerudfaret borettslag

Byggeår: 1968
Antall boliger: 106
Tiltak: Utskiftning av vinduer
Mulig besparelse: 432.000 kWh/år

Illustrasjon av Sloreåsen borettslag

Sloreåsen borettslag

Byggeår: 1980
Antall boliger: 277
Tiltak: Individuell måling av varme og varmtvann
Mulig besparelse: 338.000 kWh/år

Illustrasjon av Vestlidalen borettslag

Vestlidalenborettslag

Byggeår: 1970
Antall boliger: 217
Tiltak: Utskiftning av vinduer
Mulig besparelse: 391.000 kWh/år

Illustrasjon av borettslaget Årvoll Vest

Årvoll vest borettslag

Byggeår: 1984
Antall boliger: 224
Tiltak: Etterisolering av vegger
Mulig besparelse: 182.000 kWh/år

Illustrasjon av boligsameiet Stang Terasse

Boligsameiet Stang Terrasse

Byggeår: 1984
Antall boliger: 174
Tiltak: Etablering av solceller
Mulig besparelse: 304.000 kWh/år

Illustrasjon av Rektorhaugen borettslag

Rektorhaugen borettslag

Byggeår:1960
Antall boliger: 100
Tiltak: Etterisolering av fasader
Mulig besparelse: 97.000 kWh/år

  • Henrik Sørlie: Tekst
  • Pernille Münster: Foto

Publisert:

Sist endret:

Relaterte artikler