Borettslagene ettermonterte heis i blokkene
Ettersom beboerne i Grøndalsbakken og Mastmoen borettslag har blitt eldre, har behovet for heis gradvis meldt seg. Med hjelp fra OBOS Prosjekt har det endelig blitt installert heis i begge borettslagene, etter 50 år uten.
– Nå tar beboerne heisen hver dag og er lykkelige for det, sier Stig Jørgensen.
Han er nestleder i Mastmoen borettslag i Elverum, og har vært en ivrig forkjemper for heis i mange år. Da han fikk høre at Husbanken subsidierte prosjekter med 50 prosent, mente han det bare var å smelle til.
– Vi har hatt episoder der vi har snakket om at det kunne vært greit å ha heis. Blant annet en gang da ambulansen kom, og en person måtte transporteres ned alle trappene på en båre. Det var på ingen måte behagelig. En slik episode setter seg i folk, så det var ikke vanskelig å overtale resten av borettslaget til å få installert heiser, sier Jørgensen.
Bare noen hundre meter borti gata ligger borettslaget Grøndalsbakken. Mens Mastmoen ble bygd i 1972, sto Grøndalsbakken ferdig i 1975, med henholdsvis 164 og 108 leiligheter. Til tross for at hver av blokkene har fire etasjer, har det ikke vært installert heis her tidligere. Men ettersom beboerne har blitt eldre, har behovet gradvis meldt seg.
Les også: Etablering av elbilladere og ladeinfrastruktur i Sandaker borettslag
Inviterte til heisbesøk
I Mastmoen ble det holdt generalforsamling med positivt vedtak i 2020, og samme år startet installasjonen av 15 heiser. OBOS Prosjekt ledet prosessen, og nå er alle heisene ferdigmontert, til lykke for beboerne.
– Byggeprosessen har gått kanon og etter boka, forteller Jørgensen.
I Grøndalsbakken var det ikke like umiddelbar begeistring for å få heis. Det ble holdt to generalforsamlinger i 2020, og begge ganger ble prosjektet nedstemt. For å sette i gang heisprosjektet trengtes det et flertall med to tredjedeler.
– Folk var imot heis i starten, det var stort sett folk i første etasje som fikk med seg flere, ifølge styreleder Else Hageberg i Grøndalsbakken borettslag.
Men da de første heisene var på plass i Mastmoen, bestemte Jørgensen i naboborettslaget seg for å invitere alle i Grøndalsbakken til å ta en kikk.
– Da heisene var på plass, gikk vi for åpent hus slik at alle i Grøndalsbakken kunne komme og se. Og vips så bestemte også de seg for å installere heis, sier Jørgensen.
Les også: Sameiet Theresesgate skiftet ut sanitæranlegg og rehabiliterte våtrom
Nabofordeler
De første heisene i Grøndalsbakken åpnet for drift i mai, og de siste skal være på plass i høst. Hageberg forteller at det er mange eldre som bor i borettslaget. Hun ser allerede at beboerne liker endringen.
– Jeg tror folk innså at vi blir eldre og eldre. Dessuten ser jeg også yngre folk som er fornøyde. Det er slitsomt å gå opp i fjerde etasje med tunge ting, og vi lever tross alt i 2022. Nå kan vi bo i leiligheten så lenge vi vil, sier Hageberg.
Under byggeprosessen har det vært fokus på å ha så kort byggetid som mulig, til minst mulig styr for beboerne.
– Vi bygger enkelt med en god del prefabrikkerte deler som kan heises på plass. Da unngår vi unødvendig bruk av tid og ulemper for folk. Når det bygges kan nemlig ikke beboerne bruke utgangen sin, men må gå ned i kjelleren og ut i en annen utgang, sier prosjekt- og byggeleder John Lillesæter i OBOS Prosjekt.
Den korte avstanden mellom borettslagene har ført til at prosessen har vært ekstra praktisk og smidig. Når gravearbeidet ved Mastmoen var utført, kunne gravemaskinen nærmest bare flytte seg til Grøndalsbakken og fortsette der.
– Timingen har vært veldig god, påpeker Lillesæter.
Styreleder Else Hageberg (fra høyre) og beboer Anne Berit Lie er storfornøyde med å få heis i borettslaget. Prosjektleder John Lillesæter har montert 155 heiser i Innlandet siden 1996.
Støtte fra Husbanken
For å finansiere prosjektet har begge borettslagene søkt om midler fra Husbanken. Husbanken kan gi inntil 50 prosent i tilskudd til prosjektering, og 50 prosent til selve byggingen.
– Det krever at du søker i to ulike faser. Først til prosjektering, der du innhenter priser og gjør et kostnadsoverslag. Når kostnaden er kjent legges resultatet fram for generalforsamlingen, og ved positivt vedtak kan man søke Husbanken om penger til byggingen, sier Lillesæter.
Et av kriteriene til Husbanken er at prosjektet skal gavne eldre, noe det definitivt har gjort både i Grøndalsbakken og Mastmoen.
– Stemninga er veldig god, og folk er tålmodige i byggeprosessen, selv om det er slitsomt, sier Lillesæter.
Beboerne i Grøndalsbakken og Mastmoen borettslag i Elverum har fått etterisolert til sammen 24 heiser, og er fornøyde med å enkelt kunne manøvrere seg mellom de fire etasjene i blokkene.
