Dyrker mat og menneskemøter
Med bybonden på laget dyrker beboerne i Kvarteret i Lillestrøm både mat og sosiale bånd. Det skaper samhold i nabolaget.
Mange borettslag og sameier ønsker å legge til rette for dyrking. Noen steder blir det bygd store hager, mens andre steder er det bare plass til pallekarmer med grønnsaker og urter, eller kanskje bygging av et lite insektshotell. Enten engasjementet kommer fra styret eller naboene, så er det en del ting det er greit å vite før man setter i gang.
Aller først må man legge en plan, og kartlegge hvilke steder i borettslaget eller nabolaget som egner seg for å skape grønne møteplasser. Hvor er det best solforhold? Hvor bør benkene og kassene stå? Og hvor mye koster det?
For å finne svarene på dette er det noen som etablerer en «grøntgruppe» i nabolaget, eller setter vaktmesteren i sving. Det viktigste er å bare komme i gang, om vi hører på ekspertene. Noen kontakter en landskapsarkitekt for å se på løsninger for utemiljøet, og får råd om alt fra plassering av sykkelskur, til planting av frukttrær og blomster. Andre søker råd hos etablerte anleggsgartnere som U.Reist.
Mat og mennesker
– Vi pleier å si at vi dyrker mat og menneskemøter. Vi utvikler, bygger og drifter grøntområder, med spisskompetanse på grønne tak og spiselige vekster, forteller Anna Karlsson.
Hun er bybonde i U.Reist, en totalleverandør som gjør alt fra utgraving og bygging, til beplanting av nye uteområder. Når uteområdet står ferdig, tilbyr de også vedlikehold og skjøtsel.
– Når vi er inne i et boligselskap med etablering og skjøtsel av uterom, kan vi også tilby drift av et eget samdyrkelag. I et slikt samdyrkelag settes noe av fellesarealene av til dette formålet. De beboerne som ønsker det, kan bli med og lære om dyrking, jord og alt som hører til, forteller Karlsson.
– Samdyrkelaget driftes av en profesjonell bybonde fra oss, sammen med innsats fra andelshaverne, som kjøper sin andel i dyrkingsområdet. Dyrkearealet er felles, og innsats, risiko og grøde deles mellom de som er med. På den måten engasjeres og trekkes mennesker fra nærmiljøet inn i driften, fortsetter hun.
Samdyrkelaget dyrker alt fra kål, beter og gulrøtter til blomster og sukkererter.
Squash på menyen! Om høsten får beboerne «høstemeldinger» én gang i uka med beskjed om hvilke grønnsaker de kan ta med seg hjem.
Beboerne i Kvarteret i Lillestrøm samles for å nyte sosialt samvær og egendyrket mat.
Styreleder Monica Skovdal Hansen Janzso i Høvleriet borettslag.
Binder bygg og beboere sammen
I boligprosjektet Kvarteret i Lillestrøm, er det et eget samdyrkelag som møtes en gang i uka for å jobbe sammen i parsellhagen. Det bidrar til inkludering og en positiv kultur i et nytt borettslag, der det å knytte sammen byggene og beboerne, er viktig. De arrangerer også høsttakkefest hvor andelshaverne lager et måltid med råvarene de har dyrket selv.
– Andelshaverne var med på reisen fra de første frøene gikk i jorda, til dyrkeområdene sto grønne og frodige etter sommeren. Da kunne de både se og smake resultatet av felles innsats. I tillegg har forbipasserende kunnet nyte synet av den bugnende hagen, og pollinerende insekter har fått seg et nytt matfat, forteller bybonden.
Sosial og koselig møteplass
Styreleder Monica Skovdal Hansen Janzso i Høvleriet borettslag i Kvarteret er også strålende fornøyd med den grønne og sosiale møteplassen.
– Flere av beboerne kommer fra boliger med egne hager, så dette er en flott mulighet for de som savner å «grave i jorda». I tillegg får de som ønsker å dyrke noe av sin egen mat, et mulig alternativ. Hageparsellen tilfører også en sosial og koselig lunge for de som svinger innom, sier Hansen.
– Nå ser vi fram til våren og ny vekstsesong.
Det koster penger å etablere grønne initiativer, og i mange kommuner og bydeler er det mulig å søke «grønne midler». Det er en tilskuddsordning til aktiviteter og tiltak som gir et positivt bidrag til klimaet, miljøet og nærmiljøet. Mange styrer setter også av en egen pott i budsjettet for å bidra til det grønne engasjementet.
OBOS tok kontakt med U.Reist for å gi beboerne i Kvarteret i Lillestrøm muligheter for å dyrke der de bor. Nå er felles dyrkeområder blitt en del av de endelige uteområdene i boligprosjektet.
Inviter til kurs
Hvis ikke et samdyrkelag er mulig eller ønskelig, kan U.Reist og andre aktører bistå dem som ønsker å legge til rette for grønt engasjement med frittstående kurs eller arrangementer.
– Vi har for eksempel gode erfaringer med å sette opp ett eller flere kurs i løpet av sesongen. Her kan beboerne få både teoretisk og praktisk kunnskap som kan brukes på egen balkong, terrasse eller hageflekk, sier Karlsson.
– Det er også sosialt og trivelig å få litt jord under neglene, og en mulighet for naboer å bli kjent på tvers. Hvis det gjøres gratis for beboerne, så oppleves det naturligvis ekstra inkluderende, fortsetter hun.
Tips fra bybonden
- Tenk gjennom hva dere vil oppnå. For eksempel å dyrke til en felles høsttakkefest, opparbeide en fargerik og pollinatorvennlig hage med informative skilt, eller for å styrke samholdet blant beboerne.
- God organisering og forventningsavklaring er lurt når det er snakk om felles areal og felles innsats. Tenk på hvordan dere vil bruke det som skal dyrkes og høstes, og hvem som skal ha ansvar for ulike arbeidsoppgaver.
- Ha en vanningsplan i ferien. Du kommer langt med en enkel vannspreder. Aller helst vannslanger med dryppvanning, men husk at et slikt system krever tilsyn.
- Ha realistiske forventninger og ikke bli for skuffet hvis det er noe som går litt galt. Hvis du ikke høster mye grønnsaker, har du garantert høstet lærdommer.
- Det er gøy med god avling, så sørg for å gi nok næring. Gjødselprodukter basert på husdyrgjødsel eller planterester er godkjent for økologisk dyrking, og et godt valg. Se anbefaling om mengde og bruk på produktene.
- Lite erfaring? Da er det fint å starte med det som er lett å lykkes med. Poteter, squash, bønner og salat er relativt sikre kort. Ringblomster er en annen sikker vinner som blomstrer lenge, og lyser opp med sine sterke farger.
