Nå bygges unike Oen: – Et bygg for framtiden
Først var det flatt, så ble det høyt og nå går det rundt på Rødtvet. Det klimasmarte og trill runde boligprosjektet «Oen», har marka i ryggen og blikket mot byen.
– Oen er et unikt boligprosjekt, både med tanke på arkitekturen og de høye miljøambisjonene. Dette er et sirkelformet nullutslippsbygg med solceller på taket. Det gir beboerne billigere strømregninger, mens formen på bygget gir helt spesielle bokvaliteter, sier prosjektleder for det unike boligprosjektet på Rødtvet i Oslo, Martine Teigset.
Hun forteller at flere allerede har tatt kontakt og er nysgjerrige på boligprosjektet. Første spadetak er nå tatt på Oen, og leilighetene kommer ut for salg i løpet av andre kvartal i år. Byggingen igangsettes for fullt før sommeren, og overlevering av leilighetene er planlagt våren 2027.
– Oen har mange ulike leilighetstyper, og tiltrekker seg dermed mange mennesker i ulike livsfaser. Nærheten til marka og de mulighetene det gir, er spesielt populært blant barnefamilier. Vi har også snakket med flere eldre som ønsker å bytte ut store boliger med mindre leiligheter som har både heis og parkering, forteller Teigset.
Sentralt i naturen
Oen har nemlig Lillomarka som nærmeste nabo. Flytter du hit er du med andre ord kun et steinkast unna et flust av rekreasjonsområder som gir deg turopplevelser, preppa skiløyper og badevann for hele familien. T-banen på Ammerud, som tar deg til Oslo sentrum på 20 minutter, ligger også kun en rusletur unna.
Enten du foretrekker friluftslivet og storbylivet, har du altså begge deler rett i nærheten av det nye boligprosjektet.
Hun legger til mange også er nysgjerrige på å høre mer om miljøambisjonene.
Med 2900 kvadratmeter med solceller på taket, betyr det at bygget kan produsere fornybar energi nok til å kompensere for klimagassutslippene fra driften, og dette miljøhensynet er viktig for mange.
– Gårdsrommet blir veldig viktig for å skape et godt naboskap og bomiljø på Oen, sier prosjektleder Martine Teigset i OBOS.
Gi meg en O!
CODE Arkitektur har tegnet det spesielle boligprosjektet, som nå bygges på en tomt som er tilnærmet rund. Arkitektteamet tegnet først fire ordinære punkthus mellom fem og åtte etasjer. Et punkthus er et frittliggende, høyt hus med liten grunnflate, hvor leilighetene er samlet rundt én oppgang. Men, når du setter sammen punkthus får du et problem når alle hjørnene møtes, og leilighetene blir vanskelige å utnytte. Så fikk de en idé. Hva med en O?
– Knutepunktutvikling er viktig i boligpolitikken. Det betyr at vi er nødt til å bygge høyt og tett rundt knutepunktene hvis vi skal klare å bygge nok boliger og utvikle byen vår. Som geometrisk form er sirkelen utrolig effektiv. Ved å bygge et sirkelformet bygg, fikk vi ned hele bebyggelsen til fire etasjer, men med samme utnyttelsesgrad av tomten, forteller Bjarne Ringstad, partner og arkitekt i CODE Arkitektur.
Leilighetsmiksen i Oen er variert.
– Det blir store og små leiligheter, over ett plan og to plan, og en stor andel av dem er gjennomgående leiligheter med balkong på to sider: En mot skogen, og en mot gårdsrommet. Inne i Oen blir det et stort gårdsrom – mye større enn det ville vært med ordinære punktbygg.
– Fordelen med den sirkulære formen er at alle får sol og utsikt, med balkonger ut mot fellesarealet og mot skogen.
Felles beste og sosiale soner
Nettopp fellesområder var et behov som dukket opp da det ble gjort en undersøkelse blant beboere i Ammerud-blokkene for noen år tilbake. Undersøkelsen viste at folk trives godt, men at de savnet gode felles oppholdsområder i nabolaget, ikke bare asfalt og parkeringsplasser.
OBOS og CODE Arkitektur ville svare på det som ble etterlyst ved å skape sosiale soner og arkitektur som i sterkere grad uttrykker et fellesskap. Prosjektleder Martine Teigset forteller at området som opparbeides i midten av Oen blir viktig.
– Dette blir et stort fellesområde – større enn i andre nye boligprosjekter. Gårdsrommet blir viktig for å skape et godt naboskap og bomiljø. Vi ser for oss benker og små hageparseller. Beboerne får også tilgang på et selskapslokale der de kan feire bursdager, gjesterom hvor familien kan overnatte og hobbyrom der folk kan smøre ski, vaske hunden eller reparere sykkelen.
– Dette blir en stor kvalitet for beboerne i Oen, sier Ringstad og legger til at det også blir en felles lekeplass på utsiden av sirkelen, samt at det blir etablert en gangvei gjennom skogen og til skolen, noe som også kommer nabolagets barn til gode. Gårdsrommet blir offentlig tilgjengelig, med adkomst via fire portaler.
Les også: Åpen hall i OBOS-hallen på Rødtvet gir ungdommen et godt tilbud
Dette er Oen
- Oen grenser til Rødtvet kirke mot sør, småhus mot vest og Lillomarka mot nord og vest.
- Fra Oen er det kun 20 minutter med T-bane til og fra Oslo sentrum. Prosjektet får flotte nærområder, med skoler, barnehager, idrettshaller og tur- og friluftsområder.
- På Oen blir det 133 leiligheter med to til fem rom fordelt over fire etasjer, i tillegg til diverse fellesrom. Over halvparten er familieleiligheter fra 80 til 130 kvadratmeter.
- Flere av leilighetene vil tilbys med ordningene OBOS Deleie og Bostart.
- Det blir hovedsakelig gjennomgående leiligheter med balkong på begge sider.
- I kjelleren blir det boder og parkeringsanlegg for sykler og biler.
Fargesirkelen
Øyvind Bay er en av arkitektene i teamet. Han forteller om et stort og engasjert team som synes det er gøy å jobbe med det unike boligprosjektet.
– Det er veldig gøy å jobbe med Oen fordi det er et annerledes bygg, og et sosialt bygg, men som også baserer seg på tradisjoner om hva som er god bokvalitet. Dette er et bygg med én spesiell form og flere ansikter. Det ser ganske annerledes ut fra skogen kontra inne i gårdsrommet. I den indre sirkelen blir det subtile fargeoverganger fra grønt, gult, fersken, rosarød og havre. I ytre sirkel er det en mer nøytral og naturlig look, sier Bay.
– Fargene går som en rød tråd i hele prosjektet. Fargene er tatt med inn i oppgangene og parkeringskjelleren slik at folk skal kjenne igjen hvor de er i sirkelen, legger prosjektleder Teigset til.
Arkitektene ønsker å skape et fellesområde som er mykt og tiltalende, som tar opp endringene årstidene kommer med og som lyset skaper gjennom døgnet. De har også jobbet mye med elementer som gir et relieff, med forgrunn og bakgrunn i arkitekturen.
Til tross for at gårdsrommet er stort, får man den intimiteten som mennesker liker – følelsen av at man er litt omkranset.
Oen er tegnet av CODE Arkitektur. Her er teamet representert ved partner og arkitekt Bjarne Ringstad og arkitekt Siri Reisæter Rasmussen.
– En ny standard
Det er ikke første gang det bygges noe unikt i området ved og rundt Ammerud. Området har blitt et litt «annerledesland» for arkitektur i OBOS-øyemed, med Ammerudgrenda, atriumhusene, den svaie bananblokka og nå – sirkelformede Oen.
Det hele startet med arkitekt Håkon Mjelva for rundt 70 år siden. Han var kjent som en fornyer av byutviklingen, og stod for planleggingen av Ammerud på 50- og 60-tallet. Det var boligmangel i Oslo på den tiden, og i takt med at T-banen ble bygget ut, dukket også drabantbyene opp.
I denne perioden var det typisk at bebyggelsen skulle være organisert etter geometriske prinsipper, og kombinasjon av forskjellige hustyper var vanlig. På Ammerud ble det bygget både høyblokker, lavblokker, atriumhus og «bananblokk» for å imøtekomme datidens boligbehov.
Bjarne Ringstad synes det er ambisiøst og tøft at OBOS ønsker å bygge bærekraftige boliger til konkurransedyktige priser.
Det har vært viktig for CODE Arkitektur å bygge Oen som en del av skogen, og bygningen skal ikke stikke opp over tretoppene.
Det blir et stort offentlig tilgjengelig gårdsrom midt i boligprosjektet Oen, med adkomst via fire portaler.
– Utviklingen av Ammerud-området var et omfattende og betydelig boligløft for byen. Det å komme seg ut av sentrum, fra trange leiligheter med «klaskedasser», og til boliger med moderne standard, utsikt og natur, var et langt og viktig steg i byutviklingen. OBOS og Håkon Mjelva var viktige aktører i denne utviklingen, forteller Ringstad.
– Jeg har latt meg fascinere av flere OBOS-boligprosjekter opp gjennom årene, og med Oen synes jeg OBOS etablerer en ny standard. Et boligprosjekt som har slike miljøambisjoner, med 2900 kvadratmeter med solceller på taket har, så vidt meg bekjent, ikke blitt gjort i samme skala i Norge, sier Ringstad.
