Fra stor småby til liten storby
Hovinbyen er et av Europas største byutviklingsprosjekter. Et gigantisk puslespill skal legges, og nå begynner framtidens boliger, arbeidsplasser og nabolag å ta form.
Fordi Oslo ligger mellom fjorden og marka, er det nødvendig med en byutvikling som utnytter arealene bedre enn i mange tidligere næringsområder. Hovinbyen utpeker seg som et naturlig område.
Jeg har vært med på mye moro, men dette er noe av det jeg er mest stolt av å ha vært med på i min tid i OBOS. Dette handler ikke bare om å bygge boliger, men om å bygge by, sier Daniel Kjørberg Siraj entusiastisk.
Vill vekst
Konsernsjefen i OBOS sitter på en kafé på Ulven Torg i Hovinbyen i Oslo. Hovinbyen strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, fra Løren i vest til Breivoll i øst. Planen er at Hovinbyen skal knytte sentrum og Groruddalen tettere sammen.
Oslos vekst og byutvikling er begrenset av marka og fjorden. De mest aktuelle byutviklingsområdene er dermed i tidligere næringsområder som Hovinbyen. Ambisjonen er å trekke til seg 80.000 nye innbyggere og skape 100.000 nye arbeidsplasser innen 2040.
Hovinbyen er et nytt navn på en geografisk avgrensning som berører flere bydeler og områder i nedre del av Groruddalen. En stor del av Oslos framtidige vekstutfordringer er tenkt å løses i Hovinbyen. Det er mange aktører som er involvert i gigantprosjektet.
– Hvis prisene stiger slik flere spår, så er Hovinbyen et godt sted å kjøpe bolig. I tillegg til den generelle prisutviklingen så får du også et sted der det er masse arbeidsplasser som folk vil orientere seg rundt, sier Daniel Kjørberg Siraj, konserndirektør i OBOS.
Hovinbyen består av de fire bydelene Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Grünerløkka. Mange steder har allerede en tydelig identitet, andre er i støpeskjeen.
– Ambisjonen er å bli banebrytende ved å drive frem ny kunnskap, nye løsninger og arbeidsplasser innen sirkulærøkonomi i bygg-, anlegg og produksjonsnæringen, sier Elin Schjenken Halvorsen, daglig leder i Hovinbyen sirkulære Oslo.
Ny destinasjon
– Samarbeid mellom forskjellige aktører er ekstremt viktig i et så stort prosjekt. Det er et gigantisk puslespill som skal legges, og jeg opplever at de involverte har lyst og motivasjon til å jobbe sammen og bidra til en større helhet, sier Siraj.
OBOS sin oppgave er å utvikle gode steder med unik karakter og identitet. Vi har allerede bygd boliger og nabolag på Løren og Vollebekk, og skal bygge totalt 2 000 leiligheter her på Ulven. Hovinbyen er svært viktig med tanke på byens voksende befolkning og boligbehov, og for å holde boligprisene nede, sier Siraj.
Oslos Silicon Valley
Hovinbyen – med et innovasjonsdistrikt som spydspiss – skal være et foregangsområde for byutvikling med sirkularitet i sentrum. Økern, Haraldrud og Ulven blir motorer i utviklingen av et helt nytt innovasjonsdistrikt som heter Hovinbyen sirkulære Oslo (HSO). Ulven er først ut, og noen steinkast unna kafeen på Ulven Torg, reiser Construction City seg.
Det 103 000 kvadratmeter store bygget skal romme 4 500 arbeidsplasser og studieplasser, og bli Norges største næringsklynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.
– Målet i Hovinbyen er å utvikle et innovasjonsdistrikt som skal bidra til å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og bli et godt sted å leve. Vi ønsker at Hovinbyen skal bli et banebrytende innovasjonsdistrikt der mennesker kan bo, jobbe, utdanne seg og ha aktivitets- og kulturtilbud: Et Silicon Valley der aktørene skal samhandle for innovasjon, sier daglig leder i HSO, Elin Schjenken Halvorsen.
Hun ser seg fornøyd rundt i den digre bygningen som er et strålende eksempel på samhandling, innovasjon og bærekraftige løsninger.
– Hovinbyen har en lang tradisjon for å være et møtepunkt mellom industri, teknologi, handel og mennesker — med andre ord et pulserende byområde i stadig utvikling. Men hvordan kommer vi oss fra industri til en sirkulær by i byen?
Dette var ett av spørsmålene de søkte svar på i en mulighetsstudie gjennomført av Civitas, A-lab og et tverrfaglig ekspertteam.
– I studien fikk vi flere svar på hvordan vi skal skape sirkulær, grønn næring og et attraktivt byliv side om side. For å lykkes med dette er det avgjørende å se på det store bildet sammen med konkrete piloter og prosjekter, sier Schjenken Halvorsen.
Fra stor småby til liten storby
Hvis et område skal være attraktivt, holder det ikke med boliger og arbeidsplasser – det må skje noe imellom husene også.
Å skape en god by er ikke lett – og det er også viktig at det er rom for tilfeldigheter – men generelt vil jeg si at det er tre ting som må ligge til grunn for vellykket byutvikling: Sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft, sier Rasmus Reinvang.
Han er administrerende direktør i OMA som er en non-profit organisasjon med formål om å fremme helhetlig og bærekraftig byutvikling i Oslo-regionen. Reinvang mener at et godt samarbeid mellom utbyggere, offentlige etater og politikere må ligge til grunn når vi skal utvikle norske byer.
– Oslo har de siste ti årene gått fra å være en stor småby til å bli en liten storby, og det har vært bra. Alt som har blitt bygget har ikke vært vellykket, men veksten har overordnet sett gjort Oslo bedre, med flere tilbud til en voksende befolkning, byreparasjon på glisne tomter og nye områder som Fjordbyen.
– Hovinbyen blir et viktig bidrag til at folk flest har råd til å bo i Oslo. Det er særlig her i Hovinbyen at Oslos vekstutfordringer skal løses om vi skal holde boligprisene nede, sier Rasmus Reinvang i OMA.
På Ulven er det en helhetlig fargestrategi, og fargepaletten er både rik og gjennomtenkt. I bakgrunnen ser vi det gamle Økernsenteret og TILLIT lyse opp.
– Mange innbyggere i området, opplever at flere aktører er tilgjengelig på ByLab, og at de får svar på spørsmålene sine når de stikker innom, forteller Sigrid Furuholt Engelstad, styreleder i ByLab.
Hovinbyen er viktig for Oslos voksende befolkning og boligbehov. Mellom husene er det uterom som er tilrettelagt for lek, aktivitet, fellesskap og ro.
Spennende og ambisiøst
– En god by må også være en sosialt inkluderende by med boliger til folk flest, og med møteplasser og tilbud for alle. Innbyggerne må ha tilgang til natur og grønne lunger, og kollektivtransport som holder klimagassutslipp og arealbruk nede, sier han.
– Sist, men ikke minst så er det økonomiske aspektet viktig: Vi må utvikle byen effektivt og skape arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer for at Oslo-regionen skal fortsette å være landets viktigste senter for kunnskap og verdiskapning.
Rasmus Reinvang synes utviklingen av Hovinbyen er både spennende og ambisiøs.
Hovinbyen er en prøvestein der vi virkelig skal få vist hva vi kan få til. Når gode krefter organiserer seg og jobber sammen for å fremme god byutvikling, har jeg tro på at det blir bra. Men det går ikke av seg selv.
– Interessekonflikter er en del av byutviklingens natur, så her må både private og offentlige parter være fremoverlente og løsningsorienterte. Jeg savner mer engasjement fra kommunen, og en helhetlig offentlig satsing på området.
Fra grått til grønt
«Den grønne ringen» er ett av verktøyene som skal binde Hovinbyen sammen med parker og natur. Dette er en planlagt grønn forbindelse som skal binde sammen eksisterende og nye byområder, grøntområder og turveier.
– I Hovinbyen er det mye gammel næringsbebyggelse, mange store bilveier samt støy og luftkvalitet som gir utfordringer, men det er også kvaliteter i Hovinbyen – som kulturminner, historiske bygg og grønne lunger. Når Alnaelva løftes fram og vi får Hovinbekken opp i dagslys, vil det bli et grønt løft for Hovinbyen.
– Oslo og Akershus anslås å vokse med ytterligere 200 000 mennesker mot 2040, og denne veksten må vi håndtere godt slik at Oslo blir en enda bedre by for enda flere. Det er mulig. Vekst er en mulighet, sier Rasmus Reinvang i OMA.
Kunst og kultur
– Dette er lokalene til det gamle postkontoret, sier urbanist og samfunnsplanlegger Sigrid Furuholt Engelstad. Hun er fagansvarlig for sosial bærekraft i Asplan Viak og styreleder i ByLab Oslo som har kontorer i Økernsenteret.
– ByLab Oslo er en nøytral arena for byutvikling, og ett av flere virkemidler for å styrke og legge til rette for bedre samarbeid om byutvikling i Hovinbyen og resten av Oslo. Vi ønsker å drive med byutvikling på nye måter.
Mange ulike aktører og interesser er involvert i Hovinbyen, og ByLab inviterer dem til å sitte sammen rundt et bord, diskutere og stille spørsmål.
– Behovet for sosial infrastruktur i form av idrettsanlegg og parker er stort i Hovinbyen, arenaer for kunst og kultur også. Vi ønsker oss blant annet et midlertidig bibliotek sammen med Deichmann.
Nationaltheatret til Hovinbyen - nå!
Apropos kunst og kultur: Det er spesielt én diskusjon som får blodet til å bruse hos de fleste som driver med byutvikling i Hovinbyen: Lokaliseringen av en ny scene for Nationaltheatret. Mange mener at en ny scene for Nationaltheatret bør være i Hovinbyen. En av dem sitter på en kafé på Ulven Torg.
Kultur må være en del av byutviklingen, og for meg er det helt uforståelig når noen argumenterer for at Nationaltheatret skal ligge i sentrum. Flytt Nationaltheatret til Hovinbyen! At folk ikke vet hvor Hovinbyen er, er ikke et argument, sier Kjørberg Siraj høyt og engasjert.
– Folk finner veien dit det skjer spennende ting.
