Kjøpesenteret før, nå og framover
Kjøpesenterets tid er ikke forbi, og posisjonen som nabolagets viktigste møteplass står støtt. I framtiden kommer senterne til å fylles med mer enn butikker og kafeer.
– Jeg begynte som vaktmester på Manglerud Senter som 16-åring. Nå har jeg jobba her i 46 år. Det har vært litt av en reise, sier driftstekniker Rune Enge.
Han har sett nærsenteret på Manglerud i Oslo forvandle seg fra et utendørs senter med en gågate og store, støpte blomsterkasser til et overbygget senter med marmorgulv og rulletrapper.
– Det har vært mange utbygginger av senteret underveis, men den største forskjellen er nok at dagens anlegg er mer moderne og driftssikre. Tidligere måtte fyrhuset styres manuelt med fingrene!
Jeg er her fortsatt klokka 06.45 hver morgen og åpner senteret klokka 07.00. Så tar jeg en kaffekopp, og så begynner telefonen å ringe.
OBOS har lang tradisjon med å bygge kjøpesentre i boligområder, og Manglerud Senter er et av seks nærsentre OBOS eier og drifter i Oslo.
– Faren min var vaktmester før meg, og vi rakk å jobbe sammen noen år før han ble pensjonist, forteller Rune Enge.
Etter krigen var det stor boligmangel i Oslo og byutvikling handlet i stor grad om å bygge drabantbyer. Og midt i hjertet av drabantbyen lå ofte nærsenteret.
Nærsenterne har sentral beliggenhet, ofte langs T-banen, og var en del av den originale områdeplanen da de ble bygget.
Farvel til fiskebilen
Nærsenterne poppet opp i takt med at drabantbyene ble bygget etter krigen.
Drabantbyeventyret startet med Lambertseter på 1950-tallet, og i 1958 åpnet Lambertseter Senter som ett av Norges første kjøpesentre. Beboerne kunne dermed vinke farvel til fiskebil, bankbuss og andre omreisende servicetilbud.
Les også: Drabantbyenes urbane møteplass
– Drabantbyen var ny, oppsiktsvekkende og hypermoderne, og kjøpesenteret spilte en hovedrolle.
Det forteller Anne-Kristine Kronborg, arkitekturhistoriker og underviser i by- og regionplanlegging ved NMBU.
– Bydelene ble til en viss grad selvforsynt, med varer og tjenester, bank, post og offentlige kontorer samt lege og tannlege.
Da drabantbyene kom, var det en helt ny måte å tenke byutvikling på. Det skulle skapes en hverdagsby, og det ble et mål å skape bydeler som skulle ha alle velferdsstatens kjerneverdier.
Anne-Kristine Kronborg
Forbrukeratferden endres
Siden Lambertseter Senter åpnet i 1958, har byggingen av kjøpesentre eksplodert i Norge.
I boka «Kjøpesenterlandet – planlaus norsk stadutvikling» slår forfatter Ronny Spaans fast at Norge har det klart største antallet kjøpesenterkvadratmeter per innbygger i Europa.
Vi er også det landet med flest bilbaserte kjøpesentre utenfor bysentrum.
Samtidig har kjøpesenterdød og tomme lokaler lenge vært en økende trend i flere land. Butikkdød betyr at fysiske butikker utkonkurreres og må legges ned. I denne sammenhengen er det i hovedsak detaljhandelen det refereres til.
I USA omtales fenomenet som Retail Apocalypse.
Også i Norge kan man se at forbrukeratferden endres. Ny teknologi, demografisk utvikling og økt søkelys på bærekraftig og miljøvennlig handel, bidrar til endringer i konsumet, og gjør at kjøpesentrene må tilpasse seg for framtiden.
OBOS sine kjøpesentre omsatte i 2023 for 4.888 millioner kroner. Det er en oppgang på 6,1 prosent sammenlignet med 2022.
Lambertseter senter, OBOS’ største kjøpesenter, hadde en total omsetning i 2023 på 1.492 millioner kroner.
OBOS eier følgende kjøpesentre: Lambertseter, Manglerud, Tveita, Tasta, Holmlia, Oppsal og Sandaker.
Kjøpesenteret som identitetsmarkør
– Et kjøpesenter er ikke bare et kjøpesenter, og i framtiden må det by på noe annet enn kun handel. Opplevelser er et kodeord – opplevelsesbasert handel, forklarer Knut Schreiner.
Han er kultursosiolog i Rodeo Arkitekter, og opptatt av hva nærsenteret betyr i og for samfunnet.
– Innen byutvikling har kjøpesenteret blitt litt nedsnakket, men i et land med lange vintere, har kjøpesenteret tatt rollen som innendørs gater og torg, forteller Schreiner.
Senteret er en slags piazza med fliser, og et sted for å observere, se og bli sett.
– Det gamle nærsenteret kan være framtiden i drabantbyene, sier Knut Schreiner, kultursosiolog i Roedo Arkitekter.
Lokal destinasjon i framtiden
Press på boligmarkedet fører til demografiske endringer, for når boliger i sentrum blir for dyre, begynner folk å se etter steder å etablere seg utenfor bykjernen. Det stiller nye krav og skaper nye muligheter for morgendagens kjøpesentre.
– De som flytter fra sentrum, tar gjerne med seg urbane preferanser, og ønsker seg møteplasser også i drabantbyen. Der kan nærsenterne få en ny funksjon som moderne møteplasser, forteller Schreiner.
– Gjennom å dyrke og satse på nærsenternes kvaliteter og potensial, kan man skape mer interessante knutepunkter og lokalsentrum.
I følge Schreiner er dette viktig for å styrke attraktiviteten på steder i en voksende by.
– I framtiden kan nærsenterne bli attraktive steder for flerbruk, og man kan for eksempel tilby rimelige lokaler til innovative miljøer, verksteder og håndverks- og nisjehandel, sier Schreiner.
Det ligger også en kvalitet i det å være et sted med lav intensitet sammenlignet med storsenterne. En rolig atmosfære kan i mange sammenhenger være ønskelig, for eksempel i forbindelse med jobb, studier, servering eller uteopphold, sier Schreiner.
Byggene er jo der, og de både kan og bør bli til noe mer i framtiden. Hvordan refortolke dem i en ny tid?
Sandaker Senter er et viktig nærsenter for beboerne i Sagene bydel i Oslo.
Det har et eget parkeringshus med cirka 110 parkeringsplasser og ligger rett ved en trikkeholdeplass.
Senteret som ble bygget i 1976 er på 10 300 kvadratmeter og inneholder 23 butikker og servicesteder.
Senteret som storstue
Tilbake på Manglerud Senter vet senterleder Pauline Johansen at sentrene må omstille seg. De må ta høyde for at kundene blir eldre og mer digitale, at de bor tettere og blir mer miljøbevisste.
Hun vet også at et nærsenter der store deler av kundemassen bor i leiligheter og bruker senteret som en lokal møteplass, krever en helt annen tilpasning enn et bilbasert senter der gjennomsnittlig besøkstid er lengre.
Johansen, som er senterleder ved både ved Manglerud Senter og Holmlia Senter, mener at nærsentrene er noe annet enn de store trafikkmaskinene langs motorveien.
Visjonen vår er å være et levende samlingspunkt som kobler mennesker, kultur og handel sammen, og framover blir det enda viktigere for oss å ha et tett samarbeid med nærmiljøene. Det handler om å skape liv mellom husene.
Pauline Johansen, senterleder
OBOS' kjøpesentre har en såkalt «nær-strategi» der senterne åpner for nærmiljøet og ønsker å være en arena der nærmiljøet kan vise seg fram.
– Uansett hvor digitale vi blir, så er vi mennesker, og mennesker vil alltid ønske å møte andre mennesker fysisk. Det er en styrke for oss som møteplass, sier Johansen.
Et samfunnsansvar
– OBOS har et samfunnsansvar, og som nærsenter kan vi blant annet ta sosialt ansvar, for eksempel for å forebygge ensomhet og være godt forberedt når eldrebølgen slår inn.
Eldrebølgen kan bety økt behov for flere fysiske tilbud og møtepunkter på sentrene, og flere tjenester innen helse i framtiden.
– Det er utrolig spennende å teste ut nye ting, og vi senterledere deler erfaringer og samarbeider tett, forteller Johansen.
Manglerud Senter har et samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Manglerud kirke om hvordan sentrene kan bli mer demensvennlige.
Lambertseter Senter og Tveita Senter har inngått et samarbeid med OsloKollega der mennesker som har falt utenfor det vanlige arbeidslivet, får muligheten til å jobbe med oppgaver de mestrer.
– Jeg opplever at vi er framtidsrettet. Det jobber mange engasjerte mennesker her, og vi har stor frihet med tanke på å teste ut nye konsepter. Jeg tror det blir et stort behov for nærsenterne i framtiden også, men vi må henge med i tiden, sier Johansen.
Ting skjer veldig fort, og vi må fortsette å tilpasse oss, og endre oss raskt for å møte framtiden.
OBOS' kjøpesentre har en såkalt «nær-strategi» der senterne åpner for nærmiljøet og ønsker å være en arena der nærmiljøet kan vise seg fram.
