Det nyfødte nabolaget
På Ulven og Økern møtes industri og kultur i en levende bydel. Allerede rommer området nyskapende teater, historisk arkitektur og en viral bruktbutikk.
– DPS... DPS... DPS! DPS! DPS!
På det svartmalte teatergulvet begynner skuespiller Marit Røste å groove, hodet nikkende til lyden fra basstromma som galopperer ut av høyttalerne mens hun messer på forkortelsen til Distriktspsykologisk Senter.
Hun bokser i lufta, knipser med fingrene, ser ut til å varme opp til noe før en av regissørene bryter inn.
– Rett inn i at det er gøy, nå er det konsert.
– Men skal jeg ikke få lov til å liksom...
– Jojo, trenger ikke å skrike, men gå BOM! in character med én gang, du er sånn «velkommen til Rockefeller!»
Det er mye som skal sitte og liten tid å gjøre det på. Den utsolgte premieren på «Kakerlakk», Marits personlige monolog om overvekt og spiseforstyrrelser, er noen timer unna på Kloden teater.
Marit står på Pilotscenen, et av flere tidlige tegn på livet som nå spirer på Ulven og Økern. Som en sentral del av Hovinbyen er området her i en rivende utvikling, på vei fra et grått industrifelt til en grønn bydel som blir mer vital for hver dag som går.
De neste årene skal Ulven alene få 2000 nye boliger, mens Hovinbyen som helhet får et sted mellom 30.000-40.000. Men målet er mer enn å skape et sted folk kan bo – her skal det også gå an å jobbe og leve.
Strekket mellom Økern sentrum og Kabelgata, hvor Kloden teater holder til, ligger nå an til å bli en hovedåre for livet som vokser fram i området – selve bygulvet. Bygulvet er den delen av et nabolag som tilhører oss alle, altså butikker, serveringssteder, gallerier, bibliotek, offentlige kontorer og andre servicetilbud på gateplan.
Kloden teater har seilt opp som et friskt tilskudd til teaterverdenen i Oslo, og holdt hele 150 forestillinger i 2022.
Teateret jobber spesielt med barn og unge, og samarbeider blant annet med Kuben videregående, som ligger bare et steinkast unna.
Direktør for teateret, Ådne Sekkelseten, ønsker at teateret skal være et møtested folk ønsker å være – ikke bare for å se forestillinger.
– En spydspiss i byutviklingen
– Å lage steder hvor folk ønsker å være, er en spydspiss i byutviklingen, sier Ådne Sekkelseten, direktør for Kloden teater.
Med 150 forestillinger bare i fjor har den ferske scenen på kort tid seilt opp som et av de friskeste tilskuddene i Oslos teaterverden. Og det før teateret egentlig er bygget – Pilotscenen er et midlertidig scenerom fram til de omfattende planene om to scener, verksteder, oppholdsrom, produksjons- og prøvesaler realiseres.
Teateret jobber spesielt med barn og unge, og samarbeider allerede med Kuben videregående et steinkast unna, hvor 1800 elever liver opp både Kabelgata og området rundt.
De har allerede arrangert sommerskole og kunstworkshop, og i våres ble tredje etasje rigget opp som en eneste stor interaktiv barneforestilling. Forestillingen «Nordpolen Magiske Trikketransport» omformet et gammelt kontorlokale til sin egen lille verden – en trikkestall, en hengebro over isen, en dragekjeft som ledet til et høyteknologisk kontrollrom og til slutt selve Nordpolen. Her skrev barna ønsker på lapper som hang fra takene. «Nye skøyter» stod det på én, «at alle skal være venner» på en annen.
Når teateret står ferdig skal det være et møtested hvor barn, unge og familier ønsker å være – ikke bare for å se forestillinger.
Vi jobber med «det tredje stedet»-metodikken, sier Ådne.
– Det er stedet mellom hjem og skole eller hjem og arbeid. Elevene som går på Kuben etterspør jo det. De snakker om at «vi ønsker at det skal være mer enn bare å gå på skole. Når vi går ut av døra, hva er det da?». Så vi skal være en kulturell motor i byutviklingen i området, slik for eksempel Operaen har vært i Bjørvika. Selv om Kloden teater vil koste veldig mye mindre penger.
– Vi skal være en kulturell motor i byutviklingen i området, slik for eksempel Operaen har vært i Bjørvika. Selv om Kloden teater vil koste veldig mye mindre penger, sier Ådne Sekkelseten.
Historisk sus
Ådne ser et klart skifte i hvordan både utbyggere, kommune og innflyttere tenker på området. Fra et rent boligfokus er det nå et sted hvor arbeidsplasser og attraktive kulturtilbud skal blomstre.
– Pilene pleide å peke utover, sier han.
– 13 minutter til Grünerløkka, 8 minutter hit, 10 minutter dit. «Her skal jeg bo, men hvor fort kan jeg komme meg bort herfra?» Nå er det endret, pilene peker inn. Dette blir et sentrum hvor man kan bo, jobbe og ha fritidstilbud.
Kabelgata, som blir en slags hovedgate i dette mylderet, har navnet sitt av en grunn. Fra 1915 til 1992 var dette hjemmet til Standard Telefon og Kabelfabrikk, og fasadene med sin rødbrune teglstein er fredet. Mens administrasjonsbygningen er bygget om til hotell skal det nye teateret finne seg til rette i stripa av bygg som før huset fabrikklokalene.
– Her er det masse spennende arkitekturhistorie, sier Ådne.
– Det pleide å gå damplokomotiv opp og ned gata.
Kabelgatas historikk sitter også i innvendig. Rett bortenfor Kloden ruver et rødbrunt tårn 62 meter over bakken – en av Oslos høyeste bygninger. PEX-tårnet har gått fra å være tørketårn for kabler som hadde ligget i bakken til å nå romme kunstnere, kulturarbeidere og en rekke utleielokaler.
Utsikten fra toppetasjen er nær uslåelig, med store vinduer i alle himmelretninger som gir en utrolig panoramautsikt over nabolaget og alt forbi. Denne onsdagen lyser sola gjennom flasker og glass i baren, forbi rødmalte stålbjelker og ned på røffe betonggulv hvor firkantete arr markerer den gjenmurte tørkesjakten.
– Her hang kablene til tørk før de ble rullet på tromler og kjørt ut til anleggene, sier Tom Erik Jensen, daglig leder i Tårnet Kulturarena.
Vi har prøvd å beholde mest mulig av det industrielle, og det ser vi folk liker. At det er rødt, men stilfullt, ikke tacky og harry.
Ådne Sekkelseten, direktør for Kloden teater
På Tårnet Kulturarena får daglig leder Tom Erik Jensen gjøre det han liker aller best – jobbe direkte med mennesker.
Kulturarenaen disponerer de to øverste og nederste etasjene i tårnet, og har arrangert alt fra musikkvideoinnspillinger til yoga-økter.
PEX-tårnet i Kabelgata er en av Oslos høyeste bygninger, og fra toppetasjen har du panoramautsikt over nabolaget og alt som skjer utenfor.
Følger europeisk trend
Tårnet Kulturarena disponerer de to øverste og nederste etasjene i tårnet. Det er variert aktivitet her, alt fra musikkvideoinnspillinger og filmpremierer til yoga-økter.
I dag leies tårnet primært ut til bedrifter, men etter hvert håper han det kan bli flere åpne arrangementer.
– På sikt er planen å ha flere konserter og festivaler. Da har vi en formening om at vi vil satse på artister med tilhørighet til østkanten.
Allerede har artister som Hkeem og Amanda Delara vært innom her, og til sommeren kommer en stor festival for mellom fem og sju tusen mennesker med både etablerte og kommende artister innen EDM og hiphop.
– Vi ønsker å være et breddetilbud som favner stort, så vi må finne balansen mellom de forskjellige typene kultur.
Tom Erik er seriegründer med fartstid fra helse og teknologi før han gjorde hoppet over i event- og utelivsbransjen for å gjøre det han liker best – jobbe direkte med mennesker. Han mener området har et stort potensial, og foruten Kloden regner han også med at det vil dukke opp restauranter og andre tilbud her de neste årene.
– Dette er jo også trenden i Europa, at man kombinerer industri og bolig og får det til å svinge, sier han.
– Det har man gjort både på Aker Brygge, Tjuvholmen og Vulkan. Der kom kulturtilbudene før leilighetene og satte stedet på kartet. Dette blir en bydel som vokser tettere mot sentrum, med mange grøntområder og fine lommer.
En utfordring han ser enn så lenge er at mange tenker på Økern som et sted som er langt unna.
– «Skal vi helt opp dit?» Men fra Oslo S er det jo ikke lengre hit enn til Majorstua.
Liv mellom husene
En annen som har tro på området er nabolagsekspert Katrin Schauer i OBOS. Hun kom til Norge fra Tyskland for 16 år siden, og kaller seg selv en «bygulvjente». Og det er på dette området Schauer skal boltre seg fritt framover, nærmere bestemt på Ulven som områdets nabolagsvert.
– Målet mitt er å finne ut hva folk trenger akkurat her, sier Katrin.
Jeg skal rett og slett snakke med folk og skape liv mellom husene og på bygulvet.
Samtidig driver hun et nabolagslokale i regi av OBOS hvor målet er å aktivisere området og dra naboene sammen. Her kan man komme innom på ettermiddagen for kaffe og brettspill, og det har også startet opp en Lego-klubb her. Akkurat nå står Katrin bak en god del av det, men etter hvert skal hun i stedet tilrettelegge for det naboene måtte ha ønske om å arrangere selv – det være seg juleverksted, filmkvelder eller aktiviteter for barna.
Fra før har hun blant annet startet og drevet den populære bydelskafeen Liebling på Grünerløkka og vært med på å utvikle =Kaffe, som kombinerer jobbtrening for rusavhengige med drift av kaffebar. Hun sto også bak St. Pauli Biergarten, en idyllisk uteservering i hagen til Paulus sykehjem.
Hun tror Ulven vil vokse fram på en litt annen måte enn Løkka.
– På Grünerløkka fantes det en kultur og et innarbeidet nabolag fra før. Men i begge tilfeller handler det om at nabolaget må involveres og at bygulv og beboere knyttes sammen.
Selv om Ulven ennå er i utvikling mener Katrin det finnes mye bygulv her allerede. Foruten tilbudet man forventer, som dagligvarer, frisører og apotek, er det mye annet som nå rører seg.
– Det er ikke de store kjedene, men små aktører som har med seg mye personlighet og kjærlighet. Her har man allerede en butikk for ny og secondhand-design, middelhavsdelikatesser, hundefrisør, en god kafé, uteservering på torget om sommeren og et fungerende bruktmarked.
På Ulven er det lagt til rette for et sosialt nabofellesskap. Menneskene må lokkes ut, det skal ikke være sånn at Ulven er et sted man bare bor, sier Katrin Schauer.
TikTok-favoritt
Sistnevnte, Bærekraftig Ulven, finner man ved å rusle fra Kabelgata og ned undergangen, forbi den nybegynnervennlige klatreveggen.
Bruktbutikken gikk nylig viralt på TikTok, der videoen hvor tiktokeren yu.nuz viser veien til butikken fra Økern T er sett nesten 300.000 ganger, mens andre trekker den fram som en skjult perle.
Her kan man få en bukse til 50 kroner, en innbundet roman til 20 eller et komplett kaffeservise til 150.
Foruten utvalget har prisene i butikken vært en viktig faktor i populariteten, all den tid gjenbruk nå er såpass trendy at en gammel t-skjorte plutselig kan gå for det dobbelte av hva den kostet ny.
– Det var en dame innom som ble imponert over at vi hadde så lave priser, sier daglig leder Oddvar Hatlehol.
– Hun gikk mye rundt på loppemarkeder i Oslo, så jeg sa at «du kommer sikkert over gode tilbud der». Hun svarte «ja, men det er billigere her».
Ålesunderen er pensjonist og en av femti arbeidere i butikken. Alle er frivillige, og overskuddet brukes på arbeid med skole, helse og barn rundt omkring i verden. Samtidig bidrar de til å gjøre Ulven mer bærekraftig.
Mens handelsstanden blir stadig mer spesialisert er bruktbutikker et av de få stedene hvor man aldri helt vet hva man kan finne. Tidligere på dagen snakket Oddvar med en kunde som skulle bake kransekake og fant en gammel mandelkvern i en av hyllene.
Beboere som har flyttet inn i borettslaget hvor butikken ligger har uttrykt overraskelse over å få en bruktbutikk på kjøpet, og i Facebook-gruppen «Vi som bor på Ulven» var de med i julekalenderen til nabolagsvert Katrin.
– Første lørdag i advent var denne butikken luka de åpna, sier Oddvar.
– Da hadde vi gløgg, pepperkaker, levende musikk og 30 prosent avslag på alt.
Daglig leder Oddvar Hatlehol er en av femti som jobber frivillig på Bærekraftig Ulven. Bruktbutikken gikk nylig viralt på TikTok, og har et stort utvalg for gjenbruksentusiasten.
– Ingenting er helt satt
Tilbake i Kabelgata begynner det å bli fres over musikknummeret. Etter litt fram og tilbake med regien kaster Marit seg inn i heiaropet med fornyet kraft, «gønne på fra første»:
– DPS! DPS! DPS! Jeg. Skal. Utredes. På. DPS!
I kveld, som så mange andre kvelder, blir det liv i det gamle laboratoriet, hvor lynspenninger en gang pleide å skytes gjennom kablene. I gatene utenfor venter Hovinbyens hovedgate in spe på sin lynspenning.
– Det er et stort aktivitetsnivå hos oss allerede, og vi benytter området her i Kabelgata og på Økern for øvrig på best mulig måte, sier teaterdirektør Ådne.
– Vi er godt i gang med en transformasjon av området fra industriarbeidsplasser til kunstarbeidsplasser – og begge deler er jo kroppsarbeid.
Nabolagsvert Katrin håper å se bydelen vokse enda tettere sammen framover, slik at bygulvet for alvor får blomstre.
Det som er så gøy med Ulven er at det er en uferdig bydel hvor ingenting er helt satt ennå. Det er så mange muligheter her.
