Ekspert på nabolag
Én ting kan Katrin Schauer si helt sikkert om sin nye jobb på Ulven: Jeg må ut og treffe folk!
Å bygge et nabolag fra bunnen er et tidkrevende puslespill. Først må du kjøpe tomta, så skal det reguleres, planlegges, bygges og selges, og når både infrastrukturen og husene er på plass, gjenstår det viktigste: Å skape et levende nabolag.
Ulven i Oslo er et sånt sted. I løpet av noen år har lager og industri gradvis forsvunnet, og parker, torg og boliger overtatt. Menneskene kom på plass like før sommeren i fjor, da de første husene var innflyttingsklare. Barnehagen, kafeen, Kiwi-butikken er noen av byggesteinene som bidrar til å skape et sted med liv og røre. Men det skader ikke med litt ekstra drahjelp.
Bli bedre kjent med den nye urbane bydelen
– Målet mitt er å finne ut hva folk trenger akkurat her
Katrin Schauer er ekspert på nabolag. Hun kom til Norge fra Tyskland for 16 år siden, og kaller seg selv en «bygulvjente». Bygulvet er den delen av et nabolag som tilhører oss alle, altså butikker, serveringssteder, gallerier, bibliotek, offentlige kontorer og andre servicetilbud på gateplan. Og det er på dette området Schauer skal boltre seg fritt framover, nærmere bestemt på Ulven.
– Målet mitt er å finne ut hva folk trenger akkurat her. Jeg skal rett og slett snakke med folk, sier Schauer.
Schauer har blant annet startet og drevet den populære bydelskafeen Liebling på Grünerløkka, =Kaffe som kombinerer jobbtrening for rusavhengige med kaffebardrift, og St. Pauli Biergarten, en idyllisk uteservering i hagen til Paulus sykehjem, også den på Grünerløkka.
– Det er litt annerledes på Ulven enn på Grünerløkka. Grünerløkka hadde en kultur og et innarbeidet nabolag fra før, sier Schauer. Men det er også likheter.
– I begge tilfeller handler det om at nabolaget må involveres. Bygulv og beboere skal knyttes sammen. På Ulven er det ikke så stort næringsgrunnlag, og da blir stamkundene og nabolaget desto viktigere, sier Schauer.
På Ulven er det lagt til rette for et sosialt nabofellesskap. Menneskene må lokkes ut, det skal ikke være sånn at Ulven er et sted man bare bor, sier Katrin Schauer.
Oppsøker du Ulven til fots er det mye å se og oppdage, som de fargerike gårdsrommene mellom husene. Foto: Anne Valeur.
Målet til Katrin Schaer er å finne ut hva folk trenger. For å få til dette skal hun ut og snakke med disse som bor der.
Nabolagstrend
Ulven har fått kritikk for å fremstå grått og monotont, og kjører du bare forbi ser det kanskje sånn ut. Men kommer du til fots og ser deg litt rundt, er det mye å oppdage. Teaterscenen Kloden, Kulturtårnet og Østre Aker kirke bidrar til at det skjer til på kulturfronten. Kuben videregående trekker til seg ungdommer fra hele byen, og parkene inviterer til lek og rekreasjon.
Gårdsrommene på Ulven fungerer veldig bra, og her er det lagt til rette for et sosialt nabofellesskap. Menneskene må lokkes ut, det skal ikke være sånn at Ulven er et sted man bare bor, sier Schauer.
Bygulv og nabolag er tydelige trender innen byutvikling anno 2023, ikke minst takket være FNs bærekraftsmål og oppmerksomheten rundt betydningen av sosial bærekraft.
– Kanskje går vi mot en større profesjonalisering også av den sosiale dimensjonen av nabolaget, ikke bare den kommersielle. Folk trenger å bli sett. Boligutviklere i dag er mye mer oppmerksomme på at nabolaget må involveres enn man var for bare noen år siden.
Rom for alle
Mange år som selvstendig næringsdrivende har lært Scahuer mye om mennesker, målgrupper og det å finne ut hva som trengs for å skape liv. På Ulven dro hun blant annet i gang julekalender i desember, med alt fra julefilmvisning til konsert og verksted for barn i kunstnerboligen på Ulven. Nabolagshuset kommer også godt med.
– Det består at et stort rom med kjøkken og plass til opp til 50 mennesker. Målet er å tilrettelegge for engasjement blant naboene, og her blir det arrangert både babysang, quizkvelder og jazzkonserter, forteller hun.
Målet med alt er å forbedre nabolaget. Og når man bygger noe sammen, vokser man sammen.
