– Å jobbe med drømmen hver eneste dag er et stort ansvar
Dansen har gitt Ingrid Lorentzen unike opplevelser, som hun nå vil gi videre til eget ballettkompani.
– Å få lov til å danse for barn er en helt fantastisk opplevelse. Alt handler jo om møter mellom mennesker – at det skjer akkurat her og nå, og ikke er noe som er spilt inn. Barna i salen responderer virkelig, og de ærlige tilbakemeldingene kommer rett fra hjertet, sier Ingrid Lorentzen (50) engasjert.
Ballettsjefen har ikke glemt hvordan det var å selv sitte i salen og drømme seg bort.
– Ved å oppleve reaksjonene, blir vi minnet på hvorfor vi gjør det vi gjør. Å jobbe med drømmen hver eneste dag er et stort ansvar.
Som treåring fikk hun sin egen platespiller og én eneste plate – Svanesjøen – som snart var full av hakk etter å ha blitt spilt om og om igjen på pikerommet.
– Jeg danset for meg selv, blant annet i skogen, og det handlet aldri om å opptre. Drivkraften var å få lov til å gå inn i musikken og ha et prosjekt gående.
Først godt oppi tenårene forsto Ingrid for alvor at det var mulig å satse på dansen. Som 16-åring kom hun inn på Statens balletthøgskole, og var fra 1997 ansatt i Nasjonalballetten. Tre år etter ble hun solist, fram til hun i 2012 ble utnevnt som ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett.
– Helt siden jeg var 15–16 år har jeg fått spørsmålet: «Hva skal du gjøre nå?». For meg er det viktig å ha fokus på her og nå, og har aldri tenkt at jeg om tre eller fem år skal være på et bestemt sted. Både som danser, og i tiden etterpå, har jeg vært opptatt av å gjøre det jeg kan, få det beste ut av øyeblikket og bruke alle muligheter som kommer min vei.
– Å se hvordan kropper kan uttrykke seg til musikk treffer en menneskelig nerve, og det er helt fantastisk, sier ballettsjef Ingrid Lorentzen.
– Siden jeg startet så tidlig, har det vært vanskelig å se for meg noe annet enn dansen. Hver dag tenker jeg at det var verdt det, og at dansen har gitt meg så mange muligheter.
Ballettsjefen lar seg inspirere av mennesker som får til ting, er skikkelig gode på sitt felt og har den genuine drivkraften. Og ikke minst folk som ser, og har omtanke for andre.
Påvirkningskraften
Ingrid brenner genuint for å gi samme opplevelsene til andre, som de hun selv har fått oppleve. Som sjef er hun nærværende, og opptatt av danserne sine. Å være sitt ansvar bevisst, og stadig minne seg selv på hvilken påvirkning en som sjef har på andres karriere, mener hun er viktig.
– Det kan være vanskelig å snakke om dette med makt. For selv om man hverken drives eller er opptatt av det, og føler seg som den samme man alltid har vært, er det viktig å tenke over det. Jeg kan nesten miste pusten litt av dette ansvaret. Å være et forbilde, og ta seg tid til å prate, betyr mye for meg.
Hun nøler ikke med å beskrive dansen som et veldig hardt yrke, hvor du aldri er bedre enn din siste forestilling eller prøve. En hverdag hvor formen er ferskvare og skader må håndteres. Smerteterskelen og den mentale biten blir satt på prøve.
– Å skulle bedømme seg selv, og bli bedømt, hver eneste dag og hver eneste time, er ganske tøft, sier 50-åringen.
Likevel ville hun aldri vært foruten alle årene som danser. Rollen som solist kan være både ensom og et stort ansvar, men å være en del av ensemblet og fellesskapet gir opplevelser som lite kan måle seg med senere i livet, mener Ingrid.
– Siden jeg startet så tidlig, har det vært vanskelig å se for meg noe annet enn dansen. Hver dag tenker jeg at det var verdt det, og at dansen har gitt meg så mange muligheter.
Les også: – Jeg vil vise at ballett ikke bare er for hvite
Et levende møte
Et ballettkompani er som et lite mikrokosmos, hvor man får verden inn via 20 forskjellige nasjonaliteter. En gruppe med dansere i veldig ulik livssituasjon, hvor mange har familie, mens andre er unge og håpefulle.
– Det som jo er så fantastisk her i Norge er at man kan ha familie og samtidig kombinere det med dans på profesjonelt nivå. Det er en god og inkluderende stemning, og noe av det første folk som kommer hit sier er: «Alle er så snille». Mange ønsker seg hit. Men, miljøet er en ferskvare, og noe vi kontinuerlig må jobbe med.
Ballettsjefen lar seg inspirere av mennesker som får til ting, er skikkelig gode på sitt felt og har den genuine drivkraften. Og ikke minst folk som ser, og har omtanke for andre.
– Det kan gjøre meg veldig rørt. Det er både vakkert og inspirerende å se folk som bare er gode, og gjør mer enn det som er forventet av dem, som for eksempel alle flotte mennesker som jobber innen helsevesenet.
Hun er opptatt av at kompaniet også i framtiden skal vokse og ha et rikt tilfang og tilbud som treffer bredt. Dette betyr levende kunst og levende møter, men også digitale muligheter for alle dem som ikke har anledning til å sitte i salen.
– Alt passer ikke for alle når det kommer til balletten, og det er ikke alt du vil like. Men, det handler om mangfold og inkludering, og her skal vi fortsette å utvikle oss. Det skal være mulig for alle å nå oss, uavhengig av eventuelle funksjonsvansker. Publikum skal alltid føle seg velkomne hos oss.
