Går som smurt
På ethvert snøføre gjennomføres det mengder med testing for å levere de perfekte skiene til utøverne på kombinertlandslaget. Smøretraileren er nøkkelen til den norske skisuksessen.
Skiene er absolutt overalt. De står linet langs veggene, i stativ plassert i midtgangen og i kasser som ligger på gulvet. Antallet ski som håndteres av de seks arbeiderne på smøretraileren er ikke noe å kimse av.
– På en vanlig testdag er det mellom 70 og 100 ski ute i løypene før vi leverer dem til start. I dagene før et løp har utøverne gjerne fem til syv par ski, som de så kutter ned til to par, forteller smøresjef Oscar Håland.
Det er et komplekst apparat han har ansvar for, med smørebussen som base for den hemmelige sukessoppskriften. Uten den toppteknologiske doningen hadde kombinertlandslaget ikke klart å konkurrerre på det nivået de holder, understreker Håland.
Fra bod til bil
For de kjemper om de gjeveste metallene i hver konkurranse, og da er gode ski helt avgjørende. Men for å levere gode ski trengs det også gode abeidsvilkår, noe smøreteamet ikke alltid har vært bortskjemt med.
– Før stod vi og jobbet i små boder, og da var arbeidsmiljøet et stort problem. Det ble veldig mye støv og damp mens vi holdt på, og produktene var mykere før, slik at det løste seg opp sammen med slimet i halsen og nesa.
Håland utdyper at han eksempelvis kunne begynne å blø neseblod morgenen etter jobb. Det er jo ikke så heldig, men da smøretraileren kom på banen, forsvant de utfordringene.
– Her har vi ventilasjonsanlegg og støvsugere med avtrekk på både smørejern og driller, i tillegg til at vi har en ren avdeling hvor vi kan sitte og spise, forteller han.
I tet teknologisk
Ettersom det er toppidrett i verdensklasse som fasiliteres på smøretraileren, er det mye som holdes hemmelig for konkurrenter og media. Men Håland avslører at de har toppmoderne utstyr i jobben mot den perfekte skismøringen.
– Vi har helt optimale måleinstrumenter for å måle snøtemperatur og snøfukt. Særlig snøfukt er viktig for oss, så vi får mye data på det. Ellers har vi et testsystem hvor de som er ute og tester glir over noen klokker, som gir tider og resultater direkte til PC-ene våre.
Håland forklarer at det er viktig å hele tiden se og vite hva som skjer ute i testløypene, ettersom forholdene kan endre seg raskt.
– Særlig på tampen av sesongen er det store forskjeller i føre, og der er vi kanskje best. Nå er det vanlig vinterføre, mens vi nordmenn er best på vått føre. Det handler alltid om å finne de riktige skia og den riktige skarpheten på slipen. Smørejernene våre er veldig gode.
Mannen bak rattet
Smøretraileren følger kombinertlandslaget til hver konkurranse, og sjåfør Henrik Algarheim har ansvaret for at doningen møter opp på rett sted til rett tid. Det trives han godt med.
– Det beste med å kjøre smøretraileren er miljøet i kombinertgjengen, de er alltid blide og hyggelige. Det er et miljø rundt det her, de er flinke til å inkludere oss sjåfører også.
Han utdyper at det gjør sjåføropplevelsen mer moro, kontra å kjøre fra A til B for å hive av noen varer, slik han ellers gjerne gjør. Algarheim er freelancer og kjører for flere aktører.
Likevel har han rukket å kjøre for Skiforbundet i hele ellever år, noe som har tatt ham til mange rare steder.
Fra Alpene til Autobahnen
– Jeg får reist til steder jeg aldri hadde dratt til om jeg ikke hadde hatt det som jobb, og det er moro. Hvem hadde for eksempel reist til Ruka i Finland, om de ikke hadde noe der å gjøre?
Personlig liker Algarheim å kjøre nede i Alpene, når kombinertlandslaget skal dit for å konkurrere. Å kjøre rundt til småsteder i Norge, Finland og Sverige, henger også høyt.
– Det kjedeligste er derimot å kjøre på Autobahnen i Tyskland, humrer han.
Foruten turer til utlandet, elsker Algarheim å kjøre på landeveiene rundt omkring i Norge.
En blå smøretrailer kjører på en snøkledd åpen landevei over et fjell, med en gul sol som skinner gjennom tåken i bakgrunnen.
På «staur og bæljepost»
Som regel flyr Algarheim hjem under konkurransedagene mens smøretraileren står stille og brukes til prepping av ski. Av og til er han med på hele reisen, og om han da ikke kjører utøverne i minibuss til og fra hotell og konkurransested, står han i løypene og heier på dem.
– Det er det jeg kaller «staur og bæljepost». Jeg har en stemme som bærer godt, så der er jeg ganske så god, meddeler Algarheim.
Ellers prøver han å holde en lav profil når han er med på konkurranser, spesielt når det står på som verst i smøretraileren. Der er pulsen høy, og skiene må leveres i en rasende fart.
– Da venter jeg utenfor til de eventuelt spør om hjelp. Men igjen er kombinertfolka superhyggelige å være på tur med, så det går fint. Det er en utrolig fin gjeng.