– Jeg vil vise at ballett ikke bare er for hvite
Da Shaakir Muhammad var seks år, måtte han bytte ut basket med ballett i fire uker. Etterpå var det ingen vei tilbake. Men når han forteller nordmenn at han danser ballett, er det flere som ber om bevis.
Shaakir Muhammad (24) sitter i kantina i operahuset i Bjørvika i Oslo. Det er langt hjem til bydelen Brooklyn i New York, der han vokste opp med billige matbutikker, spritbutikker og slåsskamper. Kafeene kom senere. Men da Muhammad var seks år, skjedde det noe uventet. Læreren fortalte at gymtimene – i fire uker framover – skulle bestå av ballett.
– Jeg ble fortvilet over at jeg ikke kunne spille basket. Jeg så på ballett som kjedelig og «jentete», forteller han.
Både han og tvillingbroren Naazir elsket å løpe, hoppe og være aktive. Men ballett?
I timene gjorde de som de ble bedt om, uten entusiasme – helt til den siste dagen. Da hadde instruktøren, danseren Lynn Parkerson, invitert noen profesjonelle dansere til å opptre.
En mann gikk på scenen. Han hadde langt, svart hår, rastafletter, hvite tights og en rosa skjorte som avslørte musklene under. Da Shaakir så mannen løpe, hoppe og løfte damer over hodet, bestemte han seg: «Hvis det er sånn ballett ser ut, vil jeg gjøre det». Og én ting til: «Jeg vil bli bedre enn mannen på scenen».
I dag er Muhammad fast ansatt ved Nasjonalballetten. Tvillingbroren jobber ved Houston Ballet i USA.
– Det jeg liker med ballett er at det finnes ingen grenser! Du kan alltid bli bedre, hoppe høyere, strekke kroppen mer ut. Dessuten må du være både elegant og atletisk, legger han til.
– Det vanskeligste ved ballett er å få det til å se rent ut. Du skal lande som en katt. Det krever mye trening, spesielt av små muskler i rumpe og tær.
Forfalsket morens underskrift
Etter ballettkurset på barneskolen fikk han med seg en konvolutt hjem. Han, broren og fem andre hadde fått stipend til ballettundervisning ved Brooklyn Ballet School. Instruktøren mente at de hadde fysikken som skulle til. Moren stod og vasket opp mens hun snakket i telefonen. «Du skal ikke danse ballett,» sa hun bare. Faren var enig.
Det gikk som det gikk. Guttene forfalsket morens underskrift og sa at de hadde skolefritidsordning på ettermiddagene, mens de i stedet tok bussen til ballettskolen. Slik holdt de på i en liten måned før skolen ringte for å invitere foreldrene på en oppvisning.
– Selvfølgelig ble de sinte! Vi var to barn som hadde reist alene rundt i byen. Som seksåring tenker du ikke på de tingene.
Da foreldrene innså at guttene ville danse, uavhengig av hva de mente, godtok de det.
– De oppdro oss til å stå opp for oss selv og gjøre det vi hadde lyst til, uansett hva andre sa. Det foreldrene våre hadde lært oss, falt tilbake på dem selv.
Når Shaakir Muhammad forteller folk at han er ballettdanser, er det mange som ikke tror ham, og vil ha bevis. Men han nekter å vise dem noen video. For som han sier, «hvem ville lyve om noe slikt?»
Småskalarasisme
Etter fire år i Norge har Muhammad funnet seg godt til rette. Men han mener at rasismen lever, også her. Shaakir Muhammad er den eneste svarte danseren ved Nasjonalballetten, og den eneste som må farge skoene sine. Ballettsko er nemlig lettest å finne i lyse fargenyanser.
Når han forteller folk at han er ballettdanser, er det mange som ikke tror ham, og vil ha bevis. Men han nekter å vise dem noen video. For som han sier, «hvem ville lyve om noe slikt?»
– Rasismen virker mer småskala og snill i Norge enn i USA, men dét kan faktisk være verre. Selv opplevde han at enkelte sminkører ikke visste hvordan de skulle sminke et mørkhudet ansikt.
– Da var det flere rundt som sa at jeg ikke skulle føle meg underlegen, at huden min var vakker, at de elsket håret mitt. Det gjorde meg virkelig oppmerksom på at jeg var svart.
Hvis han står på butikken med hettegenser og øretelefoner, kan han føle at han blir sett ned på av folk rundt. Kommer det fram at haner fra New York, våkner interessen.
– Plutselig er jeg en kul svart person fra en stor og kul by. Mange barn rundt Shaakir Muhammad vokste opp uten en far. Selv opplevde han både faren og danseren på barneskolen som rollemodeller, noe han selv også ønsker å være.
– Jeg vil vise at ballett ikke bare er for hvite. Til unge som opplever at de har begrensede muligheter, vil han si følgende:
– Hold hodet høyt. Mange historiske hendelser har satt deg i den posisjonen du er i, men det gir deg bare en enda sterkere vilje til å få et godt liv.
