– Nye roller gir stadig nye utfordringer
Henriette Steenstrup (49) lever drømmen sin hver dag. Noen ganger tenker hun også at hun gjør noe viktig.
Det blir sagt at det bare finnes én Henriette Steenstrup. Kvinnen bak den prisbelønte NRK-serien «Pørni» både skaper, regisserer, spiller og synger. I disse dager har hun en av hovedrollene i musikalen «Annie» på Folketeateret.
– Tror du at noen ser på deg som en superdame?
– Ha, ha! Det er jeg virkelig ikke!
Hun har riktignok en stor arbeidskapasitet, men det kan bli for mye, også for henne, forteller hun.
– Da kjører jeg til feil adresser, trekker meg inn i meg selv og har det ikke så bra.
Verdsetter fellesskapet
Å bli skuespiller var en drøm helt fra hun var liten. Hun husker fascinasjonen av å sitte i en teater- eller kinosal. Lysene ble borte, og så forsvant man inn i en annen verden.
Gjennom en barnehagevenninne fikk hun være en del bak scenen på Torshovteateret. Der så hun voksne plutselig bytte fra det ene til det andre: De som var skumle på scenen, kunne bli til tøysekopper bak scenen.
– Det var helt fantastisk. Jeg så også at det går an å få folk til å le, kjenne på noe.
Da hun selv begynte med skuespill, var det hun likte best, at hun fikk lage noe sammen med andre.
Man blir et slags fotballag som spiller cup og skal komme til finalen. Det er ikke alltid det er slik, men ideelt sett dannes det et bånd nesten uten at man trenger å gjøre noe.
Henriette Steenstrup er fornøyd hvis hun klarer å kombinere komedie med å gjøre noe viktig.
– Utad kan skuespilleryrket kanskje virke litt egoistisk. Men jeg opplever at mange skuespillere ønsker å være med på noe som betyr noe for noen, sier hun.
Hun tror at det å skrive manus har gjort henne enda mer opptatt av mennesker enn skuespilleryrket har gjort.
Spenningen sitter i
I barndommen hadde hun blant annet en liten rolle i «Jul i Skomakergata». Hun beskriver skuespiller Henki Kolstad som akkurat like koselig i virkeligheten som i rollefiguren skomaker Andersen.
Den gangen var replikken hennes bare «takk».
Både i barndommen og som nyutdannet kunne hun bli opprømt av å møte eldre skuespillere.
– Jeg kan fortsatt tenke: «Åh, så kult å få møte deg!» Men de siste par årene har jeg tenkt på at nå er det kanskje litt skummelt for noen å møte meg, også.
Spenningen ved myggprøver, og hvor stort det i starten opplevdes å få gå inn personalinngangen til Nationaltheatret, glemmer hun likevel ikke.
– Jeg tror at det er litt sunt fortsatt å kjenne på de følelsene.
Sjekk ut alle medlemsfordelene innen kultur og teater →
Spanderte godteri på Halloween
Steenstrup beskriver rollen som den fryktinngytende barnehjembestyreren «Miss Hannigan» i «Annie» som en drømmerolle.
– For en skuespiller er det forlokkende å være den som sier det man ikke skal si.
Miss Hannigan er en ekte skurk. Hun hater noe de fleste elsker, nemlig barn, og hun kaller dem de verste ting.
Fordi barna er smartere enn henne, blir Miss Hannigan også en komisk figur som barn helt ned til tre år skal tåle å se på scenen, ifølge teateret.
– Må du kompensere bak scenen når du har en slik rolle?
– Barna i «Annie» skjønner nok at jeg ikke er slik i virkeligheten, men jeg kompenserer litt likevel. Jeg hadde med masse godteri på Halloween!
Henriette Steenstrup har spilt skuespill helt siden hun var liten. – Det er fortsatt gøy, men på en annen måte. Jeg er tryggere på meg selv og vet at jeg får det til, selv om nye roller gir stadig nye utfordringer, sier hun.
Nysgjerrig på mennesker
Miss Hannigan er nokså forskjellig fra den selvoppofrende alenemoren Pernille i «Pørni», en rolle som spilles av Steenstrup og som hun selv skapte da hun skrev serien.
Hun tror at det å skrive manus har gjort henne enda mer opptatt av mennesker enn skuespilleryrket har gjort.
– I jobben med «Pørni» gjorde jeg mye research, for eksempel om hvordan barnevernsystemet fungerer. Jeg ble opptatt av mennesker på et litt nerdete nivå, og mer analyserende, fordi jeg kanskje kan bruke det til noe. Når tre bilister står og tuter på hverandre, kan jeg spørre meg: Hva skjer nå?
Et ansvar for andre
Med «Pørni» ønsket hun å løfte fram det offentlige Norge og menneskene i det. Bak dette lå noen litt «pompøse ambisjoner», som hun sier det.
– Jeg ønsket at folk som jobber med å gjøre livet litt lettere for andre, skulle føle seg sett. Jeg ønsket også å løfte fram det kollektive ansvaret vi har for hverandre, en kvalitet jeg selv er redd skal forsvinne fra det norske samfunnet.
Vi må ikke bli sånn at vi bare tenker på oss selv og våre egne barn.
Hvis hun klarer å kombinere komedie med det å fortelle noe viktig, er Henriette Steenstrup fornøyd.
– Det er ikke alltid jeg får det til i den jobben jeg har. Man blir jo valgt til roller, også. Men det mange av oss i min bransje drømmer om, er jo å få være med å gjøre noe viktig.
