Den sterke stemmen fra Vikersund
En del av minnene er vonde, som feminin gutt på bygda var den kalde skulderen sjeldent langt unna. Nå synger Nils Bech om homofil kjærlighet for hele Norge.
– Du må bare fjerne dette om det ikke gjør seg på trykk, altså, sier Nils Bech og humrer.
Spørsmålet, når skjønte du at du var homofil, hadde knapt rukket å bli ytret før svaret kom i retur:
– Det var første gang jeg så i et pornoblad.
Det er klart et slikt sitat gjør seg på trykk, kanskje like godt som de lettkledde mennene gjorde i bladet Nils Bech tittet i. Han forklarer at åpenbaringen kom overraskende på ham, «Ah, så det er mennene jeg ser på!».
Siden har Nils Bech etablert seg som en av Norges mest kjente skeive artister. Det er en rolle han tar på alvor.
Savnet å se skeive artister
Hvordan skal han beskrive musikken sin, Nils Bech er usikker. Litt jazz, litt samtidsmusikk, litt pop, litt elektronika. Han forteller at han er glad i en blanding av det organiske og det elektroniske, når saksofonen møter synthen. Selv synger Bech ofte i lyse falsettoner, gjerne om mørke tema.
– Det er en sterk overvekt av triste kjærlighetssanger. Jeg skriver nesten alltid med utgangspunkt i mitt eget liv. Derfor er det kjekt å nå jobbe med Peter Pan, å få skrive sangtekster med utgangspunkt i noen andres historie.
Nils Bech har ansvaret for all musikken i Peter Pan. Han bruker en del av sine gamle sanger som han skriver om teksten på, i tillegg til å lage noen helt nye sanger.
Bech utdyper at det hjelper at han faktisk kjenner seg igjen i stykket, fra da han var ung og selv lengtet etter kjærlighet og tilhørighet, usikker på hvem han egentlig var. Akkurat som Peter Pan i denne versjonen av eventyret.
– I jobben med dette har jeg også kjent på en glede over hvordan livet mitt faktisk ble, tilføyer Nils Bech.
At han ellers i musikken bruker av seg selv, er et bevisst valg. Han påpeker at det er utrolig mange flinke sangere der ute, sangere som er mye flinkere enn ham selv. «Hvorfor skal jeg da ta den plassen på scenen?», funderte Bech lenge.
Hva er det jeg har å komme med? Jo, jeg har meg selv. Og jeg savnet å se andre skeive artister på scenen. Så da tenkte jeg, jeg kan lage sanger om homofil kjærlighet.
Nils Bech
Det er et tema som har vært viktig for Bech helt siden oppveksten på vesle Vikersund.
Les også: Kjersti Horn er ny teatersjef på Det Norske Teatret
Store følelser på et lite sted
Nils Bech vil aldri tilbake igjen til «bøgda», klemt mellom Hokksund, Hønefoss og Kongsberg. Som liten opplevde han mye utenforskap og mobbing. Bech var annerledes i den forstand at han var en feminin gutt, han husker å ha blitt kalt «jævla homo» lenge før han i det hele tatt hadde tenkt tanken selv.
– Særlig fra tiårsalderen var det mye mobbing, og da drømte jeg meg bort. Mobbingen var heldigivs kun verbal, for jeg var obs på å unngå situasjoner hvor det kunne eskalere til noe mer.
Bech droppet for eksempel å gå på avslutningsfesten på ungdomsskolen, selv om han hadde en trygg og god vennegjeng der. De eldre guttene var ikke like greie, og Bech hadde blitt forsiktig etter ulike verbale angrep.
Mobbingen satt også lenge i kroppen. Først da han var i slutten av tyveårene, merket han at det ikke kostet noe ekstra å gå på matbutikken når han var på besøk hjemme i Vikersund.
Nils Bech var lenge redd for å bli iakttatt, han kjente på en følelse av å være liten og sårbar. Da var det godt å ha et unikt og tett bånd til musikken.
Nils Bech bruker musikken til å tale en viktig sak, både om identitet, usikkerhet og legning.
– Jeg hadde aldri hørt en kjærlighetsduett mellom to menn før. Det synes jeg er trist, for tenk på de som sitter på gutterommet og lurer på om de er homofile.
– Jeg lager slike duetter for at de skal ha noe å kunne identifisere seg med. Målet var å få slike sanger listet på radioen, å nå mange, og det har jeg heldigvis klart.
– Hvis jeg ikke skal synge, hva skal jeg da?
– Sang og musikk er det eneste som har vært fast i livet mitt, det eneste ingen kunne ta fra meg. Det var det jeg var flink til. Da jeg var ni begynte jeg å ta sangtimer, jeg var allerede da sikker på at jeg skulle bli artist.
Men selv om syngingen sto hjertet nært, skulle det ta lang tid før Bech for alvor fikk forfølge drømmen. Han hadde gått musikklinja på St. Hallvard videregående skole og ville bli operasanger.
Målet var å komme inn på musikkhøyskolen, men jeg strøk på både teori og gehør. Og da jeg søkte på nytt året etter videregående, hadde jeg oppdaget en helt ny verden i Oslo.
Nils Bech hadde på dette tidspunktet kommet ut av skapet, fått seg en vennegjeng på kunstakademiet og var ute og levde livet. Terpingen på det han måtte jobbe med for å realisere sangdrømmen, uteble.
– Det var så mye annet spennende, så jeg ville det ikke nok. Men jeg vendte alltid tilbake til musikken. Da vennene mine begynte å åpne kunstutstillinger sang jeg ofte på åpningene. For jeg tenkte, hvis jeg ikke skal synge, hva skal jeg gjøre da?
Se alle OBOS-fordeler innen kunst og teater
Stolte øyeblikk
Syngingen på kunstgalleriene ga mersmak. Nils Bech tenkte på å begynne å skrive låtene selv, og som 26-åring var den første av dem et faktum. Artistkarrieren var offisielt i gang.
Noen år senere, i 2010, ga han ut sitt debutalbum Look Back, før gjennombruddet kom i 2012.
– Da ga jeg ut mitt andre album, Look Inside. Det fikk helt voldsomt gode anmeldelser, så den natten gikk jeg gatelangs til ulike bensinstasjoner for å lese anmeldelsene i avisene.
Sang og musikk er det eneste som har vært fast i livet mitt, det eneste ingen kunne ta fra meg.
Nils Bech
Siden har Bech blitt et stort navn i musikkbransjen. Han ble for alvor kjent etter NRK-serien Skam, hvor hans versjon av O helga natt ble spilt for et trollbundet publikum over det ganske land.
Det viktige budskapet hans har truffet en nerve hos anmeldere så vel som lyttere. Kanskje får de mer å juble for når Nils Bech skal presentere sitt neste album i Operaen den 22 september.
Totalt har han gitt ut seks album og drøssevis med singler. Det har ført til flere Spellemannspris-nominasjoner, og et karrierehøydepunkt med opptreden for Kongen og Dronningen.
– Jeg skrev en låt til gullbryllupet deres, kalt Thank you. Det var viktig for meg å få uttrykke kjærligheten min i domkirka, foran alle disse viktige menneskene. Harald og Sonja var forlova i syv år før de fikk gifte seg, så det er en fin parallell der. De har måttet kjempe for kjærligheten, akkurat som oss homofile.
