– Egentlig hadde jeg aldri noen plan B
Å jobbe fulltid med sang, dans og musikk var lenge en tanke som ikke en gang streifet skuespiller Catharina Vu (28). Men ett år på folkehøyskole skulle få stor betydning.
– Jeg blir så utrolig inspirert og fascinert av mennesker som sprer god energi, tør å gi av seg selv og ikke er redde for å ta sin plass på hvilken arena det måtte være, for da våger jeg også å ta min egen, sier Catharina Vu engasjert.
Det koselige hjemmet i Stavanger, hvor hun vokste opp med sine foreldre og to søsken, var gjennom hele barndommen preget av musikk og sang. Som aktive medlemmer i den katolske kirken var familien på fire med på å sette opp ulike musikalske stykker. Her fikk barna stort spillerom og muligheten til å slippe fantasien løs.
– Da jeg ble litt eldre fikk jeg vite at pappa, som arbeidet som kokk, innerst inne alltid hadde gått med et ønske om å bli artist. Dessverre våget han ikke å satse på det han virkelig brant for, fordi han følte usikkerheten var for stor.
Selv så Catharina i mange år på musikken, sangen og dansen som en ren hobby. Tanken om at det kunne være mulig å jobbe med dette på fulltid streifet henne ikke engang. Heller ikke da hun gikk på linjen for musikk, dans og drama på videregående.
– Jeg husker at jeg på barneskolen fikk se «Heksene» av Roald Dahl på teater, ble fullstendig trollbundet og tenkte: «På en slik scene skal jeg også stå en gang i framtiden». Teateruniverset var for meg helt magisk. Så kanskje sa underbevisstheten min meg likevel at dette var noe jeg skulle gå for, smiler 28-åringen.
– Som barn elsket jeg å dikte opp historier og fortellinger, og kunne drømme meg bort i en helt annen verden, forteller Catharina Vu.
Å stå på scenen gir Catharina en deilig energi, inspirasjon og følelse av mestring. Det er ikke noe annet sted hun heller ønsker å være.
Med foreldre og besteforeldre som har opplevd Vietnam-krigen, er Miss Saigon en fortelling som berører Catharina.
Den viktige støtten
Ett år på folkehøyskole skulle få stor betydning, gi henne større tro på seg selv og ferdighetene sine, og være en døråpner til den «verden» hun i dag befinner seg i.
Da rektor ved skolen fikk se en annonse hvor Det Multinorske – et samarbeid mellom Det Norske Teatret og Nord Universitet – søkte studenter med familiebakgrunn utenfor Europa til en bachelorgrad innen skuespill, oppfordret han Catharina til å søke.
Hun bestemte seg raskt for å ta utfordringen på strak arm. Hun kjente på et brennende engasjement og en sterk motivasjon for å lykkes.
– Da jeg etter et par runder med audition fikk en tekstmelding med beskjed om å møte opp på kontoret til teatersjefen, kjentes det nesten helt uvirkelig. Å bli ønsket velkommen som én av seks studenter var både rart og gøy på samme tid, og jeg hadde en sprudlende følelse i hele kroppen. Nå skulle jeg virkelig satse, og få lov til å holde på med det jeg elsker!
– Heldigvis fikk jeg god støtte i valget mitt av familie og nære venner. De ga alle tydelig uttrykk for at de var stolte av meg, og syntes jeg var modig som valgte å følge mine egne drømmer, tross usikkerheten rundt hvordan dette ville komme til å gå. Egentlig hadde jeg aldri noen plan B.
Les også kulturportrettet med Live Nelvik
– Jeg er beæret over å bli gitt denne muligheten
Da hun fikk beskjed om at hovedrollen som «Kim» i musikalen «Miss Saigon» på Folketeateret var hennes, måtte Catharina klype seg selv i armen.
I musikalen forelsker den unge vietnamesiske Kim seg i en amerikansk soldat. Med foreldre og besteforeldre som har opplevd Vietnam-krigen, og kom til Norge som båtflyktninger på 1970-tallet, er dette en fortelling som berører henne og som hun lenge har hatt et sterkt ønske om å få lov til å formidle.
– Jeg er beæret over å bli gitt denne muligheten. Gjennom mine forfedre er blodet mitt en del av denne historien, og noe som påvirker meg som person. Det handler ikke først og fremst om hvor ille krigen var, men at vi må huske hva en krig kan gjøre med oss mennesker. Og ikke minst det å bære på et håp, og kjærligheten vi har for hverandre.
Det er ikke noe annet sted enn på scenen Catharina ønsker å være. Ved å våge å være leken, undrende, by på seg selv og være en som spiller andre gode, håper hun å kunne bidra til å gi publikum en gnist – og la seg inspirere til å gå for den drømmen de selv bærer på i livet.
– Forhåpentlig vil også noen der ute med samme bakgrunn som meg kjenne seg igjen og våge å si høyt til seg selv: Alt er mulig bare du går inn for det med hjertet ditt. Her kan jeg også stå!
