Et vevd liv
Da Marit flyttet i ny leilighet, var kravet to soverom. Et lite til seg selv og et stort til flatveven. Det fant hun i Sandsliåsen.
I over 50 år bodde formingslæreren Marit Reigstad (80) i et lite hus på Landås i Bergen. Huset var gammelt, hagen var stor, men det slitsomme vedlikeholdet var større enn gleden over god plass.
– Jeg trivdes i hagen, men det ble for mye. Jeg ville bruke livet mitt til andre ting, så jeg fant ut at jeg måtte flytte. Det måtte bli i nærheten av offentlig transport, slik at jeg lett kunne komme meg til sentrum og aktivitetene der, sier Marit.
Landsbyen ved Bybanen
Det er som om en liten landsby har vokst fram på den vesle åskammen i Fana. Siden 2016 har 15 nye blokker, innrammet av furuskog og med idylliske Håvardstunvatnet like nedenfor, fått nye beboere. En av dem er Marit, som flyttet inn for tre år siden i prosjektet Sandsliåsen.
– Jeg falt for teglsteinsveggene, som gjorde at prosjektet virket varmere enn andre. Og for altanen, som ikke har innsyn – selv om den er i første etasje. Og så er det trivelig med naturen og furutrærne rundt, sier 80-åringen.
Marit Reigstad (80) bruker det største soverommet i leiligheten på Sandsliåsen til veving. – Jeg må ha 20 sjal klare til hvert marked.
Fornøyde kunder
I disse dager er det siste innspurt på Sandsliåsen, et OBOS-prosjekt som har vært nominert til Bergen kommunes arkitekturpris. Når de siste fire blokkene i år står klare for innflytting, har 288 mindre og større leiligheter vokst fram i skogholtet.
– Leilighetene konkurrerer med flere prosjekter i området. Kundene går gjerne hele runden, før de kommer tilbake til oss. Flere har sagt at det er her de får mest for pengene, sier prosjektleder Roger Wilhelmsen Wiksnes i OBOS Nye Hjem. Han mener det er flere årsaker til at beboerne lar seg begeistre.
– En årsak er de naturskjønne omgivelsene, med uteområder like utenfor døren. I tillegg ligger boligene sentralt på Sandsli, like ved bybanestopp og arbeidsplasser. Det er kort vei til Lagunen, og bare åtte minutter med Bybanen til Flesland, sier han. I tillegg trekker han fram materialkvalitetene.
– Vi har brukt mye teglstein, som er et naturlig materiale. Det er holdbart og mer eksklusivt enn fasadeplater, sier Wiksnes.
Han trekker også fram at Sandsliåsen er en tunbebyggelse, med få leiligheter i hvert bygg, og god plass mellom byggene.
– Alle har sin egen inngang. Det setter mange pris på, ikke minst dem som kommer fra enebolig!
Søvnløst soverom
Reigstads leilighet ser ut ser ut som om den er tatt ut fra et interiørblad. På de okerbrune veggene henger billedkunst, broderier og tekstiler – noen av dem har hun laget selv.
Hun hadde klare krav. I tillegg til en skikkelig altan, der grønne planter kunne kompensere for mangel av hage, måtte leiligheten ha to soverom.
Et lite der hun selv skulle sove. Og et stort, der ingen noensinne har glidd inn i drømmeland. Rommet eies nemlig av en ruvende, svensk flatvev.
– Veven har fulgt meg i nærmere 40 år. Det var helt vesentlig å få plass til den, sier hun.
Den røslige treinstallasjonen ble merket med tall og bokstaver, demontert på Landås, og møysommelig skrudd sammen igjen på 14 kvadratmeter i Fana.
Gammel teknikk
Med matematisk presisjon knyttes et svimlende antall tråder i ulike farger sammen, i en stor installasjon som beslaglegger mesteparten av rommet. Veven er modernisert med et skaftstyringssystem koblet opp mot en PC, som styrer de kompliserte mønstrene. Tidligere brukte hun 16 ulike pedaler for å styre riktig tråd til riktig sted. Nå trengs kun én pedal til å løfte og senke skaftene.
– Jeg er heldig som fortsatt får være kreativ og jobbe med farger. Veven gir livet innhold og utfordringer.
Marit er i full gang med å veve sjal som hun selger på markeder i Bergen og Oslo.
– Jeg bør ha 20 sjal klare til hvert marked, så det blir travelt i perioder.
Kjøkkenrotets redning
Siden leiligheten er nybygg, kunne Marit tilpasse den til eget ønske i forkant. Hun kikket på plantegningene og tenkte at åpen løsning med kjøkkenøy ikke var for henne. I stedet fikk hun opp en liten vegg mellom stue og kjøkken. Litt fordi hun tenkte at denne veggen var et perfekt sted å ha TV-en, men mest fordi hun kan slappe av i stua uten å bli plaget hvis ikke alt er strøkent på kjøkkenet.
Men savner hun det gamle huset på Landås, der hun bodde i over 50 år?
– Jeg har ikke savnet det et sekund. Å flytte hit har vært en lettelse.
