– De som er opptatt av arkitektur, er opptatt av all arkitektur
Både folket og framtiden legger føringer for arkitekturen, og engasjementet koker. De fleste er enige om at vi må bygge bærekraftig og skape gode liv mellom husene. Hva som er stygt og pent, blir vi ikke enige om.
– Det er tydelig at vi traff en nerve, sier arkitekt Kristian Hoff-Andersen.
Han er leder for Arkitekturopprøret, en bevegelse som ønsker at nybygg og steder skal kunne bygges med tradisjonsorientert arkitektur.
– Folk er provoserte over at omgivelsene deres er preget av så få vakre, klassiske bygninger, og så mange moderne, fremmedgjørende bygg som ikke passer inn, mener Kristian.
Stygt og pent
Arkitekturopprøret ønsker nybygg i menneskelig målestokk, hvor hus i samme kvartal og gate danner en helhet.
De har blitt kritisert for å være tilbakeskuende og for opptatt av fasader, men de har også fått honnør for å skape bevisstgjøring blant arkitekter, utbyggere og politikere, samt for å reise en bred debatt blant «folk flest».
Jeg tror på å lage gode gater og å bygge kvartaler der alle elementer hviler på hverandre, med bygninger som lander solid på bakken og strekker seg mot himmelen.
arkitekt Kristian Hoff-Andersen
– Jeg tror vi kunne ha bygget en bydel med klassiske bygninger og kvartaler hvor som helst, og folk ville ha kjøpt bolig der, sier Kristian Hoff-Andersen i Arkitekturopprøret.
– Som arkitektstudent ble jeg fortalt at det ikke gikk an å bygge tradisjonelt og klassisk i dag, men så fikk jeg se en rekke beviser på det motsatte, sier han.
En studie gjennomført ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2020, viste at stedene som er preget av tradisjonell arkitektur ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.
På spørsmål om fortidens arkitektur er framtiden, svarer Hoff-Andersen et ubetinget ja, og trekker fram klassisk kvartalsbebyggelse som en del av løsningen.
Han er tydelig på hva han ønsker seg mer av:
– Kvartaler med skjermede gårdsrom som er delt opp i fasader med variasjon i ulike farger og uttrykk, og der rolige fellesområder skjermer barn og voksne fra trafikk og blikk fra forbipasserende.
Selv bor han i en klassisk bygård på Klosterenga i Gamlebyen.
Variasjon og mangfold
Men vil «folk flest» virkelig bare ha klassisk arkitektur?
En undersøkelse utført av Respons Analyse konkluderte med at 59 prosent av de spurte vil ha både klassisk og moderne arkitektur.
Nettopp «variasjon» er et ord som går igjen i arkitekturdebatten, både når det gjelder skalaer, farger og materialer.
Arkitekturidealene har endret seg med tiden, og alle epoker setter sine tidstypiske preg.
Det forteller arkitekt og prosjektutvikler Wenche Engseth, som har arbeidet i OBOS i 13 år.
– Vi har bygget boliger i mange tiår, så jeg vi si at det typiske for OBOS-arkitekturen er at den er mangfoldig.
OBOS sitt første bygg «Etterstadslottet», baserer seg på nyklassisistisk stil og sto ferdig i 1931.
Engseth er opptatt av variasjon, gode nabolag og stedstilpasning, og ikke om det som bygges er moderne eller tradisjonelt.
– OBOS arbeider i mange byer, og det er stor variasjon mellom hvordan vi bygger i Ålesund og på Ulven i Oslo. Stedstilpasning er viktig for oss. Ulike prosjekter har ulik arkitektur.
– Hva er god arkitektur for OBOS?
– God OBOS-arkitektur er å lage bomiljøer til medlemmene, med en egen identitet, og farger og materialer innen økonomisk forsvarlige rammer.
Arkitekturen er både det store og det lille, og den skal ta hensyn til både det kunstneriske, tekniske og økonomiske.
Wenche Engseth
Miljø og bærekraft
Engseth synes at Arkitekturopprørets søkelys på materialitet er interessant, og ønsker seg mer tegl i boligprosjektene, slik som på Nansenløkka på Fornebu. Der brukes det også ombrukstegl på en del av prosjektet.
– Sosial bærekraft med ulike typer felleslokaler og fokus på deleløsninger er viktige for identiteten i prosjektet. Arkitekturen er moderne med innslag av elementer fra klassisk arkitektur.
Hun tror at arkitekturen vil stå seg over tid.
– Jeg er opptatt av at OBOS skal bygge solide bygninger, og boliger med god bokvalitet – fordi det er bærekraftig, og jeg bryr meg om å spare de ti centimeterne her og de ti centimeterne der.
– Vi må bruke kvadratmeterne på best mulig måte slik at vi ikke bygger flere kvadratmeter enn vi trenger, både med hensyn til klimaavtrykket og prislappen.
Borettslaget Casinetto ble bygget av OBOS tidlig på 1980-tallet. De gule og oransje blokkene med pulttak har svalganger og tun, og er ifølge Wenche Engseth et eksempel på et godt nabolag.
Moderne eller klassisk? Debatten om arkitektur har skapt et stort engasjement som både arkitekter, utbyggere og politikere ønsker velkommen.
I dag skjer mye av byutviklingen gjennom transformasjon av gamle industriområder. Mange utbyggere har fått kritikk for å bygge for høyt, for tett og for å glemme arkitekturen mellom husene.
– Lar OBOS seg påvirke av kritikk og innspill?
– Ja, det synes jeg. OBOS er opptatt av medvirkning og tilbakemelding fra medlemmene våre for å kunne innovere, og tilpasse oss hva som etterspørres.
– Undersøkelser viser at folk trives med klassisk arkitektur. Vil OBOS bygge noe som imøtekommer noen av prinsippene for dette? Blir det kvartaler, ornamenter og buer i framtiden?
– Vi kan ikke bygge klassisk arkitektur tilsvarende det som ble bygget for mer enn 100 år siden. I dag har vi andre byggemetoder og myndighetskrav, men vi kan arbeide mer med farger, materialitet og la oss inspirere til bedre detaljering.
I dag skjer mye av byutviklingen gjennom transformasjon av gamle industriområder. Mange utbyggere har fått kritikk for å bygge for høyt, for tett og for å glemme arkitekturen mellom husene.
Vern og utvikling
Oslo trenger boliger, og med et stadig mindre areal som kan bygges ut, er det duket for tøffe prioriteringer.
– Opptil 80-90 prosent av alle innbyggere som finnes på denne jorden, vil bo i byer om 50 eller 100 år, forteller statsviter Erling Dokk Holm.
Han har en doktorgrad i urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og mener at mye av det som bygges er bra, men ikke bra nok.
– Sosial kapital som handler mye om ensomhet og fornemmelsen av å ikke ha mennesker rundt seg. Gode bomiljøer kan løses gjennom arkitektur med gode planløsninger, grep og proporsjoner, både inne og ute.
Han og løfter fram en idé:
Hva med å tegne uteområdene først og bygningene etterpå? En radikal tanke, kanskje, men det er viktig å skape en helhet og en harmoni mellom bygningene og omgivelsene.
Erling Dokk Holm synes det er flott at så mange bryr seg om arkitektur, men han synes fokuset på fasader blir for enkelt. Det er mye mer enn utseendet som avgjør god kvalitet.
– Alle mennesker er omgitt av arkitektur og byplangrep til enhver tid. De som er opptatt av arkitektur, er opptatt av all arkitektur. Det handler om kvalitet, ikke om stil, eller hva som er stygt og pent, sier Erling Dokk Holm.
– God arkitektur må være et virkemiddel for å skape en bedre by, og det handler om mer enn fasader.
Nansenløkka på Fornebu har fått positive tilbakemeldinger for sin byggestil. Her bygges flere av prosjektene med teglstein, skråtak, buer og sprosser i vinduene.
