Fant roen med pendlertilværelsen
Da Stine og Martin flyttet fra Oslo til Hamar-området ante de ikke hvordan pendlerlivet skulle bli. Ett år senere er begge overrasket over hvor bra det faktisk har gått.
Like utenfor togvinduet suser trærne forbi. De beveger seg i et voldsomt tempo mot den saktegående bakgrunnen.
Stine Haslestad Gundersen nyter utsikten, den er noe av det hun liker best med pendlerturen mellom Oslo og Hamar. Toget tøffer henne og samboer Martin Svartnes over landskapet, han beskriver ferden som «smooth».
De plages ikke av at reiseveien til jobb er hakket lenger enn det meglerne kaller «tøffelavstand». Tvert imot.
Det funker egentlig veldig bra. Når vi setter oss på toget om morgenen jobber vi hele veien inn til Oslo. Da har vi allerede unnagjort en times arbeid før vi kommer på jobb, forteller Stine.
På hjemveien slapper de derimot av på den sceniske returen til Hamar. Slik har Stine og Martin holdt på i snart ett år, en hverdag i pendling mellom arbeidsplassen og hjemmet deres i OBOS Block Watne-prosjektet Sandviksløkka.
Så langt er paret storfornøyd, glade for at de flyttet ut av hovedstaden og lot jobben bli værende.
Blant den travle folkemengden på Oslo S venter Stine og Martin på toget som skal ta dem hjem til rolige Ottestad.
Fredelige hjemtrakter
Fra perrongen på Hamar togstasjon venter ti nye minutter i bil før Stine og Martin endelig er hjemme. Sandviksløkka, som hjemstedet deres heter, ligger på Ottestad i Stange kommune, et halvlangt steinkast unna Hamar sentrum. Der bor de fredelig til i et toppmoderne rekkehus.
Selv om prosjektet ikke er ferdig ennå – OBOS Block Watne holder på å bygge et helt nytt nabolag der – hviler det en fin ro over stedet. Her er det mulig å få hvilepuls.
Bli bedre kjent med Sandviksløkka og det flotte nærområdet
– Det er veldig deilig å kunne bo landlig og jobbe urbant, innleder Martin, vel hjemme på «landet».
Området er unektelig en kontrast fra Oslos myldrende arbeidsliv. Martin jobber i barnehage- og utdanningsavdelingen hos Statsforvalteren, midt i tjukkeste Oslo på St. Hanshaugen.
– Det er luksus å våkne til fuglekvitter og grønne trær ute. Og så drar du på jobb og får den urbane følelsen. Når du kommer hjem igjen er det helt rolig. Det var det første som slo oss, at det var en veldig behagelig følelse.
Stine nikker bekreftende. Hun setter pris på det tydelige skillet mellom arbeid og fritid. Idet de går av toget på Hamar er plikter og arbeidsoppgaver lagt bak dem, å komme hjem markerer nå ekstra tydelig at det er tid for fri.
Slik ser gjerne en morgen ut hos Stine og Martin. En rolig stund i hagen etter tur med hunden Joa, som naturligvis får lov å være midtpunktet.
Fra soverommet i andreetasjen har de flott utsikt over Mjøsa. For Stine var det nærmest et krav, hun beskriver selv å ha en fascinasjon og forkjærlighet for havutsikt.
Men hva med stakkar Joa? Når Stine og Martin er på jobb kommer snille besteforeldre og lufter den selskapssyke hunden.
Leiligheten strekker seg over tre etasjer, med en sentral trappeoppgang. Opprinnelig var spilene av stål, men Stine og Martin gjorde et tilvalg i tre.
TV-stuen er innredet i duse farger, og er plassen Stine og Martin trekker seg tilbake til etter en lang dag. TV-en er akkurat utenfor bildet på den blå TV-benken.
Favorittrommet i rekkehuset er den åpne spisestuen, med et spisebord som gir Stine og Martin en heller fin utsikt. I horisonten kan de skimte vakre Mjøsa.
Om vinteren kan det bli ganske så bitende kaldt på Ottestad, og da er Stine og Martin glad for den moderne peisen som fulgte med rekkehuset.
Lengre reisevei ikke et problem
Men så, tusenkronersspørsmålet: Er det ikke voldsomt mye styr med pendlingen? Til Stine og Martins store overraskelse, er svaret så langt: Ikke i det hele tatt. En pendlermorgen er ikke så ulik andre morgener, ifølge Stine selv.
– I dag, når vi begge to var inne på kontoret, sto vi opp i sekstiden. Det er jo ikke noe unaturlig klokkeslett egentlig. Da har vi ganske god tid, hvor vi blant annet går oss en liten luftetur med hunden. Så kjører vi hjemmefra omtrent ti på syv, og tar toget fra Hamar tolv over syv. Selve togturen tar omtrent 1 time og 20 minutter, så vi er begge på kontoret innen klokka ni.
Stine bruker med andre ord to timer fra hun forlater dørstokken til hun sitter ved pulten på Skøyen. Hun jobber som People Business Partner i Kredinor, og kan gå av toget omtrent ved inngangsdøra til kontoret.
Les også: Jack og Martine fant roen ved å flytte ut av Oslo og pendle inn til jobben
Når Stine og Martin er klare om morgenen vil Joa gjerne følge med. Det får han dessverre ikke lov til, og må pent vente hjemme mens de kjører avgårde.
På vei til jobb veksler Stine og Martin på å jobbe og slappe av. Uavhengig av hva de bedriver tiden med er de enige om at togturen er deilig.
Stine tar seg naturligvis noen øyeblikk til å beundre Mjøsa på veien, en utsikt hun setter veldig stor pris på.
Både hun og Martin er klar på at det er en del av suksessoppskriften bak pendlerlivet, å kun ha én etappe med reising. Når de går av toget i Oslo er de så og si framme, begge har gangavstand til jobben.
Det er et lite tips da, til noen som vurderer å pendle. Vi opplever det som en stor fordel å ikke måtte pendle mer når vi kommer inn til Oslo. Én lengre tur går fint, to omganger med reising hadde derimot vært litt kjipt.
Frister det å bo i rolige omgivelser? Sjekk ut boligene vi bygger i pendleravstand fra Oslo
En gledelig overgang
Verken Stine eller Martin hadde erfaring med pendling tidligere, de er lettet over at overgangen til pendlerlivet gikk så bra som det gjorde. Det var et stort valg å flytte ut fra Oslo for ett år siden, men de har ikke angret et sekund siden.
– Koronatiden i Oslo tok litt knekken på oss, det begynte å føles for trangt i byen. Vi kjente at vi ville ut og nærmere familien, ettersom jeg er fra Hamar-området, forteller Martin.
Funnet av rekkehuset på Sandviksløkka føltes derfor som en «perfect match», utdyper han. Siden boligen deres fortsatt ikke var ferdigstilt da de kjøpte, måtte de vente en stund med selve flyttingen.
Ifølge Martin er spisestuen, med den åpne løsningen mellom kjøkken og spisebord, stedet de best liker å tilbringe tid sammen.
– Vi kjøpte rekkehuset tidlig i 2022, men flyttet ikke inn før sommeren 2023. Vi fikk derfor god tid til å gjøre oss ferdig med Oslo, og her trives vi bare bedre og bedre. Vi må klype oss i armen over hvor bra det faktisk ble, forklarer Stine, før Martin skyter inn nok et argument for flyttingen til «landet»:
Boligprisene.
Oslo er, som de fleste har fått med seg, rimelig dyrt. Ottestad utenfor Hamar derimot, er vesentlig snillere der.
– Vi får mye mer igjen for pengene ved å bo her ute. Nå har vi 160 kvadratmeter å boltre oss på, og det hadde vi ikke fått i Oslo. I tillegg er ting her helt nytt, og av en gjennomgående god standard, forteller Martin om OBOS Black Watne Sandviksløkka.
De ekstra utgiftene som er tilknyttet togreisene til og fra Oslo, er derfor en pris de er mer enn villig til å betale. Å våkne hver dag til fuglekvitter, og så å kunne trekke seg tilbake på kvelden til liknende melodier, er belønning nok i seg selv.
