– Et eksempel på hvordan vi skal bygge i framtiden
OBOS har høye ambisjoner om gjenbruk og ombruk i framtidens boligbygging. I Bergen blir et gammelt bygg demontert før det bygges opp igjen, med en høy andel gamle materialer og produkter.
– For å si det på en veldig enkel måte, så demonterer vi bygget ved å fjerne materialene i motsatt rekkefølge enn når vi bygger, forteller anleggsleder Kjetil Eide i LAB Entreprenør.
Det er en solfylt formiddag ved Nøstebukten i Bergen. Det historiske området blir omtalt som Bergens indrefilet, og var tidligere preget av næringsliv og industri.
Nå blir det utviklet boliger, torg og kaipromenade her. De gamle smauene, som i dag stopper i Nøstegaten, skal fortsette mellom bygningene og ut mot sjøen. Boligprosjektet «Nøstebukten Brygge» skal stå ferdig med 96 boliger i 2027, men først skal et gammelt bygg demonteres og plukkes ned – bit for bit.
Nøstebukten Brygge blir lavere enn dagens bygg og vil gi mer sol og himmel til byggene rundt.
Nøstebukten Brygge skal bestå av tre bygg. Prosjektet er på en av de beste sjøtomtene i Bergen. Fasadene får historiske farger.
Høye klimaambisjoner
– Det som er spesielt med dette boligprosjektet er særlig to ting: Den fantastiske beliggenheten så sentralt ved sjøen og de høye ambisjonene for ombruk. Vi har satt oss et mål om å ombruke 70 prosent av materialene fra det opprinnelige bygget, forteller Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i OBOS.
Mesteparten av materialene som skal ombrukes er trevirke, tegl, fasadeplater og isolasjon, men også mange andre mindre bygningsmaterialer skal få nye liv.
Blant annet skal de opprinnelige gulvbordene bli bearbeidet og brukes til utvendig kledning på de nye byggene og deretter males i historiske farger. Materialene skal ombrukes både her på Nøstet og i andre prosjekter i nærheten.
– Bærekraftselementet er avgjørende for at vi gjør dette, og målet er en betydelig reduksjon i CO2-utslipp, forteller Nerheim.
Hun legger ikke skjul på at hun er stolt over hva OBOS og samarbeidspartnerne er i ferd med å få til.
Bygg- og eiendomsbransjen er fortsatt litt umoden på dette området, men vi forsøker å flytte noen grenser og strekke oss for å dytte bransjen framover. Vi har derfor vært søkende og åpne for samarbeid for å kunne trekke på alle de gode ressursene som er tilgjengelige. Nøstebukten Brygge skal være et eksempel på hvordan vi skal bygge i framtiden.
Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i OBOS
Forbilde for framtiden
Samarbeid er nøkkelen for å kunne lykkes med det ambisiøse ombruksmålet for prosjektet. Foruten LAB Entreprenør, er også Sintef, NTNU, Klimabygg og innovasjonsprogrammet FutureBuilt blant samarbeidspartnerne.
Nøstebukten Brygge har inngått intensjonsavtale med FutureBuilt om å bli et såkalt forbildeprosjekt. Det betyr at prosjektet «overoppfyller FNs bærekraftmål og Paris-avtalen, og kutter klimagassutslipp med minst 50 prosent i forhold til vanlig praksis». Forbildeprosjektene skal oppfylle en rekke kvalitetskriterier som er sentrale for utviklingen av den bærekraftige byen.
Les også: FutureBuilt-prosjektet på Nansenløkka
Demonterer og bygger
Det gamle bygget som nå blir demontert på Nøstet, huset en gang en skifer- og trevarehandel. Dette var også hovedkvarteret til TV2 fram til 2017. Med andre ord et bygg med historie som ikke bare kan rives.
Mens Kjetil Eide og kollegene i LAB tidligere jobbet mest med nybolig-prosjekter, har de den siste tiden blitt engasjert i stadig flere såkalte ROT-prosjekter (rehabilitering, ombygging og tilbygg). Det passer bra med LABs visjon om å redusere fotavtrykket.
– I LAB tenker vi på miljø i alle prosjekter, og i dette prosjektet har flere fagmiljøer samarbeidet helt fra starten. Det har lagt til rette for en enorm kompetansedeling, sier anleggsleder Kjetil Eide i LAB Entreprenør.
Det tidligere TV2-bygget i Bergen blir ikke revet, men demontert for å gi plass til 96 små og store leiligheter. Det skal også utvikles en maritim barnehage og en frodig byhage mellom husene ved sjøkanten på Nøstet. Målet er 70 prosent ombruk.
Ombruk og gjenbruk er to forskjellige ting. Ombruk fokuserer på å bruke en gjenstand flere ganger på samme måte, mens gjenbruk fokuserer på å gi en gjenstand en ny bruk.
OBOS tilbyr gjenbruk av tegl og tre som tilvalg til innerveggene i boligene. De samme materialene blir brukt i inngangspartiene og på felles takterrasser på de tre byggene.
Hver spiker blir tatt ut av treverket for at materialene skal kunne gjenbrukes. Det som en gang var en del av en bærebjelke fra det gamle bygget har blitt til en lampe.
– Det sies at alt var bedre før. Gjelder det også materialer?
– Ja, det er noe i det. Saktevoksende trær er mer tettvokst og bestandig, noe som gir god materialkvalitet. Vi har blant annet funnet gode bjelker og materialer i etasjeskillene, og i konstruksjonene vi ombruker, sier Eide.
– I LAB brenner vi for dette, og synes det er et givende og meningsfylt arbeid. Vi går nå foran med stor grad av innovasjon og prøver å bane vei. For oss er samarbeidet en vinn-vinn-situasjon, sier Kjetil Eide, og legger til at de ikke kunne ha gjennomført dette uten OBOS.
– OBOS kunne revet hele bygget og kastet materialene på dyngen, men valgte å demontere det. Dermed la de også til rette for enorm kompetansedeling, sier Eide, og trekker fram prosjektleder Torstein Oen i OBOS som en viktig og engasjert medspiller.
Effektivisering av gjenbruksprosessen
Oen har jobbet med Nøstebukten Brygge siden starten, og har trukket inn ekspertise fra flere fagmiljøer. En av dem er Alessia Bellini, doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hun har forsket på verdier og barrierer ved implementering av sirkulær økonomi i byggeprosjekter.
Nøstebukten Brygge har vært en case i Bellinis forskningsstudie som nylig ble publisert i det anerkjente «Journal of Cleaner Production».
– Jeg var med i tidlig fase av prosjektet der vi diskuterte hvilke problemstillinger som var relevante å ta med i forskningen min. Vi gjennomførte en workshop og jeg gjorde forskningsintervjuer med alle som var involvert i prosjektet på det tidspunktet. Vi hadde en diskusjon om hvor mye av det eksisterende bygget vi kunne ombruke, og hvordan vi kunne planlegge ombruken videre, forteller hun.
Basert på innspillene hun fikk, laget hun en standardisert metode for ombruksprosessen, altså en metodikk for å effektivisere ombruksprosessen og gjøre det enklere å evaluere egenskapene til de ulike produktene.
– Målet var å kartlegge og finne en enklere måte å evaluere om materialene kunne ombrukes eller ikke. Dette var veldig nyttig for meg og doktorgradsavhandlingen min, forteller hun.
Medvirkning og involvering
Da Bellini kom inn i prosjektet var det allerede gjort en ombrukskartlegging. Dette kunne hun legge til grunn for å evaluere hva som var best egnet for å videre bruk.
I tillegg standardiserte Bellini et sett med kriterier for å evaluere brukbarheten på ulike produkter. I følge Bellini er økonomi, kvalitet samt miljø- og logistikkaspekter, parametere man må evaluere før man bestemmer seg om et produkt kan ombrukes eller ikke.
Alle kriteriene ble satt inn i en matrise hvor tanken var at man ved å sette et tall ved kriteriene, fant graden av ombrukbarhet.
Resultatene fra intervjuene viste dessuten at medvirkning og involvering er viktig i starten av en slik prosess, både for byggherre og kommende beboere.
– For beboerne gir det stolthet å bo i et bygg med historie der tegl eller andre materialer er med inn i boligen og fellesområdene.
Et prosjekt som Nøstebukten Brygge er først og fremst viktig for miljøet, men det er også viktig for å samle kompetanse, kunnskap og ekspertise i en organisasjon, og ta et samfunnsansvar. Prosjektene blir kanskje litt dyrere, men økt kompetanse gjør at man blir mer konkurransedyktig i framtiden.
OBOS har flere prosjekter med høye klimaambisjoner, både Nøstebukten Brygge i Bergen, Nansenløkka på Fornebu og Brekketunet i Ås. – Vi må utnytte hvert prosjekts potensial, ta med oss lærdom og se muligheter, sier Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i OBOS.
Åpen dag
Nettopp involvering og medvirkning er viktig, og i mai ble det arrangert «Åpen dag» på Nøstet. Og det er mange som er nysgjerrig på Nøstebukten Brygge. Det har allerede meldt seg nesten 5 000 interessenter til boligprosjektet.
– Vi inviterte til «Åpen dag» for å vise fram planene våre, og for å ta imot spørsmål og innspill fra de interesserte. Det er tross alt medlemmene vi bygger for, dette skal jo bli hjemmene og nabolaget til folk, sier Oen.
Snart er demonteringen på Nøstet ferdig, og byggingen av boligene på Nøstebukten Brygge kan starte. Prosjektet har som mål å gli godt inn i omgivelsene, med utstrakt bruk av tre og store vindusflater.
På Nøstebukten Brygge blir det Vestlandskledning av gamle gulvbord, teglstein brukt i kantsoner og overganger mellom det private og det offentlige, og også som tilvalg i leilighetene og i fellesområdene.
Nøstebukten Brygge er en forsmak på byutviklingen på Dokken i Bergen. Boligprosjektet har en tydelig miljøprofil, der det legges til rette for lavt energiforbruk.
Gjenbruk i boligen
Ved demonteringen av det eksisterende bygget, legges det også av trevirke og teglsten som forbeholdes framtidige kjøpere som ønsker slike materialer som tilvalg i sine leiligheter.
– Det er en ambisjon om at flest mulig leiligheter benytter seg av muligheten, og dermed ytterligere forankre historien om materialenes tidligere opphav. Tegl fra dagens bygg skal også brukes i mur rundt plantebed, og flises opp og brukes som teglflis utenpå ringmur, forteller Oen.
– Blir det dyrt å kjøpe bolig her?
– Det blir en variasjon i både størrelse og pris på boligene i prosjektet. Det blir noen kostbare boliger spesielt i front, men gjennom kjøpsmodeller som OBOS Deleie og OBOS Bostart legger vi til rette for at flere skal ha mulighet til å kjøpe bolig her, noe som igjen fremmer sosial bærekraft, sier Nerheim.
OBOS sin visjon handler ikke bare om å oppfylle medlemmenes boligdrømmer, men også om å etablere gode nabolag.
– Dette skal bli et fint område for allmennheten. Her skaper vi verdier ved å åpne opp et område som i dag er lite brukt. Vi skal gi mye tilbake til byen, lover hun.
