– Her føler vi oss hjemme
Ekteparet Pushpa (82) og Rasiklal Morjaria (84) har reist verden rundt, og de siste 27 årene har de tilbrakt i England. Nå har de landet trygt på Mortensrud.
– Bli med inn og se, sier Pushpa Morjaria og åpner et skap på soverommet.
– Dette er vårt lille tempel. Her er Rama, og der er Shiva og Krishna, forklarer hun og peker på de fargerike figurene og bildene inne i skapet.
Hver morgen tenner Pushpa levende lys i det lille tempelet i leiligheten på Mortensrud, så setter hun fram snacks og vann til de hinduistiske gudene og ber.
Invitert til naboen
Til tross for at ekteparet bare har bodd i leiligheten i noen måneder, har de rukket å innrede både tempelet og boligen med møbler, bilder og buddhaer. De har også tatt seg tid til å besøke de nærmeste naboene.
– Naboen vår inviterte oss inn for å se på leiligheten, så da inviterte vi selvsagt henne inn til oss også, sier Pushpa og smiler.
Hun setter fram indiske kaker og chai-te. Tidligere fantes ikke ingrediensene til de tradisjonelle kakene i butikker i Norge, så de kjøpte det de trengte når de var ute og reiste. Nå har de flust av butikker i nabolaget der de kan kjøpe både ingredienser og ferdige kaker, og all verdens krydder og teer.
Fra balkongen har Pushpa og Rasiklal utsikt mot Mortensrud senter og Mortensrud stasjon. – Det er så mye å se på!
Tidligere var ekteparet avhengige av bil for å komme seg til butikken, men på Mortensrud har de større frihet og alt de trenger i nærheten.
Pushpa og Rasiklal har blitt kjent med flere i nabolaget og føler seg trygge på Mortensrud.
Liv og røre
Ekteparet har reist mye rundt i verden, og i 27 år bodde de i en stor enebolig med hage i Leicester.
Da koronaepidemien stengte ned Europa, ønsket familien i Norge at de skulle flytte hjem igjen. I hui og hast forlot de venner og nettverk i Leicester og flyttet inn i en bolig på Rosenholm.
– Utsikten var fin, men det ble for stille for oss og vi var avhengige av bil for å komme oss til butikken.
– Her kan vi sitte på balkongen og følge med på det som skjer. Vi ser folk på vei til butikken og jobben, og mennesker på vei til og fra T-banen og bussen. Det er så mye å se på! Noen ganger tar vi T-banen til Oppsal eller Tveita eller Majorstua, eller så tar vi bussen til steder vi har bodd før. Her har vi alt vi trenger rett utenfor døra! sier Rasiklal.
Varm velkomst
Da familien Morjaria kom til Norge i januar 1972, var det kaldt. Gradestokken viste nesten 30 kuldegrader og Rasiklal hadde 15 kroner i lomma.
Ekteparet og de fire barna måtte flykte fra Uganda da Idi Amin utførte et militærkupp og tok over makten. Familien ble kastet ut av landet og måtte starte et nytt liv i et ukjent land i nord.
– Det var et hardt liv, men vi fikk en varm velkomst i Norge og vi ble tatt veldig godt imot. Vi fikk hjelp av Flyktninghjelpen til å skaffe både jobb og bolig, forteller Rasiklal.
Og vi hadde så mange hyggelige naboer! Jeg husker nabodama på Høybråten hjalp meg med å henge opp gardiner. Vi brukte jo ikke gardiner i Uganda.
Pushpa Morjaria
Pushpa begynte å jobbe ved Fellesmeieriet og der arbeidet hun i 17 år. Rasiklal fikk jobb som T-banefører. Han likte spesielt godt å kjøre Lambertseterbanen. Det var stille og rolig, og aldri noe bråk. Grorudbanen derimot …, sier Rasiklal og ler.
– Den gangen var Skullerud siste stopp på Østensjøbanen, og Mortensrud fantes ikke. Det har skjedd store forandringer i Oslo siden vi kom på 70-tallet.
«Mortensrudprosjektet»
- Oslo kommune planlegger en stor utbygging på Mortensrud, med hovedmål om at området skal få bedre levevilkår og et godt oppvekstmiljø, gjennom en bærekraftig byutvikling.
- I det såkalte «Mortensrudprosjektet» planlegges det, ifølge Oslo kommune, blant annet bygging av skole, sykehjem, omsorgsboliger, fritidsklubb og fotballbaner.
- OBOS har satset på boligbygging sør i Oslo i mange år, og planlegger å bygge rundt 800 leiligheter og rekkehus i de to prosjektene Stenbråtskogen og Mortensrud Felt 16.
- Stenbråtskogen og Felt 16 ligger i fredelige områder med kort vei til både byen og marka, og vil tilby alt fra mindre leiligheter til større rekkehus.
Trygt og nært
Selv om ekteparet har operert både knær og hofter de siste årene, liker de ikke å sitte stille. De har vært innom eldresenteret på Kantarellen, og går en tur hver dag. Tidligere gikk de gjerne i skogen og plukket bær, men nå holder de seg mest i nærområdet.
– Jeg elsker å gå på biblioteket og jeg gleder meg til å besøke det nye biblioteket på Mortensrud. Vi har også veldig kort vei til Mortensrud senter og alle butikkene. På torget utenfor senteret er det benker og bord, så når været er fint drikker vi gjerne kaffen der, sier Rasiklal.
På Deichman Mortensrud er alle velkomne, enten du vil lese, jobbe, slappe av, møte venner, eller bare være alene.
Baker Nordby er en populær kafé for alle som liker en kopp kaffe med noe søtt til.
På senteret finner du også Mester Grønn, hvor det florerer av vakre buketter til enhver anledning.
Dersom å titte i butikker ikke er noe for deg, kan du alltids ta en pust i bakken på en av de mange sitteplassene på senteret.
I Leicester hadde ekteparet en stor hage, og Pushpa var glad i å holde på med rosene. Hun setter pris på alle trærne og blomstene i fellesområdet, langs stiene og utenfor senteret, og hun føler at hun har større frihet nå som de ikke er avhengig av bil.
– Vi har både garasje og heis i blokka, og hvis vi vil så kan vi ta heisen ned i garasjen og gå i tøflene til matbutikken! Det er fint å vite at vi kan komme oss i butikken uten å tenke på is og snø når vinteren kommer.
Vi er heldige som kan bo her. Det er veldig enkelt for oss.
– Og hvis vi kjeder oss så går vi en kveldstur. I går gikk vi til Kiwi klokka 22 og var ute og gikk i en time. Vi er ikke redde når vi går ut på kvelden. Dette området er kjent for oss, sier Rasiklal.
Pushpa og Rasiklal har fire barn og sju barnebarn. I leiligheten har de innredet et gjesterom som står klart når familien kommer på besøk.
Ekteparet har en datter som bor på Mortensrud og en på Holmlia, og de har også gode naboer rundt seg.
– Det er mange eldre som bor i blokka, og det er veldig mange som hilser. Her en dag var det en ukjent nabo som vinket til oss fra en balkong på den andre siden av bakgården, og en annen dag var det noen som vinket til oss fra en annen balkong, forteller Pushpa og peker på blokka vis a vis.
– Vi føler oss trygge her. Her føler vi oss hjemme.
