Isdronningen
Skuespiller og musiker Mimmi Tamba valgte seg renessansen for å finne seg selv. Som Elsa i «Frost» vil hun slippe magien løs.
- Tekst Lisbeth Guldbrandsen
- Foto Julie Hrnčířová
– Heia, hilser Mimmi Tamba blidt, og legger det tykke manuset til Disney-klassikeren «Frost» på bordet. Hun har satt opp håret, og er kledd i en ledig genser og komfortable tights.
Vi er backstage på Det Norske Teatret. I gangene surrer stemmene fra skuespillerkolleger som haster hjem etter en lang prøvedag. Et ensemble på rundt 25 skuespillere, og kunstnerisk og teknisk stab, har for første gang vært samlet til gjennomlesing av manuset til musikalen. Mimmis sommer har vært fin og lang. Hun har vært en tur i London med ei venninne, og «festa og levd livet».
– E har drukke en del øl i år, ler hun på Tromsø-dialekt. Nå er batteriene ladet, og hun har så mye energi at hun må komme i gang med å jobbe.
Hun fikk nesten ikke sove natta før, forteller hun.
For uinnvidde er «Frost» tegnefilmen om søstrene Elsa og Anna, som siden den kom i 2013 har vært en enorm suksess for Disney. Filmen handler om forholdet mellom prinsessene Elsa og Anna, og Elsas kamp med å styre sin magiske evne til å skape frost og snø.
De nordiske landenes natur, myter og folklore er inspirasjonskilder til fortellingen, som baserer seg på eventyret «Snødronningen» av H.C. Andersen. Regissør Gisli Örn Gardarsson har skapt en ny sceneversjon for de nordiske landene, som skal være annerledes enn Broadway-versjonen.
Tyllskjørt og teater
Mimmi har en god følelse etter denne første dagen med ensemblet.
– Det er en god gruppedynamikk, med positive folk som vil gjøre sitt beste. Og så får jeg jobbe med Ina, ei god venninne, som skal spille søstera mi, Anna, sier Mimmi.
Venninna er Ina Svenningdal, kanskje best kjent fra «Skam». Søskenkjærligheten er et sentralt tema i «Frost».
Elsa ser ut som en erketypisk, platinablond Disney-heltinne. Men hun er også en kompleks figur, med evner hun forsøker å skjule.
Hvordan vil du tilnærme deg rollen som Elsa, og har dere noe til felles?
– Det som er spennende med Elsa, er at hun holder så mye inne. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg vil utforske det at hun endelig tør å slippe løs magien sin. Så har jeg lyst til å gjøre henne litt rå, da – hun har jo temperament!
Mimmi har danset og sunget fra hun var lita. Som barn hjemme i Tromsø elsket Mimmi atmosfæren i ballettstudioet, der hun danset ballett med søstera Emma. Foreldrene, skuespiller Guri Johnson og musiker Benoit Tamba, ble skilt da jentene var små.
I stua hjemme hos mamma ble det spilt alt fra Joni Mitchell til Mozart, og Mimmi fikk etter hvert være med på turné med Hålogaland teater, der mora er skuespiller. Hos faren, som er fra Senegal, lærte Mimmi å spille trommer.
I ungdommen ble tyllskjørt og ballettsko lagt på hylla til fordel for helsvarte goth-klær, nettingstrømper, tykk, svart eyeliner og el-gitar. Skolearbeidet var ikke så interessant. Mimmi elsket å sitte alene på rommet og spille inn musikk på opptakeren sin.
– Jeg var en drømmer, og var mye forelska (latter). Men jeg tenkte at jeg kom til å klare meg, uansett karakterer. Jeg skulle jo bli musiker!
Fra hun var tolv år begynte hun å synge også utenfor jenterommet, og å skrive egne låter. Hun fikk høre at hun hadde en særegen stemme. Da hun var 19, laget hun sin første EP, «Me and my funny side».
Som 22-åring deltok hun i «Stjernekamp». Hun ble med til rundt halvveis i sesongen, knyttet kontakter og fikk gode råd av mer erfarne musikere. Senere ble det teaterutdanning ved Nordic Black Theatre. Fra 2018 har hun vært tilknyttet Det Norske Teatret, og har spilt i forestillinger som «The Book of Mormon», «Lazarus», «Tolvskillingsoperaen» og «Into the Woods».
Se alle medlemsfordelene dine innen kultur her →
Veien mot et eget uttrykk
Som musiker fant hun først sin egen sound da hun begynte å samarbeide med Vegard Sleipnes. De produserte albumet «Semper Eadem» sammen, et album som både skulle bli en øyeåpner for Mimmi – og gjøre henne til en kritikerfavoritt.
Albumet, med Mimmis musikk og tekster, fikk svært god omtale, og ble nominert til Spellemannsprisen i 2020. Mimmi beskriver musikken sin som «renessansepop», hvor hun blander klassiske instrumenter som harpe med synth. Som grunnidé valgte Mimmi en historisk skikkelse fra renessansetida, dronning Elizabeth I.
«Semper Eadem» fant etter hvert veien til scenen, og ble satt opp som musikkteater på Det Norske Teatret. Mimmi hadde rollen som Eg, Heidi Gjermundsen Broch var Elizabeth, og Belinda Braza hadde regi og koreografi. Stykket fikk Hedda-prisen for beste musikkteaterforestilling i 2023.