Kutte strømregningen i borettslaget?
Etter en energikartlegging og ekstraordinær generalforsamling har borettslaget i Dynekilgata 15 valgt å installere avtrekksvarmepumpe på taket.
- Tekst Joakim Nysnø
- Foto Adrian Nielsen
Skyhøye strømpriser gjorde at borettslagsstyret ønsket å besvare et viktig spørsmål: Hva kan vi gjøre for å kutte i strømregninga?
Med hjelp fra OBOS Prosjekt la styret i Dynekilgata 15 fram en plan: En avtrekksvarmepumpe på taket som gjenvinner den varme luften fra ventilasjonsanlegget. I tillegg ble et solcelleanlegg vurdert.
Anlegget er nå satt i drift, og hadde umiddelbart en positiv effekt: Energiforbruket til oppvarming av varmtvann ble redusert med 60-70 prosent allerede fra dagen varmepumpen ble skrudd på.Ettersom dette er borettslagets største energikostnad, vil tiltaket gi store besparelser. Ifølge anslag som ble gjort i forkant, kan Dynekilgata 15
256.000 kroner årlig, gitt en strømpris på 1,6 kroner per kilowattime. Til sammenligning kunne et solcelleanlegg gitt 285.000 kroner i årlige besparelser.
Store investeringer
Forslagene kom fra en energikartlegging gjort av OBOS Prosjekt. Den viste at selv om borettslagets store og flate tak er godt egnet for solceller, medfører det også en utfordring.
Taket er i dårlig stand og bør utbedres de neste fem årene. Det gjør regnestykket mer komplisert. Skal det installeres et solcelleanlegg, bør taket nemlig tekkes om og etterisoleres samtidig. Der ryker en ekstra million. I teorien vil etterisoleringen spare borettslaget for 15.000 kilowattimer i året – men kostnadsbesparelsen er usikker. Alle prisene i kartleggingen er innhentet fra entreprenører.
På toppen av det hele må taket forsterkes for å kunne bære solcelleanlegget. Det ville hatt en ukjent ekstrakostnad.
Basert på innsikten fra energikartleggingen valgte borettslaget ikke å gå videre med tiltaket.
– Vi snakker om betydelige investeringer, kanskje så mye som ett års inntekt for borettslaget, sier Are Solberg, styreleder i Dynekilgata 15 Borettslag.
– Selv om det potensielt gir en god miljøgevinst, er det ikke gitt at det lønner seg økonomisk. Vi vet ikke hvordan strømprisen er om en måned, et halvt år eller til neste år. Her må borettslaget bare stå i det.
Lohøgda borettslag har redusert energiforbruket betydelig. Les hvordan →
Borettslag som moderniserer
Borettslaget ble ferdigstilt i 1969 og består av 160 boenheter. I følge Morten Brustad Kjærland, er dette et velholdt borettslag med en aktiv styreleder som har gjennomført mange moderniseringsprosjekter. Han er avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt, og har vært med i energikartleggingen av borettslaget.
– I mars 2022 kontaktet de oss og bestilte en energikartlegging. Rapporten fungerte som et beslutningsgrunnlag da beboerne skulle stemme over eventuelle tiltak, sier Kjærland.
Hver boenhet har elektrisk oppvarming som beboerne betaler for selv. Samtidig deler enhetene på varmtvannet som varmes opp av seks store beredere i kjelleren.
– Felles varmtvann er perfekt når man skal starte egen energiproduksjon. Når ingen er hjemme, kan overskuddsenergien gå til å varme opp vannet, sier Kjærland.
Demokrati i praksis
Solberg takker for seg i starten av 2024 etter å ha hatt styreledervervet siden 2015. Siden den gang har borettslaget skiftet ut heiser, rehabilitert rør og fasade og fått på plass ladestasjoner til elbiler.
– Rent teknisk var ikke energisituasjonen en stor utfordring, men som alle andre har vi vært fanget i en situasjon med unormale strømpriser og inflasjon. Dette var en av få ting vi kan gjøre for å kutte de store utgiftene, sier Solberg.
Selv om avtrekksvarmepumpe er det mest oversiktlige og stabile energisparingstiltaket, vil det koste mye. Solberg innrømmer at styret hadde en restriktiv holdning til å sette i gang. De årlige besparelsene er basert på en strømpris på 1,6 kroner per kilowattime og optimale driftsforhold.
– Det var ingen selvfølge at anslagene ville holde etter at anleggene ble satt i drift. Men det var et stort engasjement blant beboerne, og det ville ikke vi stå i veien for, sier Solberg.
Effektiv energikartlegging
Tidligere har borettslaget hatt dårlige erfaringer med ekstern prosjektledelse – de har opplevd å måtte gjøre mye selv til tross for at andre er betalt for å gjøre jobben. Denne gangen var kartleggingen vært svært effektiv og oversiktlig, sier Solberg.
– Jeg har opplevd OBOS Prosjekt som ryddige og engasjerte. Det er tydelig at de er personlig involvert i alle spørsmål rundt kartleggingen, og det er fint å føle på, forteller Solberg.
Han legger til at OBOS var med på et beboermøte og orienterte om kartleggingen og tiltaksforslagene, og at de hadde en gjennomgang av utredningen på generalforsamlingen der Dynekilgata 15s beboere staket ut framtiden til borettslaget.
– De er veldig selvdrevne. Om noe har tatt tid, har det vært mer på oss. Noen ganger har vi faktisk måtte få ut fingeren for å henge med. Det er en litt annen stemning enn vi har opplevd tidligere, sier Solberg.
