Unngå takras

5000 kroner i gebyr

Ifølge politivedtektene i Oslo er det gårdeier som har ansvaret hvis det er fare for takras mot offentlig sted.

– I bykjernen er ansvaret etter interkontrollforskriften skjerpet ytterligere gjennom det såkalte gårdeieransvaret, hvor boligselskapet som gårdeier etter kommunale vedtekter har plikt til å rydde og strø fortau, og sikre mot nedfall av snø og is fra tak, sier Terje Sjøvold, juridisk direktør i OBOS.

Varselskilt skal settes opp umiddelbart, og snarest skal taket ryddes og varselskiltene fjernes. Hvis ikke dette er gjort innen sju dager, kan kommunen ilegge gebyr på 5000 kroner.

– Hvis det i tillegg oppstår personskade som følge av nedfall fra taket, kan gårdeieren bli erstatningsansvarlig hvis nedfallet kommer som følge av at gårdeier har forsømt sine plikter til å rydde eller på annen måte sikre mot ras, sier Sjøvold.

Innenfor Ring 1 har gårdeier dessuten ansvar for strøing av fortauet. Hvis det ikke blir strødd, kan gårdeier ilegges et gebyr på 1000-2000 kroner, opplyser Bymiljøetaten.

Les også: Styrets ansvar for lekeplassen i borettslaget eller sameiet

Alvorlige ulykker

De to mest kjente ulykkene etter takras skjedde i mars 2010. En 23-årig mann ble truffet av en isblokk på Frogner og knuste hodeskallen. Han fikk 14 hodeoperasjoner og overlevde, og har deretter hatt kontinuerlig opptrening for å bli bedre.

– Jeg satt i rullestol i seks år, så brukte jeg rullator. Nå går jeg, fortalte han til NRK i 2020.

I mars 2010 ble også en 38-årig kvinne truffet av en stor isblokk. Det skjedde i Jens Bjelkes gate på Tøyen. Kvinnen overlevde, men har blitt ufør. Etter disse ulykkene skjerpet kommunen kontrollen og tidoblet gebyret for de som ikke rydder og sikrer taket. Det har hjulpet, men fortsatt er det mange gårdeiere i Oslo som ikke følger opp. Rundt 150 av disse var ilagt gebyr to uker etter det store snøfallet 6.-7. januar i år.

Les også: Vaktmesteren er styrets beste venn

Se opp for mars

Aktørene Takras.no og Rasfare.no er en del av Solid Eiendomsservice AS, der Frode Smith er markedssjef. Han er også gründeren som fant på å selge varselskilt til bygg i Oslo. De tilbyr et abonnement der de administrerer skilting og vurderer rasfare. Hvis det er behov for å fjerne snø og is fra taket, kan de gjøre dette som en tilleggstjeneste. Ifølge Smith får abonnenter en langt lavere pris på liftleie enn andre. Det er også mulig å kjøpe slike skilt uten å abonnere. Smith forteller at mars er den farligste måneden å ferdes på fortauene.

– I mars er det gjerne sol og mildvær på dagen, men kaldt om natta. Da dannes istapper eller isblokker som kan skli ned fra taket. Problemene er ofte størst på 1890-gårder. Det hjelper med gode snøfangere og varmekabler i takrenner, men det garanterer ikke mot takras. Vind kan føre til opphoping av snø mellom snøfanger og takrenne, og ofte er varmekablene avslått eller ødelagt, sier Smith.

I gamle bydeler i Oslo florerer det av varselskilt etter et større snøfall. Noen av disse er hengt opp på bygårder der styret administrerer alt selv, og skiltene har en tendens til å henge mye lenger enn de sju dagene som er maksgrensen. Det er usikkert om det faktisk er rasfare. Andre bygårder kan mangle skilting selv om rasfaren er overhengende.

– Hvordan kan jeg som fotgjenger være trygg på fortauet?

– Det er dessverre ingen fasitsvar. Uansett skilting må du se opp og følge med. Snøras lager lyd. Istapper faller rett ned, mens snøras og isblokker har en tendens til å havne lenger ut på fortauet, og noen ganger på en parkert bil i gata, sier Frode Smith.