Kleskoder
På teaterscenen, i Operaen eller på film – kostymedesigner Alva Brosten forteller historier med klær.
- Tekst Linn Carin Dirdal
- Foto Tone Molnes
– Etterpå skal jeg faktisk tegne en ny skisse til et bjørnekostyme. Jeg hadde egentlig levert et konsept med en autentisk bjørn, men jeg innser at den må bli litt mer teatralsk for å funke.
Alva Brosten (30) smiler mens hun prater. Hun liker de litt absurde problemstillingene, som for henne utgjør en vanlig dag på jobb. Bjørnedrakten er til Synne Skouens kammeropera Fram, som har premiere i Den Norske Opera og Ballett høsten 2023.
I fjor debuterte hun på samme scene med spektakulære kostymer til operetten Czardasfyrstinnen, som NRK beskrev som «små kunstverk» i sin anmeldelse. Hun har gjort flere oppsetninger på Nationaltheatret, jobbet med film, TV-serier og musikkvideoer, og anses som en av Norges mest ettertraktede kostymedesignere.
– En av de første bookingene jeg fikk rett etter at jeg var ferdig på Kunsthøgskolen var Øyafestivalen og brudekjolen Lars Vaular hadde på seg på avslutningskonserten. Det var helt enormt for meg!
En variert hverdag
Hun vokste opp i Molde med en mor som var tekstilkunstner og en far som var skuespiller. Alva så lenge for seg å følge i hans fotspor.
– Så flyttet pappa til Oslo, og jeg ble introdusert for større scenekunstproduksjoner. Jeg skjønte at det var flere ting å gjøre i teateret, det ble veien inn i kostymedesign.
Én dag kuraterer hun en rolig garderobe til en nedpå musikkvideo for Girl in Red. I neste øyeblikk tegner hun syrete sci-fi-kostymer til Jordopphimlesang, Fredrik Høyers forestilling som gikk på Nationaltheatret i fjor. Hverdagen er variert, og det passer henne perfekt.
– Jeg er egentlig avhengig av det, jeg er en veldig rastløs person.
Visste du at OBOS-medlemmer får rabatt på en rekke kulturopplevelser? Sjekk alle her →
Hårfine balanser
Et prosjekt starter som regel med knagger og stikkord fra en regissør, som Alva spinner videre på – tegner og skisser, lager moodboards og konsepter, forsøker å fange en stemning, en essens.
– Jeg vil jo at folk skal like kostymene mine. Samtidig skal de ikke ta for mye fokus, da ødelegger de for gruppearbeidet. Min oppgave er å hjelpe publikum å plassere en rolle og fortelle noe som hjelper historien.
Hun er bevisst på hva klærne formidler.
– Vi kan ha lange samtaler om den rette denimcapsen, for eksempel. Det er fine linjer mellom trailersjåfør, treig lærer og en som er på jakt. En caps har mange koder.
Nytt av brukt
Hun jobber som oftest med skreddere, og syr lite selv. Noen ganger er det ingen sømtid overhodet, som da hun nylig lagde kostymer til oppsetningen av Døden på Oslo S av klær fra Nationaltheatrets lager.
– Jeg bruker mye brukte klær, lager en ny estetikk av noe som allerede eksisterer. Jeg er bevisst på mitt bidrag til klesbransjen, som jo er en miljøversting. Den er vanskelig å gjøre helt grønn, men hvis man gjør flest mulig bra miljøvalg er det bedre enn ingenting. Generelt bør vi bli bedre til å se potensialet i klærne vi allerede har, mener Alva.
– Kjøp mindre, bruk det du har i skapet og ta vare på ting med affeksjonsverdi. Hvis du har en partner, mann eller dame, prøv deres klær. Ikke vær redd for å teste ulike snitt og silhuetter, en herredressbukse kan se hot ut på en dame.