Fargerikt fellesskap
Oslo kommune har fått en fargeveileder med 15 lokale paletter som skal inspirere folk til å sette farge på arkitektur og byrom. I Beverdalen borettslag har de nye fargene allerede skapt engasjement og entusiasme.
- Tekst Caroline Korsvoll
- Foto Ivar Kvaal
– Fargeveilederen skal være et hjelpemiddel som gjør oss tryggere og mer bevisste på fargevalg, både i arkitektur og i byrom. Målet er å sette farge på agendaen, men også å formidle kunnskap om hvordan farger samspiller med omgivelsene, sier Thea Katharina Rynning.
Hun er seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, og har vært prosjektleder for arbeidet med «Veileder for fargebruk i byområder».
Rapporten, bedre kjent som «Fargeveilederen», ble publisert i 2022. Det var byrådsavdelingen for byutvikling som ga Plan- og bygningsetaten i oppdrag å lage en fargeveileder som oppfølger til «Arkitekturpolitikk for Oslo».
Et av målene i denne er at Oslo skal være en ledende by for nyskapende, mangfoldig og vakker arkitektur. Da spiller farger en viktig rolle.
For lite farger
– Vi startet arbeidet med veilederen med en stor fargedag der vi inviterte eksperter med ulike perspektiv, slik at vi fikk verdifulle innspill fra forskjellige fagmiljø innen farge, arkitektur og bygningsvern, forteller Rynning.
Hun framhever Mette L’orange, Kine Angelo, Marthine Wibe og Camilla Moneta i tillegg til fargenettverket ForumFarge og fagressursgruppen som viktige bidragsytere. I tillegg trekker Rynning fram en gruppe studenter ved KHiO og NTNU.
– Studentene gjorde en omfattende kartlegging av farge- og materialbruk i 20 ulike byområder og bystrøk, og basert på dette ble det satt sammen 15 ulike fargepaletter. Hver bydel og hvert bystrøk har nemlig sine særtrekk i arkitektur, farger, natur og demografi. Vi ville gjerne vise fram dette mangfoldet i fargepalettene, forteller hun.
Rynning legger til at palettene ikke er ment å fungere som et «fargekart», men snarere å vise en fargekarakter som gjør det mulig å forsterke den lokale egenarten.
Farger i Oslo
Veilederen er delt inn i flere kapitler og siste kapittel, «Farger i Oslo», viser paletter og eksempler fra utvalgte steder, geografisk spredt i byen. I tillegg inneholder kapittelet lokale fargeidéer og prinsipper som er overførbare til andre steder.
– Farge- og materialmangfoldet i Oslo kommer som en følge av byutviklingen, så både gamle og nye bystrøk i ulike deler av byen er inkludert i analysene. Vi finner eksempelvis både Barcode, Frogner, Gamlebyen, Grünerløkka, Bøler og Skullerud, sier Rynning.
Hun utdyper at det er mange bygg i Oslo som er malt i tradisjonsfarger som rødt og gult, og at det er hyppig bruk av teglstein.
– I senere tid ser vi derimot mer moderne bygninger i glass og metall. Barcode har blitt kritisert for å være grå, men går du nærmere bygningene ser du at det er en del grønt også, sier Rynning.
– Farger arter seg forskjellig om vi ser dem nært eller fjernt, de endrer seg etter de ulike årstidene, i forskjellig lys og ut ifra landskapet rundt.
Les også: – De som er opptatt av arkitektur, er opptatt av all arkitektur →
Forfriskende fornyelse
På en benk i Beverdalen borettslag på Oppsal, sitter Stian Solberg og Jarle Jangaard. Stian Solberg er styreleder i borettslaget som består av rekkehus og firemannsboliger med totalt 102 boenheter.
Borettslaget har nylig gjennomgått en totalrenovering med nye vinduer og nytt utvendig panel.
«Hvorfor skal vi ikke male husene i litt friskere farger når vi først er i gang», tenkte beboer Jarle Jangaard.
– Vi kontaktet KOI Fargestudio som laget to ulike forslag og la ut et spørsmål til beboerne på Vibbo, der vi loddet stemningen for de to ulike forslagene: Å male husene i en fargepalett som bygget videre på eksisterende farger, eller å bruke en fargepalett med nye farger.
Meningsmålingen viste at 70 prosent ville ha nye farger.
– Så da kontaktet vi KOI Fargestudio igjen. Etter å ha tatt dette opp i ekstraordinær generalforsamling, ønsket flertallet seg framdeles nye farger, forteller Jangaard, som ble leder for fargeprosjektet.
Leken fargesetting
Da Beverdalen borettslag tok kontakt, startet KOI med en fysisk befaring i borettslaget og området rundt hvor de kartla både bygningsmasse og farger. På jakt etter stedsidentiteten gikk de også gjennom flere historiske bilder fra bydelen og nabolaget.
Basert på dette – og i tett dialog med borettslaget – laget de en overordnet palett bestående av rødtoner, grønntoner og gultoner. For å skape en god variasjon i det totale fargebildet, fikk balkonger, utstikkere og sidehus en annen farge enn huskroppene.
– Ved å male balkonger, utstikkere og sidehus i en annen farge enn huset, framheves det arkitektoniske særpreget. Farger skaper nysgjerrighet og forundring, de kan både framheve og kamuflere.
Det sier kreativ leder og deleier av KOI Fargestudio, Dagny Thurmann-Moe. Hun har lenge vært en forkjemper for en fargeveileder for Oslo.
– Målrettet fargebruk kan bidra til å skape mer harmoniske bymiljøer, og det har en positiv effekt både på beboere og forbigående.
– Vi jobber mye med borettslag, og vi ser at farger skaper stolthet blant beboerne. Et borettslag som tidligere kanskje var et skuldertrekk, blir noe spesielt i nye farger. Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger etter at Beverdalen borettslag ble ferdig, sier
Thurmann-Moe.
Les også: KOI Fargestudio fargesatt en leilighet i Frysjaparken →
Nysgjerrig på fargene
Solberg og Jangaard kan bekrefte det Thurmann-Moe beskriver.
– Vi hadde en dugnad i vår, og alle beboerne var sprudlende og glade. Fargene har gjort noe med helheten i borettslaget, folk kommenterer at de oppleves som forfriskende og at de harmonerer godt sammen.
Stian Solberg bor nå i et brun-rosa hus med lyserosa balkong, mens Jarle Jangaaard bor i et grønt hus med gule utstikkere. Noen beboere var skeptiske til den lyserosa fargen i paletten og uttalte at de ikke ville bo i et Pippi Langstrømpe-hus.
– Farger skaper engasjement, og vi har sagt at dersom den lyse rosafargen fortsetter å skape misnøye, så maler vi bare om. Det er ikke verre enn det, sier Jangaard.
– Vi synes det har vært forfriskende med fornyelse, og synes totaliteten har blitt veldig bra. I tillegg til at beboerne er fornøyde, ser vi dessuten at veldig mange nå går tur gjennom borettslaget. Folk er nysgjerrige og stopper opp for å se. Det er gøy.