Fra trykkeri til nabolagets storstue
I Nydalen skal gammel industri forvandles til en kreativ og åpen møteplass for hele nærmiljøet.
– Vi oppdaget at det var et kjempestort behov for et samlingssted for alle som bor her. Og det vil vi være med på å skape, sier Mario Vahos.
Han er prosjektleder i OBOS og jobber med utbyggingen på den siste industritomta i Nydalen, den såkalte trykkeritomta, der Schibsted fortsatt trykker aviser og blader i to store haller.
Snart flytter Schibsted trykkerivirksomheten sin til Vestby, og den siste industrien i dette området skal transformeres til et levende nabolag. OBOS skal bygge cirka 700 boliger her, i tillegg til en barnehage, en park – og altså fylle de tomme trykkerihallene med liv og røre.
Tilbud for barn og unge
Nydalen ligger ved Akerselva i Oslo, i bydel Nordre Aker, og var i mange år et typisk industriområde. Men de siste 20 årene har dette forandret seg totalt. Industrien har flyttet ut, og blitt erstattet av boliger og kontorbygg.
Turstier, nærhet til marka og ikke minst en relativt nyetablert badeplass i Akerselva har gjort Nydalen til et attraktivt område for folk fra hele Oslo. Men med stadig flere beboere og ikke minst barnefamilier i bydelen, har også behovet for andre typer tilbud dukket opp.
Med mål om å begynne med bygging i 2025, skal det til slutt bli rundt 700 leiligheter i tillegg til et utadrettet program i Trykkerihallene og en ny park i Nydalen. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter
Gjennom samtaler, workshops og digitale spørreundersøkelser blant folk i området, har OBOS fått et tydelig bilde av hva som mangler.
– Da vi startet med dette arbeidet for noen år siden, visste vi ikke hva nabolaget trengte. Vi fant ut at det folk ønsket seg var lavterskeltilbud til barn og unge. Det har kommet forslag om klatring, dans, kampsport og minigolf – lista er lang!
Hele 2000 kvadratmeter skal settes av til aktiviteter og tilbud av forskjellig slag, og OBOS har tett dialog med bydelene om planene.
– Vi skal transformere et gammelt industribygg til helt ny bruk, og det er den åpne dialogen vi har med folk som bor her som skal gjøre dette til et godt prosjekt, sier Vahos.
Medvirkning og bærekraft
Dialogen Vahos snakker om kalles «medvirkning» på fagspråk. Medvirkning er et av de store buzzordene innenfor byutvikling for tiden, og det blir ikke mindre symboltungt av at det knyttes til FNs bærekraftsmål. Men medvirkning er absolutt ikke noe utbyggere pynter seg med, sier Christina Solli Ektvedt, utviklingsdirektør i OBOS.
– Målet vårt er å bygge nabolag der folk trives. For å få til det, må vi vite mest mulig om hva som finnes i området fra før, og hva som mangler. Denne innsikten får vi gjennom medvirkning, for den er det bare naboene og beboerne, de som kjenner området, som kan gi oss, sier hun.
– Vi ønsker å starte så tidlig som mulig med medvirkning. Jo tidligere vi får innspill, desto mer realistisk er det at vi kan etterkomme ønskene, sier Christina Solli Ektvedt.
Ambisjonen er at trykkerihallene skal fylles med innhold som kommer beboerne i området til gode. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter
Utviklingssjef i OBOS, Ander Skauge, forteller at de 2000 kvadratmeterne i trykkerihallene er tenkt til aktiviteter for de som bor i området. I tillegg blir det muligheter for kafeer, verksteder og annen næring.
Både ambisjonen og metodene for medvirkning har endret seg radikalt på bare noen få år.
– For det første er vi tidligere ute med å invitere folk inn. Og for det andre går vi mye bredere ut nå, når vi ber folk komme med innspill til prosjektene våre. Vi vet hvor viktig det er at alle blir hørt, også de som ikke er så lette å få i tale, sier Ektvedt.
Det betyr at man som utbygger kanskje må anstrenge seg litt ekstra for at hele bredden av befolkningen skal bli hørt. For å nå ut til flere på et tidligere tidspunkt legger OBOS opp til medvirkning på forskjellige arenaer, både formelle og uformelle. Også digital medvirkning har blitt mer og mer vanlig, og kan være effektivt for eksempel når man vil høre hva barn og unge mener.
Kent Olav Hovstein (t.v.) og Mario Vahos jobber med utbyggingen på den siste industritomta i Nydalen. – Først og fremst vil vi at dette skal komme nabolaget og bydelen til gode, sier Vahos.
Boligbygging krever mange hensyn
Men en god del av innspillene som kommer i en medvirkningsprosess, blir ikke tatt med videre. Hvorfor velger en utbygger å se bort fra det som kan være helt legitime ønsker og behov?
– Når vi bygger boliger, er det mange hensyn å ta. De politiske rammebetingelsene er én ting, de ligger til grunn for hele prosjektet. Så kommer utearealsnormer, overvannshåndtering, barnehagebehov, terrengtilpasning, biologisk mangfold, byggeteknisk forskrift, kulturminner, parkering… Mye av dette er det ikke opp til utbyggeren å bestemme, sier Ektvedt
– Ofte kan folk ha helt motstridende interessere. Det vi gjør da er at vi forsøker å skaffe oss et bilde av hva flertallet vil, og så bruker vi det overfor politikerne. For til syvende og sist er det jo politikerne som bestemmer hvordan et boligprosjekt blir, sier Christina Ektvedt.
– Hva kjennetegner god medvirkning?
Noe av det aller viktigste, er at vi får tak i nok interessenter, og at det er en variert gruppe mennesker. Det tror jeg vi har klart i Nydalen, sier hun.
