Hvordan håndterer dere konflikter i boligselskapet?

Med ulik bakgrunn og ulike referanserammer kan det lett oppstå konflikter, men noen ganger ser vi også at konflikter oppstår på grunn av misforståelser eller mangel på informasjon. Anne E. Prøsch jobber som advokat i OBOS og har bistått mange boligselskap med konflikthåndtering. Her deler hun av sine erfaringer.

Hva er typiske saker naboer krangler om? 

– De sakene jeg har hatt, har stort sett vært knyttet til støy. Ofte er det veldig lytt og man hører naboer med barn som står opp tidlig, prat i telefonen sent på kvelden eller at naboen er oppe om natten. Ellers er mange saker knyttet til feststøy, og særlig når naboene ikke har blitt varslet i forkant. Ellers ser vi at oppussing ofte fører til nabo-klager og konflikter.

Hvor mye bør beboerne tåle? 

– Man må nok i utgangspunktet akseptere ganske mye når man bor tett på andre mennesker. Så lenge naboen overholder vedtektene og husordensreglene, må du finne deg i at han eller hun bråker mer enn du liker. Du må også akseptere at naboen har fest i ny og ne, men da bør du informeres i forkant slik at du eventuelt kan reise bort eller legge deg på et annet rom. Men at naboen har fest hver helg, trenger du ikke å akseptere. Du må også tåle at naboen ikke vil hilse eller ikke er hyggelig, men det går en grense. Man skal ikke akseptere å få alvorlige trusler mot seg eller å bli sjikanert av naboen. 

Hva er typiske konfliktområder og hva kan styret gjøre? 

– Økonomiske spørsmål er vanlig, for eksempel hvem som har ansvar for ulike typer vedlikehold, eller hvordan kostnader ved vedlikehold foretatt av boligselskapet skal fordeles.

Hva er typiske ting styret kan gjøre feil?

– Generelt vil jeg si at det er viktig at styremedlemmene opptrer profesjonelt, og at de sakene som diskuteres i styret ikke blir diskutert med ektefeller eller samboere. Noen beboere klager på dette.

Hva skal man gjøre med beboere som krever mye av styrets tid?

– Krevende beboere er en utfordring for alle styrer. Noen velger å ignorere vedkommende, men da risikerer man at styret går glipp av informasjon man burde forholdt seg til. Andre er pliktoppfyllende og følger opp alt, med det resultat at denne ene personen til enhver tid bestemmer hva styret skal bruke tiden på. Så her må styret prøve å finne en balansegang. En mulighet er å kalle inn vedkommende til et møte med styret, forsøke å forklare situasjonen og sette noen grenser. Man kan også opplyse om at beboeren kan fremme mistillitsforslag mot styret, dersom han eller hun ikke er fornøyd med styrets arbeid. Slike forslag må behandles på generalforsamling (borettslag) eller på årsmøte (sameier). Styret har ansvar for å ha fokus på de viktige sakene. Det er ikke godt styrearbeid å bruke all tid på å gjete en kverulant som uansett aldri blir fornøyd.

Hva kan styret gjøre dersom beboere gjør noe alvorlig? 

– Av og til skjer det ting som gjør at man må reagere raskt. Vi har hatt noen saker med beboere som løper rundt i oppgangen med øks, eller pedofile beboere som har forsøkt å lokke barn inn til seg. Da har vi sendt begjæring om midlertidig forføyning til Oslo byfogdembete. Slike begjæringer tas normalt til følge allerede samme dag eller dagen etter. Deretter blir beboeren kastet ut fra sin leilighet. 

Tips:
Advokatene i OBOS og Konfliktrådet tilbyr mekling. OBOS fakturerer vanlig timepris for mekling, hos Konfliktrådet er meklingen gratis.

Bolig og Miljø
Tekst: Heidi Røneid