Boligselskapets ansvar for hensatte ting

Noen ganger må ting fjernes som ledd i større oppryddingsaksjoner i forbindelse med vedlikeholds- og oppussingsarbeider, andre ganger rett og slett som et ledd i normal rydding og renhold.
 
Enkelte ganger har dette også med brannsikkerheten i bygget å gjøre, hvis saker og ting plasseres slik at de sperrer nødutganger eller hindrer framkommeligheten i rømningsveier.
 
Fra tid til annen kan det bli snakk om å fjerne ting som har - eller i hvert fall i ettertid hevdes å ha - økonomisk verdi for den opprinnelige eieren.
 
Det er åpenbart ikke så rent få minkpelser og verdifulle kunstskatter som har gått dukken opp gjennom tidene når borettslag i sin tid klippet hengelåsen og ryddet bodene.

Hva bør styret gjøre?

Regelmessig får juridisk avdeling i OBOS spørsmål fra styrene rundt om kring hvordan de skal forholde seg når det blir snakk om fjerning av hensatte ting, eller rydding av fellesarealene.
 
Deres konservative råd har da vært at styret skilter, eller ved større planlagte ryddeaksjoner, varsler særskilt, om at hensatte ting vil bli fjernet for eiers eget ansvar. De anbefaler også at styret, om mulig, tar vare på ting som antas å ha verdi en viss tid i etterkant, slik at rette eier om ønskelig kan komme og hente dem.

Dom fra Oslo tingrett

En dom fra Oslo tingrett (18-167721TVI-OTIR/01) av 5. februar 2019 berører dette spørsmålet. 

Faktum var som følger:

En person - som ikke var andelseier i borettslaget - var på besøk for å hente et stereoanlegg hos noen som bodde der. Anlegget var så stort at for å få det med seg i bagasjerommet på bilen måtte han ta ut hattehyllen som han strategisk plasserte like ved et skilt som høyt og tydelig forkynte at hensatte gjenstander ville bli fjernet.
 
Dette framgikk for øvrig av borettslagets husordensregler - men siden vedkommende ikke var andelseier kunne han ikke forutsettes å være kjent med disse.
 
Det gikk da ikke bedre en at han glemte hattehyllen som kort etter ble funnet og kastet av vaktmesteren. Da han kom tilbake dagen etter var hattehyllen borte.
Vedkommende saksøkte borettslaget og krevde erstatning for hattehyllen.
 
Oslo tingrett kom imidlertid til at borettslaget hadde vært i sin gode rett til å fjerne hyllen og kaste den, det var forsvarlig skiltet og eieren burde ha sett dette. Det var tilstrekkelig med skiltingen og det var ikke noe krav at han skulle kjenne til husordensreglene.
 
Borettslaget kunne på sin side ikke forventes å gjøre seg noen grundig vurdering av hvorvidt ting som ble hansatt kunne ha noen verdi eller ikke, det var ikke noe ukjent fenomen at folk hensatte fullt brukbare ting på fellesarealet.
 
Borettslaget hadde heller ingen plikt til å ta vare på hensatte ting i tilfelle det skulle melde seg en eier.
 
Borettslaget ble etter dette frifunnet. Siden begge parter hadde vært selvprosederende ble det ikke tilkjent saksomkostninger.
 
 
Advokatene i OBOS, mars 2019