Slik påvirkes du av EUs omstridte energidirektiv

12. april ble det reviderte direktivet for bygningers energiytelse vedtatt av EUs ministerråd. Dette er en del av unionens forpliktelser i Paris-avtalen, hvor målet er å bli klimanøytralt innen 2050. EU-landene må nå implementere direktivet innen to år, og Norge følger høyst sannsynlig like etter.

Alle norske bygg må dermed være nullutslippsbygg innen 2050. Det innebærer at byggene skal ha svært høy energiytelse, utnytte fornybar energi og ikke ha karbonutslipp fra fossile brensler.

Dermed haster det for boligselskaper å sette i gang energitiltak – og ikke bare på grunn av klimahensyn.

– Ganske snart tipper jeg at mange vil kjenne det på lommeboka, sier Morten Brustad Kjærland, avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt.

Mange kan få svært dyre lån

Direktivet pålegger alle boligselskaper å kartlegge eget energiforbruk med utgangspunkt i hvordan det var i 2020. Deretter skal den samlede energibruken til alle norske boligbygg reduseres med 16 prosent innen 2030, og med 20–22 prosent innen 2035. Byggene med de tre dårligste energikarakterene skal stå for 55% av reduksjonen.

– Borettslag og sameier må være klar over at også bankene og forsikringsselskapene blir underlagt strengere krav til at dere kunder reduserer energibehovet. Boligselskapene med dårlig energiytelse kan ende opp med svært ugunstige vilkår, sier Kjærland.

– Dette kan bli kritisk for dem som har veldig store lån.

De beste i klassen vil derimot få tilgang til rimeligere, grønne lån. Dette er boligselskaper med energikarakter A og B.

Nyhet! Nå senker OBOS-banken prisen på Grønt lån. Se om dere oppfyller kravene →

– Mye å spare

Kjærlands klare råd er at styrene legger en plan for energikartlegging av byggene i boligselskapet. Slik får de oversikt over energitiltakene som kan – og bør – gjennomføres, samt mulighetene for å produsere egen energi, for eksempel gjennom solceller og varmepumper.

– Styrene er nødt til å tenke mer langsiktig og helhetlig. En energikartlegging gir et tydelig veikart, slik at de unngår dyre etterslep på vedlikehold, sier Kjærland, og fortsetter:

– Er det for eksempel nødvendig å skifte ut vinduene, kan det være lett å velge de billigste. Men kanskje kan det velges litt bedre vinduer og utføres i kombinasjon med andre tiltak? I så fall vil det være mye å spare på å gjøre ting samtidig. Enova har nå en egen støtteordning for energieffektive tiltak – med et innsteg på 20 % energireduksjon.

Les også: Kuttet energiforbruket til oppvarming av varmtvann med 60–70 prosent →

Gratis energikartlegging i Oslo

Alle som ønsker å kartlegge energibesparende tiltak kan søke om å få dekket halvparten av kostnadene av Enova.

I Oslo får boligselskaper dekket ytterligere 30 prosent av regninga av Oslo kommune. Det vil gjøre at flere kan spare energi og produsere egen strøm, mener Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel.

– Å spare energi er noe av det smarteste vi kan gjøre, både for lommeboka og klimaet, sier hun.

OBOS Prosjekt har lang erfaring med energitiltak i boligselskaper. Ta kontakt →