Slik oppfyller dere de nye energikravene

Etter noen år i byråkratikverna, vedtok EU det reviderte bygningsenergidirektivet i april. Norske boligselskaper må nå sette i gang energitiltak – eller risikere å bli straffet økonomisk.

Er dere dårligst i klassen på energieffektivitet og bærekraft, haster det å sette i gang med tiltakene. Men heller ikke «mønsterelevene» kan ligge på latsiden.

Første hjemmelekse: Finn ut hvor dere står i dag, og planlegg veien videre.

– Boligselskapene som ikke har gjennomført energikartlegging, må gjøre det så snart som mulig. Energikartleggingen gir bygningsmassen en «nå-status» i form av et energimerke. Den gir også oversikt over energibruken og anbefaling for hva som må gjøres videre, forteller Morten Brustad Kjærland, avdelingsleder for energi og miljø i OBOS Prosjekt.

Borettslag og sameier kan søke Enova om å få dekket halve kostnaden til energikartleggingen. I Oslo tar kommunen ytterligere 30 prosent av regninga. Det betyr at 80 prosent av regninga til energikartlegginga dekkes i hovedstaden.

Bestill energikartlegging med OBOS Prosjekt →

De dårligste må gjøre mer

Bygningsenergidirektivet skal sikre at alle bygg er nullutslippsbygg innen 2050. Underveis blir det «obligatoriske prøver».

Når alle boligselskaper har kartlagt sitt energiforbruk, samles det i én stor, nasjonal pott. Med utgangspunkt i energiforbruket i 2020, skal potten reduseres med 16 prosent innen 2030, og med 20–22 prosent innen 2035.

55 prosent av reduksjonen skal komme fra de minst energieffektive byggene. I praksis er dette bygg med de tre dårligste energimerkene, og gjelder faktisk 43 prosent av boligbyggene.

Med det i mente, her er de aktuelle energitiltakene for de ulike energimerkene:

E, F og G: Klassens dårligste

Kjennetegn: Ofte gamle bygg, gjerne fra før 1989, hvor fasade, tak, vinduer og dører ikke er utbedret eller skiftet på lang tid – om i det hele tatt. VVS-installasjonene er ofte utdaterte.

Tiltak: Fiks klimaskallet, og ta VVS-systemet samtidig hvis det er mulig.

Boligselskapene som skal bidra mest til å redusere energipotten, har én stor energityv: klimaskallet – altså fasade, vinduer, tak og dører.

– Kanskje er det mer «sexy» å snakke om solceller på taket, men nødvendige bygningstekniske forbedringer stiller alltid i første rekke, sier Kjærland.

Som regel innebærer dette store vedlikeholdsprosjekter, hvor det er lurt å gjøre flere ting samtidig. Skal vinduer og balkongdører skiftes, bør dere vurdere å etterisolere fasaden i samme slengen.

Det blir dyrere her og nå, men skal lønne seg på sikt.

– Dessverre er det ingen lavthengende frukter for utbedring av klimaskallet. Det må gjøres i forbindelse med nødvendig vedlikehold, sier Kjærland.

PS! Enova har en støtteordning for tiltak som forbedrer energitilstanden med minst 20 prosent.

C og D: Nokså god – enn så lenge

Kjennetegn: Nyere bygg, eller eldre bygg som har gjennomført noe vedlikehold. Her er det bedre kontroll på klimaskall og VVS, men fortsatt mer å gå på når det gjelder bærekraft og energieffektivitet.

Tiltak: Finn ut hva som må gjøres når – og gjennomfør.

Timeplanen er litt mer åpen for boligselselskapene som verken er dårligst eller best. Noen har vedlikehold på agendaen, og andre bør effektivisere energiforsyningen.

– Boligselskapene i mellomsjiktet må ikke glemme at de også må løfte seg. De trenger en plan for framtidige prosjekter, og det får de ved å gjennomføre en energikartlegging, sier Kjærland.

En viktig årsak til dyre vedlikeholdsetterslep, er bygningsmaterialenes begrensede levealder. Nødvendige tiltak står praktisk talt står i kø, men med oversikt blir det enklere å prioritere.

Start med det som haster mest, samtidig som dere planlegger hvordan framtidige tiltak skal bli gjennomført og finansiert.

A og B: Mønsterelever (men husk å «pugge»)

Kjennetegn: Bygg fra 2000-tallet, eller eldre bygg som vedlikeholdes kontinuerlig. Byggene er jevnt over energieffektive, og kan ha løsninger for bærekraftig energiforsyning.

Tiltak: Vær i forkant og utnytt mulighetene dere har tilgang til.

Energiledestjernene kan også ha godt utbytte av energikartlegging, fordi energieffektive bygg også må vedlikeholdes.

– Historisk sett har det vist seg å være en god strategi å ha en vedlikeholdsplan. Det sikrer kontinuitet over tid, og forhindrer at dere blir tatt på sengen når noe må gjøres, forklarer Kjærland.

En klar fordel med å være i toppsjiktet, er at dere kvalifiserer til grønne lån. Har dere også en tydelig finansieringsstrategi for framtidige tiltak, kan økonomien i boligselskapet tillate at dere utforsker nye, bærekraftige løsninger.

– Se på hvordan dere optimaliserer energiforsyningen, og undersøk tekniske anlegg som er mer effektive enn de dere har i dag, sier Kjærland, og konkluderer med et overordnet råd til mønsterelevene:

– Sørg for at dere holder dere der!