Bekjemping av skjeggkre endrer rettspraksis

Skjeggkre er ikke skadelig for mennesker eller dyr, og de gjør heller ikke skade på bygninger. Blir populasjonen stor nok kan de gjøre skade på bøker og andre papirgjenstander siden cellulose synes å være deres favorittrett. Skjeggkre oppfattes imidlertid som ekle og udelikate, og har vært et stigende konflikttema de siste årene.

Skjeggkreet er vanskelig å komme til livs. Fagfolkets innstilling var lenge at hvis skjeggkreet først hadde etablert seg i et hus så handlet det om skadebegrensning og å holde populasjonen nede på et nivå de fleste finner levelig.

Etter at fenomenet tok av i norske medier og rettssaler for et par år siden, har det imidlertid vært drevet intens forskning og utvikling, og Folkehelseinstituttet mener nå at metodene er blitt så gode at det er realistisk håp om at man helt kan bli kvitt skjeggkre.

Juridiske konsekvenser

Rent juridisk har skjeggkreet særlig gjort seg gjeldende i form av en rekke mangelsaker etter kjøp av bolig, der den før så glade kjøper konstaterer at boligen er infisert av disse ekle krypene. I starten var det stor usikkerhet i domstolene om hvordan man skulle forholde seg til skjeggkreet som mangel ved en bolig, og det ble avsagt enkelte dommer der kjøperen ble tilkjent betydelige prisavslag knyttet til forventet verdifall på boligen.

Ettersom kunnskapen om skjeggkreet har blitt større – og fordi bekjempingsmetodene har blitt bedre – har rettspraksis gradvis snudd. Vendepunktet kom med Agder lagmannsretts dom av 9. april 2019, der kjøpers krav ble avgrenset til bekjempingskostnadene, mens det ikke ble utmålt noe prisavslag for det påberopte verdifallet. Trenden i retts- og klagenemndspraksis synes etter dette å ha gått i retning at det er konkrete eller sannsynlige bekjempingskostnader som tilkjennes, men at man – som regel etter en konkret vurdering av det enkelte tilfelle – viker tilbake for å anerkjenne noe varig verdifall, selv om det i prinsippet ikke er utelukket.

Hvem er ansvarlig for å sanere skjeggkreene?

For borettslag eller sameier som får konstatert skjeggkre i boliger reises spørsmålet om hvem som er ansvarlig for å sanere skjeggkreene. I utgangspunktet er dette et fenomen som knytter seg til boligens indre og som sådan er det en del av andelseiers vedlikeholdsplikt. Det er etter mitt syn ikke åpenbart at skjeggkre er skadedyr etter skadedyrforskriften, noe som ellers ville gitt borettslaget et større ansvar i kraft av å være eier av bygningsmassen.

Det skal følgelig mye til før andelseier kan sies å ha noe rettslig krav på at borettslaget skal sanere hans leilighet. Imidlertid er det på det rene at for at en bekjemping av skjeggkre skal ha noe realistisk håp om å være effektiv i et hus med flere boenheter, må det settes inn koordinerte tiltak. Skjeggkre sprer seg raskt mellom boligene, og det er liten vits i å sanere enkeltleiligheter dersom skjeggkreene like etter flytter inn fra naboleiligheten.

Dersom det konstateres skjeggkre i boligselskapets boliger, anbefales det derfor at styret tar fatt i saken og i samråd med profesjonelt skadedyrfirma legger en plan og iverksetter koordinerte tiltak for å få bukt med problemet. Bekjempingskostnadene kan etter omstendighetene være dekket under borettslagets bygningsforsikring, slik at det bør være mulig å holde kostnadene nede. Forsikringsdekning må alltid avklares med selskapet før tiltak iverksettes. 

TERJE SJØVOLD
Juridisk direktør
i OBOS