– Deling gir deg mer for mindre
Hva betyr det egentlig å bo fleksibelt? Nå begynner teori å møte praksis i OBOS Living Lab.
Fremover vil fokuset ligge på å dele rommene inn i soner og ta mer høyde for støy, noe beboerne har gitt uttrykk for at de ønsker.
– Kan man bruke den samme kvadratmeteren flere timer av døgnet?
I en tid hvor boligprisene fyker i været har løsninger på hvordan vi kan klare oss med mindre plass blitt et hett tema. Da Hilde Sponheim og LPO Arkitekter skulle møte utfordringen fra OBOS om å utforske bomåtene våre fremover var fleksibilitet dermed et kjernespørsmål.
Arkitektfirmaet har vært sentrale i å utforme OBOS Living Lab. Boligblokka på Vollebekk hvor OBOS i disse dager utforsker framtidens boformer sammen med samarbeidspartnere og beboerne. Målet er å spare penger og øke den sosiale gevinsten, men også å skape mer bærekraftige levemåter.
– Når kravet er at vi skal leve grønnere og mer klimavennlig må vi bruke ressursene våre bedre – rommene inkludert.
Det er tilrettelagt for flere sosiale soner i bygget, hvor beboere kan slå seg ned for å ta en prat med naboen og være en del av fellesskapet.
Gangen i byggets første etasje binder fellesrommene sammen. I innendørshagen til venstre i bildet kan beboerne oppleve og sitte i dagslys døgnet rundt.
Leilighetene i byggets 2. etasje er innredet med interiør og møbler som gir plass til at mange kan være sammen.
Økonomisk fleksibilitet
En viktig del av OBOS Living Lab har vært å flytte vanlige leilighetsfunksjoner ut i delte fellesarealer og slik frigjøre noe av den begrensede plassen i beboernes leiligheter.
– Vi designet første etasje med mye fellesrom, fordi vi tror det er en viktig del av fremtidens bolig.
Her finnes både vaskeri, et kjøkken og flere felles oppholdsområder for aktiviteter, sosialisering og avslapning, inkludert en innendørs hage med simulert dagslys.
– Deling gir økonomisk fleksibilitet fordi du får tilgang til mer for mindre, sier Sponheim og gir en blokk med 40 leiligheter som eksempel.
Hva om de gir fra seg fem kvadratmeter hver, men samtidig får tilgang til et fellesareal på 200 kvadratmeter? Der tror vi det ligger en verdi.
Mulige gevinster hun trekker fram er felles tilgang til en gjesteleilighet, eller et sted hvor man kan invitere 20 mennesker på middagsbesøk.
– Det er sånt som er uoppnåelig for mange med vanlig økonomi. Samtidig blir du også bedre kjent med naboene ved å dele. Selv om det finnes muligheter for konflikt der, tror vi det også er et stort potensial for merverdi i å redusere ensomhet og øke livskvalitet for mange ved å få flere kontakter i hverdagen.
Les også: Hva er folk villige til å dele, og hva vil de ikke dele?
– Vi får mindre plass
Mens deling er én type fleksibilitet, ser OBOS Living Lab også på måten beboernes egne boarealer kan bli mer fleksible i bruk.
I en bolig er hver kvadratmeter og kubikkmeter en begrenset ressurs, og Sponheim er opptatt av å finne måter å utnytte dem bedre.
– Hver kubikkmeter koster mye penger, så om du kan få den til å gjøre mer for deg får den høyere bruksverdi. For eksempel bruker de fleste bare soverommet om natta. Kanskje man kan lage et hjemmekontor der som kan pakkes ut på én-to-tre og så ryddes tilbake når man er ferdig?
Denne typen fleksibilitet er også noe IKEA, en av partnerne i OBOS Living Lab, opptatt av. De har ansvaret for bygningens andre etasje, hvor et stort fellesareale med kjøkken og delte oppholdsrom er omkranset av mindre leiligheter, noen av dem uten egne kjøkken eller bad.
– Vi får mindre plass, spesielt i Oslo, men vi har fortsatt de samme behovene, sier Paulo Godinho, Head of Home Furnishing and Retail Design i IKEA Norge.
– Vi må skape rom inne i rommene og tillate de samme aktivitetene. I IKEA snakker vi mye om multi-funksjoner og å tenke vertikalt når det er liten plass. I tillegg til møbler som er brettbare, flyttbare og kan brukes til ulike funksjoner og aktiviteter.
I andre etasje deler beboerne et stort felleskjøkken. Rommet er omkranset av mindre leiligheter, noen av dem uten egne kjøkken eller bad.
Teori møter praksis
I forkant av prosjektet har teoriene vært mange, men det som virkelig betyr noe er hvordan de fungerer i praksis. Hva består egentlig et godt fellesområde av? Og hvor går grensa for hva folk ønsker å dele?
Derfor har det vært et viktig poeng at OBOS Living Lab ikke skal være en rigid og ferdig definert størrelse, men noe som får gro og endre seg rundt beboerne når de har bodd der en stund.
– Da vet de hva som funker, hva de vil rette opp og hvilke behov de har som gruppe, sier Sponheim.
Innflyttingen skjedde i fjor høst, og beboerne har begynt å finne seg til rette i labben. Etter det første halvåret med utprøving av fellesrommene i første etasje er erfaringen at det finnes en del dilemmaer i utformingen av denne typen arealer.
– Det skal møte forskjellige behov. Vi kan ikke spesialisere rommet så mye at det bare er mulig å drive med gaming der. Da blir det bare noen få som bruker arealene. Samtidig viser funnene våre så langt at helt åpne og uprogrammerte områder ikke er så lette å ta i bruk.
Fremover vil fokuset ligge på å dele rommene inn i soner og ta mer høyde for støy, noe beboerne har gitt uttrykk for at de ønsker.
– De ønsker også å kunne dele opp i mindre rom og å kunne åpne dem til noe større.
Beboerne får selv gjøre endringer
I andre etasje er IKEA i gang med å studere endringene beboerne selv har gjort i fellesområdene etter at de flyttet inn.
Bord er flyttet nærmere kjøkkenet for å kunne være mer sosiale under matlaging, mens en del av stua som er satt av til TV-titting er omrokert for å gjøre den mer privat.
– Det har blitt veldig annerledes enn det beboerne sa de trengte i starten, sier Godinho.
– Fleksibiliteten i rommene har blitt begrenset, og mange av arealene er nå forankret til spesifikke aktiviteter. Vi er veldig nysgjerrige på å finne ut hvorfor.
