Laboratorieliv
I over to år har beboerne i OBOS Living Lab på Vollebekk testet og forsket på hvordan vi skal bo i framtiden. Det har bydd på flust av innsikt og erfaringer – og noen overraskelser.
Daglig leder i labben, Ingemund Skålnes.
Det ser ut som en vanlig boligblokk på Vollebekk, men på innsiden av OBOS Living Lab skjer det noe helt spesielt. I tillegg til at blokka er et hjem for familier, single, gamle og unge, er det også en arena der beboerne selv skal teste ut nye teknologiske, sosiale og fysiske løsninger.
Beboerne har forpliktet seg til å delta på et visst antall workshops og andre former for erfaringsutveksling mens de bor der. Målet med å teste, er å lære hva som fungerer i virkeligheten, utvikle ideer i fellesskap og finne ut av hvordan framtidens bolig kan bli enda bedre og mer bærekraftig.
Rask innovasjon
– Det er trangt om plassen i urbane strøk. I framtiden er det større krav til å få mest mulig kvalitet ut av kvadratmeterne, samtidig som vi ivaretar klimaet og bygger boliger til en pris som folk kan betale. Dette var noen av årsakene til at OBOS etablerte Living Lab, sier daglig leder i labben, Ingemund Skålnes.
– Her kan vi teste ut ting, og vi kan måle og sjekke responsen blant beboerne, kjapt. Vi har testet alt fra produkter, materialer og tekniske løsninger til fellesskap, deling og ulike boformer, og vi har lært veldig mye på kort tid.
– Living Lab er nybrottsarbeid for oss i OBOS. Det har vært innovasjon i hvordan vi skal bo, men også i måten vi har jobbet på. Jeg synes det er bra at OBOS tør, sier Ingemund Skålnes, daglig leder i OBOS Living Lab.
– Målet vårt er å skaffe boliger til folk, og som Norges største utbygger må vi ta et ansvar. Hvem andre enn OBOS kan vel ta lederskap til framtidens boligbygging?
Det er investert mye tid, penger og ressurser i labben. Dette gjør vi fordi det er verdifullt å vite hva vi skal gjøre, og ikke gjøre, i framtiden.
Innendørs lyshage
De første beboerne flyttet inn høsten 2021, og i løpet av drøye to år har det blitt hentet inn og delt mye innsikt om framtidens bolig. En av tingene som beboerne har testet er en dagslyshage. Den ligger i fellesrommet i første etasje, og er et sted som scorer høyt på lista til beboerne. Mange starter dagen her før de går på jobb.
– Dagslyshagen er plassert i kjernen av bygget, der det ofte er mørkest og dårligst inneklima. Dagslys skal ha positive helseeffekter på alt fra overskudd og mental helse til søvnkvalitet, forteller Skålnes.
Hagen er en del av et forskningsprosjekt der samarbeidspartner i labben, Incube Lightning, og de spanske universitetet ETSAB skal teste hvordan dagslys, simulert dagslys og grønne planter påvirker oss.
Dagslyshagen er populær blant beboerne våre, og noe vi tenker er overførbart til eksempelvis seniorboliger der det bor eldre som kanskje sliter med å komme seg ut i den mørke tida.
Les også: Denne hagen kan bety slutten på dårlig innendørslys
– Vi tror at framtidens bærekraftige løsninger oppnås gjennom samarbeid. Vi har samarbeidet med store og små aktører, og det krever at vi deler og analyserer ting sammen, sier Ingemund Skålnes. Her sitter han i lyshagen – forskingsprosjektet til samarbeidspartner Incube Lightning.
Fellesvaskeriet på topp
Et annet populærtrom i OBOS Living Lab er fellesvaskeriet.
– Det er et veldig overraskende funn. I undersøkelser kommer vanligvis fellesvaskeriet langt nede på lista over hva folk vil ha, men i labben er vaskeriet et av de mest populære rommene.
– Tilbakemeldingene er at dette delvis har med plasseringen av vaskeriet å gjøre. Det er stort og lyst med store vinduer ut mot gata, og det føles dermed tryggere enn om det hadde ligget innerst i en mørk kjeller.
Det er også plassert et stort, praktisk brettebord i rommet, som gir beboerne en plass å bli stående litt og slå av en prat med naboen. Det gjør vaskeriet til en sosial sone der ingen stiller spørsmål til hvorfor du er der.
– Før i tida kunne vi oppleve de samme små møtene for eksempel i køen på postkontoret, men i dag er mange av de uformelle møteplassene effektivisert bort. Hvordan kan vi skape disse møteplassene i 2024? Dette er viktige spørsmål for oss som utbyggere, forklarer Skålnes.
Dette er OBOS Living Lab
- I OBOS Living Lab på Vollebekk i Oslo utforskes framtidens boliger. I boligblokken er det 34 utleieleiligheter fordelt på seks etasjer, og totalt 50 beboere. Her bor det en sammensatt gjeng med leietakere som representerer mennesker i forskjellige livsfaser og med ulike bakgrunner, helt vanlige mennesker og familier, unge og gamle, par og single.
- I labben utforskes det blant annet hvordan vi skal bo i framtiden, hvordan vi kan utnytte plassen best mulig, og hvordan vi kan bruke ny teknologi i framtidens boliger. Sammen med akademia, samarbeidspartnere og OBOS skal beboerne være med å teste nye ideer, konsepter og løsninger. Målet er å finne ut hva som faktisk virker, og hvordan boligen kan hjelpe oss å leve gode liv i framtiden.
- Et tverrfaglig team av alt fra arkitekter til sosialantropologer jobber med konseptet, og OBOS har med seg en rekke innovative samarbeidspartnere på laget.
Vi må endre måten vi bor på, men det å bo i et kollektiv rokker litt ved den rådende tankegangen for hvordan vi skal bo som voksne. Framtidens bokollektiv skal ikke være et student- eller et «hippiekollektiv», men for folk flest – for deg og meg.
Ingemund Skålnes
Deling i framtiden
I framtiden vil mange av oss bo på færre kvadratmeter, og ulike delekonsepter er identifisert som et grep for at framtidens hjem skal møte ambisjonene for både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. I OBOS Living Lab testes ulike delekonsepter for å forstå beboernes behov og hvordan de opplever disse løsningene. I bokollektivet i andre etasje deler noen av beboerne både stue, kjøkken og bad.
I dag er delingsøkonomi en naturlig del av livene til mange av oss, men hva ønsker vi å dele der vi bor, og hvordan skal et moderne kollektiv utformes? Det enkle svaret er at bo-konseptene må være enkle, gode og praktiske.
Skålnes synes bokollektivet har vært og er et veldig spennende prosjekt, og forteller at erfaringene vil komme til nytte når det skal bygges bofelleskap i andre prosjekter senere.
– Tilbakemeldingene fra beboerne går blant annet ut på at fellesrommene bør ha avgrensede soner der det er mulig å gjøre ting samtidig med at naboene er der, men uten å forplikte seg å henge sammen. At stuer og fellesrom bør deles opp i ulike soner slik at noen kan se på TV mens andre har besøk.
– I det store fellesskapet ligger mye i detaljene, alt fra akustikk til om en dør bør ha smekklås eller ei. Dette er innsikt vi tar med oss når vi skaper nye rom i framtiden, og erfaringene skal overføres til andre prosjekter.
Else Bakkehaug flyttet fra Lofoten for å bo i bokollektivet i OBOS Living Lab på Vollebekk. Her har hun bodd siden 221, og stortrives.
Naboene i Living Lab møtes gjerne til aktiviteter og fellesskap, og det er både turgrupper, dyrkegrupper og matlagingsgrupper i blokka. Else skal snart være med på sykurs i fellesstua sammen med naboene.
Symaskinen har selvsagt fått plass i på rommet til Elsa. Snart skal hun være med på sykurs i fellesstua sammen med naboene.
Hyggelig og sosialt
– Her bor jeg, sier Else Bakkehaug (67) og åpner døra til rommet hun leier i bokollektivet.
Else leide ut huset sitt i Lofoten og flyttet inn i en treromsleilighet i Living Lab sammen med datteren sin i 2021. Da datteren flyttet ut, flyttet Else videre til en toroms i samme etasje. «Du skal ikke prøve deg i kollektivet, da», spurte en av prosjektlederne i OBOS.
– Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg og så flyttet jeg inn her. Nå har jeg bodd i ulike boliger og etasjer i Living Lab, og jeg liker meg aller best i bokollektivet. Det er sosialt og fint. Det er så hyggelig å komme hjem etter en lang dag på jobb, og så står to av naboene og baker brød på felleskjøkkenet og hører på fin musikk.
Rommet til Else er 30 kvadratmeter stort, og rommer et lite tekjøkken, en sovealkove og en sofakrok. I tillegg har hun eget bad.
Se tips: 9 smarte grep for gode fellesrom
– Folk er opptatt av ting, men vi trenger ikke så mye. Verden trenger at vi tar litt mindre plass, og deler mer. Jeg synes miljøaspektet ved Living Lab er viktig, og det er gøy å teste alt fra hvordan det er å bruke elsykkel i byen til kildesortering. Det var også interessant å se hva noen minutter i lyshagen gjør for helsa. Det gir definitivt et piff før man skal på jobb.
– Dette er framtidens hus, og jeg trives godt, selv om jeg er litt eldre enn de andre som bor her. Ikke bare litt eldre, sier Else og ler.
– Hva sier familie og venner om at du bor i kollektiv?
– De som kjenner meg er ikke overrasket. Jeg har bodd i flere kollektiv tidligere, både når jeg har studert i utlandet og når jeg har reist rundt i verden. Barna har dessuten vært med på reisene helt siden de var små, så de er vant til det, og de liker det.
Ved vinduet står det en symaskin og på veggen henger det et verdenskart. Bilder og interiør vitner om en dame som har reist mye. Else kunne ha pensjonert seg fra jobben som språklærer, men er så glad i å være med folk. Pensjonisttilværelsen tenker hun å tilbringe hjemme i Lofoten. I bokollektiv.
Det står mange store hus rundt omkring som det bor ensomme mennesker i. Jeg drømmer om å reise nordover igjen, kjøpe et stort hus og lage et kollektiv der. Dette er nemlig en veldig fin måte å bo på.
