Denne hagen kan bety slutten på dårlig innendørslys
Arkitekt Maria Perdomo vil lure hjernene våre – til vårt eget beste.
– Det vi prøver å få til, høres kanskje enkelt ut. Men spør du lysprodusenter vil de fortelle deg at «det der er helt umulig», sier arkitekt Maria Perdomo, partner i arkitektfirmaet Incube og daglig leder i Incube Lighting AS.
– Men vi skal få det umulige til å skje, steg for steg.
I ti år har hun jobbet med, og undervist i, naturlig lys. Hun ser på måten det beveger seg, hva det gjør med hodene våre og helsa vår og hvordan vi kan få mer av det innendørs. Nå er hun og Incube nær ved å lage det selv. Hos OBOS Living Lab på Vollebekk.
Her skal Incube og flere andre samarbeidspartnere teste framtidens boformer og boligløsninger. Incubes bidrag er en innendørs hageflekk midt i fellesarealet i første etasje. En plattform av fliser er støpt ned i midten, mens veggene og rommet rundt plattformen skal kles i levende grønne planter.
Det Perdomo er opptatt av er imidlertid det som skal bygges inn i taket over plattformen:
Fire lyspaneler på 1,2 x 1,2 meter hver, som skal slippe inn dagslyset som et slags takvindu, selv om vi altså befinner oss i første etasje. Denne prototypen har hun og INCUBE jobbet med de siste fem årene.
Arkitekt Maria Perdomo midt i innendørshagen i OBOS Living Lab, som hun og Incube har jobbet med de siste årene, og som skal lure hjernene våre.
Slik fungerer innendørshagen
Først fanges dagslyset opp via innsamlere på taket og fokuseres gjennom linser, før det føres ned gjennom etasjene via fiberoptiske kabler.
Kablene er koblet til panelene, som er kledd i en spesialprodusert tekstil for å dempe intensiteten når de slipper lyset fra taket inn i rommet. Samtidig styres panelene av smartteknologi som også innhenter informasjon fra ulike sensorer på taket. Disse skal avgjøre hvor mye kunstig lys, og hvilken lyskvalitet, som må legges til for å få en korrekt simulering av lyset utenfor.
Alt er koblet sammen, de er som en familie. Alle er ulike, men de snakker sammen og forsøker å overbevise hverandre, forteller Perdomo.
Dermed kan man velge mellom å få en korrekt gjengivelse i sanntid av lyset utendørs, eller å gjenskape lyskvaliteten fra en tid på døgnet man selv velger – for eksempel å hente inn formiddagslyset slik det var kvart på tolv når det egentlig er midt på natta.
Om det kunstige lyset er overbevisende nok til å lure hjernen, håper Perdomo å kunne oppnå de samme positive helseeffektene som dagslys har på alt fra overskudd og mental helse til søvnkvalitet.
Vanskelig å lure
Å høre Perdomo beskrive prosessen med å jobbe fram kunstig dagslys er nesten som å prate med en veldig avansert vinsmaker – det er mange usynlige nyanser som må være på plass før det sitter.
Hun nikker mot lyset som strømmer inn fra vinduene, tilsynelatende urørlig der det spiser seg innover gulvet. Men synet bedrar.
– Vi vet at sola beveger seg hele tida, og at lyset er forskjellig fra sekund til sekund. Du ser det ikke med øyet, men prototypen vår skal gjenskape den bevegelsen. For å finne de riktige LED-lysene har vi måttet testet oss gjennom 5500 variasjoner av intensitet og temperatur.
Tross all denne innsatsen er hjernen stadig utrolig effektiv når det kommer til å avsløre falsknerier.
– Det er ikke bare lyset i seg selv som trigger hjernen til å tro at noe er naturlig. Om du bare bruker en lyspære med naturlig lys gjenkjenner hjernen det kjapt som kunstig.
Det er her arkitekturen og de grønne plantene i innendørshagen kommer til unnsetning.
Vi skal skape hele miljøet rundt. Det store spørsmålet nå er hvor lenge vi klarer å lure hjernen.
