Boligbygging for et trygt og godt liv

Mange av oss kjenner noen som burde ha flyttet fra eneboligen, trappene, hagearbeidet og snømåkingen for lengst. Kanskje har vi ymtet frampå om at det kunne være en idé å flytte til noe enklere? En leilighet med alt på ett plan, kanskje, med heis og garasje, men fått til svar at de verken er gamle, syke eller hjelpetrengende – enda.

Evige unge

Vi blir stadig flere eldre og vi lever lenger. Mange vil leve nesten en tredjedel av livet som pensjonist. Med dette som bakteppe, har OBOS nå laget en veileder foraldersvennlige boliger.

– Signalene fra myndighetene er tydelige på at mange flere må bo hjemme i framtiden. Vi har ikke nok varme hender i omsorgsyrker eller nok penger til annet når det snart blir flere eldre enn unge i Norge. Denne veilederen er ikke en fasit, men for oss i OBOS er det en start, og en naturlig del av utviklingen for å ivareta vår visjon om å bygge framtidens samfunn og oppfylle boligdrømmer, sier Hanne Løvbrøtte.

Hun er prosjektleder i Utviklingsavdelingen i OBOS Nye Hjem og har ledet prosessen med veilederen sammen med Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for boligutvikling Storby i OBOS.

Bo godt hele livet

– Norge trenger flere aldersvennlige boliger hvor det er godt og trygt å bo hele livet. OBOS er Norges største boligbygger, og med denne veilederen ønsker vi å ta et samfunnsansvar. Målet er å øke vår egen kompetanse, og samtidig vil vi dele innsikten med andre som utvikler boliger, sier Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for boligutvikling i OBOS.

OBOS bygger boliger og bomiljøer for mennesker i alle livsfaser, og i den nye veilederen er målgruppen single og par fra 55 år og oppover som vurderer å kjøpe sin neste – og kanskje siste – bolig.

– Vi er opptatt av å bygge boliger for alle. I den nye veilederen har vi søkelys på boligreisen gjennom hele livet, også når vi går over i nye livsfaser, forteller Randa.

Når man blir eldre og barna flytter ut, er et eksempel på en slik endring.

– Vi tror at mange vil slå rot i et nytt og trygt hjem i god tid før de går av med pensjon. Aldersvennlige boliger er ikke seniorboliger, de skal passe for alle. Det er boliger som vil bli spesielt tilpasset for å bo i også når man blir gammel. En godt tilrettelagt bolig øker muligheten for at man kan bo der livet ut.

Les også: OBOS rigger seg for eldrebølgen

Demografiske utfordringer

En undersøkelse utført av Opinion for Senteret for et aldersvennlig Norge, viser at «alle» ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. I jakten på den perfekte boligen man kan leve lenge i, er det mange faktorer som må vurderes.

– Veilederen vår har konkrete tiltak som kan skape boliger du kan bo i, selv om du skulle få utfordringer med ensomhet, bevegelighet eller demens. Vi har samarbeidet med fagmiljøer og egne ansatte for å lage en guide som er enkel å bruke i utvikling av boligprosjekter, forteller Randa.

Hun utdyper at veilederen skal være til inspirasjon og nytte for alle som bidrar til å utvikle bomiljøer. Den skal også være et verktøy for tilpasning og modernisering av eldre boliger.

Et enkelt oppslagsverk

En av samarbeidspartnerne er Arkitema, et arkitektkontor med kompetanse innenfor helsearkitektur, sykehjem, omsorgsboliger og mer klassiske boligprosjekter rundt om i Skandinavia.

Espen Alexander Lindkjølen har hatt ansvaret for Arkitemas bidrag til veilederen.

– Alle som var med hadde et felles ønske om å jobbe med den store demografiske utfordringen som ligger foran oss: Folk som lever godt og lenge.

Han utdyper at de derfor ble enige om å lage et enkelt oppslagsverk som utgangspunkt for videre satsing på området.

– Veilederen presenterer en rekke tiltak og virkemidler, og er ikke en løsning med to streker under, forteller Lindekjølen.

Hundre tiltak

Det nye veilederen lister opp over hundre større og mindre tiltak som gjør det enklere å bo hjemme når man blir eldre. Tiltakene er delt i tre kategorier, og mange av tiltakene handler om mer enn en kategori:

• Kognitive tiltak for mennesker som for eksempel utvikler demens.
• Fysiske tiltak som kan gjøre det lettere å bevege seg hvis man har fysiske utfordringer.
• Sosiale tiltak som kan skape gode møteplasser og forhindre ensomhet.

Hvilke tiltak er viktigst?

– Det avhenger av hvert enkelt prosjekt og premissene som ligger til grunn der. Generelt ser vi mange positive effekter av at folk bruker mer tid i fellesområder. Det gjør det enkelt og naturlig å være en del av fellesskapet, og tilrettelegger for helsefremmende atferd, altså å formgi omgivelser som fremmer en sunn livsstil, sier Lindkjølen.

– Det skal bli lettere å være aktiv og sosial, samtidig som de fysiske og kognitive utfordringene som kommer med alderen ivaretas.

Han legger til at en aldersvennlig bolig er mer enn selve boligen, at den også innebærer uteområdene, fellesarealene og nabolaget.

– Et tiltak kan være å tilrettelegge for sitteplasser med jevne mellomrom, slik at de som er dårlig til beins tør å bevege seg ut. Mange får en «rekkeviddeangst» hvis de vet at det ikke er nok steder å sette seg ned. Et annet tiltak kan være lekeområder som ikke bare er for barn, men voksne også.

Bolig og bomiljø er viktig

Hva kjennetegner en aldersvennlig bolig og et aldersvennlig bomiljø?

– Aldersvennlige boliger er boliger det er godt å vokse opp i og bli gammel i. Det skal ikke være et skille mellom aldersvennlige boliger og «vanlige» boliger. Tiltakene i aldersvennlige boliger skal designes så godt at de oppleves som naturlige. Gjort riktig er disse tiltakene sømløst integrert, sier Lindkjølen.

Hanne Løvbrøtte påpeker at det er et særlig fokus på å fremme de eldre sin uavhengighet, og i forlengelsen - livskvaliteten.

– Det kan være enkle tiltak som å ha kontrastfarge mellom gulv og vegg, og at det finnes en håndklestang i dusjen som også kan brukes til å holde i. Andre tiltak er stikkontakter som er plassert slik at du slipper å bøye deg ned, og et toalett som er plassert litt høyere. Dette er ting som både unge og eldre kan ha nytte av.