– Har gått foran som et godt eksempel med miljøsatsingen
Lohøgda borettslag har installert både bergvarme og solcelleanlegg for å redusere energiforbruket. Kostnadene? De er betydelig redusert.
Lohøgda borettslag ble bygd i 1965, og er et stort borettslag på Tveita i Oslo bestående av 777 boenheter fordelt på 15 lavblokker og 94 oppganger. De siste åra har borettslaget satset på energibesparende og bærekraftige tiltak.
– Borettslaget hadde et ønske om å redusere energiforbruket der det var mulig, og har gått foran som et godt eksempel med satsingen, sier Carina Hiorth, energirådgiver i OBOS Prosjekt.
Stort forprosjekt
Det hele startet i 2016 da borettslaget bestilte en vedlikeholdsplan fra OBOS Prosjekt. Etter dette ble det gjort et stort forprosjekt fra høsten 2016 til våren 2017. Dette skulle bane veien videre for miljøsatsingen.
– I forprosjektet så vi på varmtvannsberederne og muligheten for å flytte disse til et fellesanlegg for å redusere energiforbruket. Den positive oppslutningen fra beboerne på generalforsamlingen gjorde at vi fikk beslutningsgrunnlag til å ta de riktige valgene i gjennomføringsfasen, sier Hiorth.
– De få problemene som har oppstått underveis har OBOS Prosjekt ordna for oss, sier Terje Holmen, styreleder i Lohøgda borettslag.
Bergvarme og våtrom baner vei
Da våtromsprosjektet startet måtte det legges opp helt nytt vann- og avløpssystem. Beredeanlegget ble flyttet ut fra leilighetene og ned i felles berederom. Herfra varmes varmtvannet gjennom bergvarmesystemet 300 meter ned i bakken.
– Nå får alle beboerne varmtvann fra felles berederrom som er opprettet i de forskjellige blokkene. På grunn av ødeleggelsene i våtromsprosjektet fikk også beboerne et flunkende nyoppusset bad, sier Terje Holmen.
Han har vært styreleder i fire år, og er initiativtaker i flere av de bærekraftige prosjektene i Lohøgda borettslag.
Borettslaget bruker cirka 3000 kilowattimer per leilighet i året. Totalt sparer de cirka 50 prosent av energikostnadene fordi de har gått over på felles varmtvannsberedere.
Borettslaget sparer cirka halvparten av energikostnadene fordi de har gått over på felles varmtvannsberedere.
– Hos meg er vi bare to voksne. Totalt sparer vi cirka 3.600 kilowattimer i året. Med dagens strømpriser utgjør det en månedlig besparelse på cirka 600 kroner på strømregningen, sier Terje Holmen.
Nå er det ingen av beboerne i Lohøgda borettslag som har varmtvannsberedere i leilighetene lenger.
– På grunn av høye strømpriser den siste perioden har vi gått fra fast akontobeløp på 250 kroner, til et flytende akontobeløp tilpasset hver enkelt boenhet, sier Holmen.
Budsjettrammen som ble satt av OBOS Prosjekt for våtrom- og bergvarmeprosjektet var på 200 millioner kroner. Prosjektet endte syv millioner under budsjett.
Betydelige besparelser med solenergi
Samtidig som våtrom- og bergvarmeprosjektet gikk sin gang, ønsket styret å se på mulighetene for å utnytte solenergi. Borettslaget har store flate tak, mange boenheter og godt med sollys. Det var derfor naturlig for styret å legge fram et forslag på generalforsamlingen i 2019.
– Solcelleprosjektet fikk 98 prosent oppslutning på generalforsamlingen i 2019. Vi har siden satt opp solceller på ett av takene i et pilotprosjekt. Disse har fungert siden oktober 2021, og nå i mai 2022 produserer vi faktisk mer energi enn vi forbruker, sier Holmen.
Tallene viser nemlig at boligblokken så langt i mai har en gjennomsnittlig produksjon på 370 kWh, og et forbruk på 273 kWh. Den estimerte årlige produksjonen ligger på mellom 70.000 og 90.000 kWh, men hittil i år er det allerede produsert 25.000 kWh. Styrelederen forteller at også april var en god måned.
I april betalte blokken med solceller 50 kroner i strøm for varmtvann og to vaskerier. Til sammenligning betalte vi 19.000 kroner i mars. I mai måned kommer vi til å få godt betalt, sier Holmen.
Pilotprosjektet har vært en suksess. Nå ønsker styret å installere solcelleanlegg på alle takene i borettslaget.
I mai 2022 produserer solcelleanlegget mer energi enn det boligblokken i pilotprosjektet bruker.
I appen kan styrelederen enkelt følge med på hvor mye solenergi solcellene tar inn.
Kortere nedbetaling
Ved prosjektstart ble det antatt at nedbetalingstiden skulle bli 10-15 år for bergvarme– og solcelleprosjektet, med en krone per kilowattime inkludert nettleie og andre kostnader. På grunn av økte strømpriser har nedbetalingstiden blitt kraftig redusert.
– Solcelletaket kostet 1.4 millioner. Med fratrekk fra tilskuddene vi har fått på 240.000 fra Oslo Kommune og 300.000 fra OBOS, og med cirka to kroner per kilowatt, så regner vi bare fire og et halvt år nedbetaling for dette taket. Det er veldig kjapt, og vi sparer cirka 200.000 kroner i året etter dette, sier Holmen.
Siden solcellene er et pilotprosjekt, gjelder besparelsen kun for det ene taket. Nå har borettslaget vedtatt å utvide solcelleanlegget til alle tak, og da blir besparelsene langt større totalt sett.
Potensialet for Lohøgda er stort. Solceller på alle tak i borettslaget kan gi cirka 1.500.000 kWh i året, og en mulig besparelse på cirka 3 millioner kroner. Da kommer pengene tilbake på kort tid. Er anlegget eller soltaket stort nok, så er det penger å hente, sier Holmen.
Borettslaget har i tillegg vedtatt å skifte ut alle vinduene til nye og bedre. Dette er både vedlikehold og energibesparende. Vinduene byttes ut fortløpende, og prosjektet er allerede halvveis.
OBOS’ rolle
Hele veien har OBOS Prosjekt vært prosjekt – og byggeleder. Styret har vært byggherre og det er blitt brukt eksterne entreprenører.
– OBOS Prosjekt har styrt hele prosjektet for oss, og så har vi vært med i bestemmelsesprosedyrene og tatt de avgjørelsene som vi føler at styret må stå bak. Vi har også fått stor hjelp fra OBOS Prosjekt med kommunikasjonen ut mot beboerne, sier Holmen.
I et borettslag med så mange beboere er det mange hensyn å ta. OBOS Prosjekt har blant annet koordinert varslingen ut mot beboerne, bistått med informasjonsskriv, arrangert byggemøter og satt opp framdriftsplan.
– Framdriften som ble satt opp ble fulgt på dagen. De gikk inn i leiligheten når de skulle, og låste seg ut når de skulle. På bare fem uker var alt ferdig, sier Holmen, og legger til:
– De få problemene som har oppstått underveis har OBOS Prosjekt ordna, og beboerne har akseptert det de har fått tilbakemelding på. På den måten har vi sluppet å stå i det, og nettopp det er en av grunnene til at vi har OBOS Prosjekt med på laget, sier Holmen.
