Jakten på nye styremedlemmer
Hvordan skape engasjement og lyst til å bli med i styret?
Mange sliter med å finne kandidater til styreverv. Det er en stund til neste årsmøte, men det er alltid smart å starte tidlig.
– Helst bør man fortløpende gjennom året vurdere om det er noen som utmerker seg. Er det beboere som viser litt ekstra interesse for bomiljøet? Er det noen som kommer med konstruktive innspill på Vibbo? Merk deg navnet og ta kontakt når det nærmer seg nytt årsmøte. Jeg anbefaler å ringe eller besøke de mest aktuelle kandidatene. Det er enklere å overtale folk når du møter dem fysisk enn gjennom digitale kanaler, sier Kristina Bennin, som er rådgiver eiendomsforvaltning i OBOS.
Noen har kampvoteringer
– Hva er grunnen til at mange kvier seg for å bli med i styret?
– Det er nok en rekke grunner til det. Tidsklemma oppgis ofte som årsak. En del yngre personer tenker kanskje at de skal flytte snart, og derfor viser de liten interesse. I enkelte sameier er det mye utleie, og eierne møter ikke på årsmøtet. I tillegg tenker nok mange at de må kunne mye om økonomi og tekniske forhold for å delta i styret. Men husk at langt fra alle opplever problemer med å verve folk til styrearbeid. Noen steder er det kampvoteringer og stor rift om å få sitte i styret.
– Hvordan får de til dette engasjementet?
– Jeg tror disse boligselskapene innser at folk er travle, og at de kjøper inn tjenester hvis de kan. De ser at styremedlemmene verken har tid eller kunnskap til å utføre alle oppgaver. Engasjement henger også sammen med et godt bomiljø der det er pent og ryddig, sosiale arrangementer og generelt god informasjon til beboerne. Info på Vibbo om hva styrearbeidet går ut på, kan være nyttig. Det bidrar til å avmystifisere.
Kristina Bennin er rådgiver i OBOS eiendomsforvaltning, og tipser om at en flat struktur i styret kan tiltrekke seg yngre krefter, i tillegg til å inkludere dem i konkrete prosjekter. Foto: Henrik Sørlie
Fortell om hjelp og støtte
– Er størrelsen på styrehonoraret viktig for å få kandidater?
– Jeg tror det har begrenset betydning. Like viktig kan det være at folk føler seg velkommen og er trygge på at de får hjelp og støtte til å utføre vervet. Fortell kandidatene om all hjelpen som ligger i Styrerommet. I tillegg har dere jo oss, rådgiverne i OBOS, som kan bistå med en rekke oppgaver. Fortell kandidatene at de får anledning til å delta på kurs. Og kanskje har dere et julebord eller noe annet sosialt for styret? Trekk fram at styrevervet er en fin mulighet til å bli kjent med naboer, lære noe nytt og påvirke beslutningsprosesser. Styreerfaring er dessuten positivt å ha på CV-en.
– Er det valgkomiteen som skal finne kandidater til styret?
– Det er intet krav å ha valgkomité, men jeg tror det er en klar fordel. Det bør være minst to personer, og disse skal være uavhengige fra styret. Da står man nemlig friere til å vurdere om det bør være utskiftinger i dagens styre, selv om alle stiller til gjenvalg. Det bør tilstrebes å gjenspeile beboerne i sammensetningen, for eksempel når det gjelder kjønn, alder og etnisitet. Hvis det er store forskjeller i fordelingsnøkkelen til felleskostnadene, kan det være ulike interesser når det gjelder investeringer. Derfor kan det være en fordel å ha med styremedlemmer fra både små og store boenheter.
– Et styre består gjerne av tre eller fem personer, og da kan det være vanskelig å gjenspeile hele beboermassen. Hva er viktigst?
– Da vil jeg si engasjement. Det trumfer mye.
Hvordan engasjere de yngre?
– Snittalderen er ofte godt over 50 år. Har du tips til å engasjere de litt yngre beboerne?
– Det virker som en mer flat struktur tiltrekker seg flere yngre, altså delegering av både oppgaver og beslutningsmyndighet. Du kan også vekke engasjement ved å involvere yngre i konkrete prosjekter, som å organisere en redskapsbod. Mange boligselskap har ulike grupper som bidrar til hagearbeid eller sosiale arrangementer. Slik deltakelse gjør at man lettere blir kjent med styret, og det gjør terskelen lavere for å stille til et styreverv i neste omgang. Det samme gjelder for de som går inn som varamedlem. Noen er usikre på arbeidsmengden, og vil ikke binde seg til et toårig verv. Da kan man for eksempel foreslå ett år i stedet. Årsmøtet har alltid myndighet til å velge inn folk til en kortere periode enn det som er oppgitt i vedtektene.
– Hva hvis det nærmest er umulig å finne nok folk som vil sitte i styret?
– Det går an å vurdere ekstern styreleder. Da blir det ofte lettere å verve styremedlemmer, selv om disse gjerne må gjøre mer av det praktiske. Generelt vil jeg si det er viktig at en styreleder planlegger sin avgang. Helst bør man varsle det minst et år i forkant, og deretter bidra til god kunnskapsoverføring. Det øker sannsynligheten for at andre ønsker å overta som leder, sier Kristina Bennin i OBOS.
Les også: Tips til håndtering av småutgifter i boligselskapet
Tre i trettiårene
Vi har stilt styreledere og -medlemmer i trettiårene to spørsmål:
- Hvorfor ønsket du å være med i styret?
- Hva tror du er viktigst for å få flere yngre til å engasjere seg i styrearbeid?
Marit Helene Gladhaug (31)
Styremedlem i Borgernes borettslag (89 andeler), Fridalen i Bergen.
- Jeg ble med i styret fordi jeg ønsket å realisere planene om å oppgradere bakgården. Jeg er opptatt av at det skal være et hyggelig bomiljø der jeg bor. Dessuten er bygningen tegnet av Ole Landmark, en arkitekt som jeg beundrer og som jeg ønsker å ta vare på arven etter. Jeg er utdannet økonom, så jeg tenkte at jeg kunne bidra med økonomistyringen. Jeg ville også utvikle og systematisere informasjonen på Vibbo. Jeg ble med i styret i 2021. I dag er fire av fem under 50 år.
- Jeg tror ikke penger er det viktigste, men å legge vekt på at man er med på å utvikle sitt eget bomiljø. Det blir hyggeligere, og du får mer igjen for egen boliginvestering. Dessuten gir det verdifull erfaring. Det er greit å tilby kurs, men ikke det viktigste. Få fram at vervet ikke tar så veldig mye tid, det er litt hva man gjør det til. Det er fleksibelt arbeid du stort sett kan gjøre når du har mulighet.
Thomas Haneborg (34)
Styreleder i Amalienborg boligsameie (72 seksjoner), Skøyen i Oslo.
- Jeg ønsket å være med for å gjennomføre prosjekter. Hvis man skal få til endring, er erfaringen at du må trå til selv. Jeg ønsket å få fiber framfor tvungen tv, og elbillading og oppgradering av bakgården. Dette og mer til har vi fått til. Grunnen til at jeg fortsatt er med, er at jeg og styret kommer på nye ideer. Det siste vi har ordnet er sykkelgarasjer. Tiltakene gjør det hyggeligere å bo her. Jeg har vært med siden 2016, og fire år som styreleder. To av fire i styret er under 50 år.
- Du må tydeliggjøre at ansvaret man tar kan føre til endringer og forbedringer der du bor. Foreslå noen kule prosjekter de kan jobbe med, for eksempel hvis de brenner for det grønne skiftet. De litt eldre i styret må tørre å satse på unge. Jeg går rett på unge mennesker for å få dem i styret. Jeg understreker at styreverv er bra å ha på CV-en, og styrehonorar skader heller ikke.
Anne Skretting (32)
Nestleder i Sameiet Elvegaarden (77 seksjoner), Gjesdal i Rogaland.
- Jeg ville være med fordi jeg synes det er kjekt å ha noe å engasjere seg i, og jeg ønsker å gjøre forbedringer der jeg bor. Jeg har jobbet som advokatsekretær, og jeg er flink til å formulere meg skriftlig. Derfor visste jeg at jeg hadde noe å bidra med i styret. Du skal jo være i kontakt med både beboere og eksterne. Jeg har vært med i styret siden 2019. I dag er tre av fire under 50 år.
- Jeg tror mange tenker at det er skumlere enn det er, og at man trenger en spesiell kompetanse for å sitte i styret. Det er nok mange yngre som tenker at det er en enorm arbeidsmengde, og at de ikke har tid eller erfaringen som kreves. Et år manglet vi to til styret, men vi fikk to i tjueårene til å stille etter at vi hadde gitt en grundig innføring i hva styrearbeidet går ut på. Størrelsen på honoraret kan også ha betydning. Jeg tror det er viktigere for yngre enn de etablerte.
