Få tak i sola
Det kan lønne seg å slå til før prisene øker på både strøm og solcellepanel. Her er to borettslag som har solceller, men med ulik finansiering.
Det er mye usikkerhet om framtidens energipriser, og det ser ikke lyst ut for norske strømkunder. Det forventes et kraftunderskudd i stadig flere regioner, og nettleie blir dyrere. Samtidig har vi ingen garanti for at strømstøtten holdes på dagens nivå i framtidige statsbudsjett.
Man skulle tro at grønn og kortreist energi var en sikker vinner i en usikker tid med klimakrise, energimangel og krig i Europa. Likevel er det svært få boligselskap med solcellepanel, og hos private huseiere stupte salget i 2023. Hvorfor?
Ble mindre lønnsomt
En viktig årsak var at Enova reduserte støtten til huseiere i 2023. I tillegg falt strømprisene, og strømstøtten tok pristoppene. Dessuten mente Skatteetaten at overskuddsstrøm fra solcelleanlegg skulle skattlegges som kapitalinntekt. Dermed stupte interessen for solceller blant huseierne.
For borettslag og sameier er det litt annerledes, spesielt i Oslo. Gjennom Klimafondet til Oslo kommune har mange boligselskap blitt tildelt store summer til miljøtiltak. I en periode ga Oslo 35 prosent i støtte til solcellepanel, men denne ordningen falt bort høsten 2023. Deretter kom den tilbake i juni 2024, men da med kun 20 prosent i støtte.
– Lavere støtte i Oslo førte til at interessen falt, men det er også andre faktorer. Strømstøtten til boligselskap har vært medvirkende, og det var en periode mangel på montører. Men kanskje viktigst er den økonomiske situasjonen. Mange boligselskap har fått trangere økonomi, og de utsetter enkelte investeringer til renta går nedover. I tillegg er det ofte lange beslutningsprosesser før solcellene står på taket, sier energirådgiver Carina Hiorth i OBOS Prosjekt.
Vil ha energirapport
Hun forteller at mange ønsker å få utarbeidet en energirapport før de eventuelt bestemmer seg for solceller i boligselskapet.
– Da kartlegger vi tiltak som kan være gunstig å gjennomføre for det spesifikke boligselskapet, og solceller er et av tiltakene som blir vurdert. Vi avdekker ofte at det er gamle tak, og da anbefaler vi å vente med å montere solceller. Det kan være andre tiltak som er smartere å starte med, for eksempel etterisolering, sier Hiorth.
OBOS Prosjekt har bistått Ravnkollen borettslag på Romsås i Oslo, et gigantisk borettslag med 661 andeler og tre store garasjebygg. Styret ønsket solceller, og Hiorth har hjulpet med innhenting av flere pristilbud og presentasjon på generalforsamlingen. Der fikk forslaget stor oppslutning, og bare én andelseier stemte mot. I oktober kunne borettslaget innvie det nye solcelleanlegget. Nestleder Thomas Holmesland i Ravnkollen ser fram til å redusere strømregningen.
– Det går store summer til varmekabler og lys i fellesarealer. Med solceller kan vi redusere kostnadene ganske mye, sier Holmesland.
– Vi kan hjelpe med å vurdere om solceller er en god idé i ditt boligselskap, sier energirådgiver Carina Hiorth i OBOS Prosjekt. Foto: Pernille Münster
Seks års nedbetalingstid
I Ravnkollen er det montert 738 solcellepaneler fordelt på tre garasjetak. Dette forventes å kunne gi 300.000 kWh og en årlig besparelse på 450.000 kr. De vurderte også solceller på boligblokkene, men høydeforskjeller på takene gjør det mindre gunstig enn på de store garasjetakene.
– Styret var usikre på om beboerne ønsket solceller på garasjetak, som kan ses fra mange av leilighetene. Det er neppe alle som synes det er vakkert, men folk er opptatt av økonomi. Et viktig argument ble at solceller kan bremse økningen i felleskostnader, sier Holmesland.
Ravnkollen var tidlig ute, og de rakk å søke på den gunstige ordningen som ga 35 prosent i støtte fra Oslo kommune. Dette utgjorde 1,2 millioner kroner, som bidrar til at anlegget har en estimert nedbetalingstid på bare seks år. Uten støtte ville det tatt ni år.
– Det hadde stor betydning å få 35 prosent. Nå er støtten på 20 prosent, og trolig ville vi fortsatt ha gjort det. Uten støtte er jeg mer usikker. Det er positivt å kunne produsere strøm, men det er alltid en balansegang for hva folk er villige til å betale for å være miljøvennlige.
– Vi har brukt vanvittig mye penger på strøm. Solceller kan redusere kostnadene ganske mye, sier nestleder Thomas Holmesland i Ravnkollen borettslag.
Tre garasjebygg i Ravnkollen på Romsås har fått solceller. Borettslaget er også i gang med boring til bergvarme for oppvarming av varmtvann.
Nansenløkka er et FutureBuilt boligprosjekt, og har som mål å redusere klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk med opptil 50 prosent.
Gratis estimat
I Ravnkollen valgte de Enny som entreprenør, et selskap som er eid av Hafslund og OBOS. Enny startet opp for to år siden under navnet Solway, men et firma i Belgia hadde samme navn.
– Det kunne blitt vanskelig å beskytte varemerket, og det enkleste var å endre navn. Men vi driver med akkurat det samme som før. Vi hjelper borettslag og sameier med solcelleprosjekter, sier daglig leder Terje Borkenhagen i Enny.
Enny tilbyr gratis estimat for boligselskap som vurderer solcelleanlegg. Deretter kan man kjøpe en mulighetsstudie som inkluderer befaring og en detaljert beregning.
– Prisen for dette ligger på 25–50.000 kr. En slik mulighetsstudie er nesten som en detaljprosjektering. Da har man et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere solcelleanlegg.
Les også: Ammerudenga borettslag fikk strømdrømmen oppfylt
Ulik finansiering
I Ravnkollen finansierte de solcelleanlegget med egne midler. Det krevde en betydelig oppstartskostnad, og borettslaget må sørge for administrasjon og vedlikehold. Til gjengjeld får de full kontroll over energiproduksjon og alle inntekter fra overskuddsenergi.
– Dette kan passe for noen boligselskap, men vi ser at mange kvier seg på grunn av installasjonskostnadene. Derfor tilbyr Enny en løsning der vi tar investeringen og alt ansvar for administrasjon og vedlikehold. Boligselskapet forplikter seg til å kjøpe strøm på langsiktig kontrakt. De kan betale en fastpris eller spotpris med en viss rabatt. Den avtalte strømprisen avhenger av hvor lønnsomt solcelleanlegget er, sier Borkenhagen.
Denne løsningen har fått navnet «Solstrømavtale». I utgangspunktet varer den i 30 år, men boligselskapet står fritt til å kjøpe ut anlegget når det måtte passe. Prisen for å kjøpe det ut er som en rett linje fra dagens pris til én krone om 30 år.
– Jeg må ta forbehold om at enkelte prosjekter ikke er lønnsomme nok, og da kan vi ikke tilby solstrømavtale. Det bør helst være store og flate tak som er tekket i nyere tid, sier Borkenhagen.
Nansenløkka på Fornebu skal bestå av 600 miljøvennlige boliger fordelt på seks kvartaler. Solceller på taket er en selvfølge.
Nybygg med solstrømavtale
På Fornebu ligger nybygde Nansenløkka, som består av flere kvartaler. Kvartal 2 startet innflytting i desember, og på taket er det 244 solcellepaneler som skal gi 81.000 kWh i året. Her er det lagt opp til solstrømavtale. Enny eier anlegget, og borettslaget skal kjøpe strøm til spotpris med rabatt.
– Solstrømavtale er nytt for oss, og det framtidige styret får vurdere om vi skal kjøpe ut anlegget eller ikke, sier Sigmund Olav Lie, som er leder i interimsstyret.
Han synes det er positivt å flytte til et borettslag som produserer grønn energi.
– Dessuten håper og tror jeg at beboerne kan spare penger det, sier Lie.
Forventer prisøkning
Etter mange år med prisnedgang, er det fare for at prisen på solcellepanel kan øke.
– Hovedgrunnen er at Kina har varslet endringer i sine eksportsubsidier og refusjonsfordeler for solcelleprodukter. Dette vil sannsynligvis øke prisene på det globale markedet, sier Terje Borkenhagen i Enny.
Han legger til at presidentskiftet i USA også kan få betydning. Det er fare for økte tollsatser og handelskrig som kan føre til at blant annet solcellepanel øker ytterligere i pris.
– Derfor er det smart å tenke litt raskt hvis det kan være aktuelt med solceller. Jeg ville i hvert fall bedt om å få et gratis estimat for å få en pekepinn, og eventuelt sjekke om solstrømavtale er en mulighet, sier Borkenhagen.
– Det er smart å tenke litt raskt hvis det kan være aktuelt med solceller, sier daglig leder Terje Borkenhagen i Enny. Endringer i Kina og USA kan bidra til økte kostnader.
