Peders medisin
Når han møter par som strever, har psykolog Peder Kjøs spesielt ett råd han ofte gir.
Kvinnen forteller at partneren bidrar for lite hjemme. Hun opplever at hun gir og gir, uten å få noe tilbake. Så er det partnerens tur – og han sier at han jobber seg halvt i hjel. Midt imellom sitter psykolog Peder Kjøs. Han har hørt det før.
– Å oppleve at det er deg selv som er den som investerer mest, er svært vanlig, enten det gjelder emosjonell investering, økonomi, husarbeid, sex eller omsorgsoppgaver. I et forhold kan det være vanskelig å finne balansen mellom hensynet til seg selv og hensynet til andre, forklarer psykologen.
– Vi kommer inn med behovene våre og en vilje, og så møter vi andre som har det samme. Stort sett ordner det seg best hvis vi klarer å snakke sindig og tydelig om det.
En vrangforestilling
Peder Kjøs ble kjendispsykolog for alvor i tv-programmet «Jeg mot meg» på NRK. I dag jobber han for seg selv som terapeut, forfatter, VG-skribent og podkastvert. I podkasten «Peder» har han mini-serien «Overganger» sammen med psykolog Sissel Gran, der de snakker om samliv. For utfordringene kommer gjerne i livets overganger, ifølge Kjøs.
– Vi har en forestilling om at livet skal være stabilt, en fast størrelse, litt som slutten på eventyrene. Men hvordan gikk det da Snøhvit og prinsen fikk barn? Eller hva hvis prinsen en dag fant en annen pike sovende i skogen?
I parsamtaler er det særlig ett råd han ofte gir: Å gå opp og ned på abstraksjonsstigen.
– Ved å gå ned, leter du etter det konkrete som du er misfornøyd med. Ved å gå opp, leter du etter hva det egentlig handler om.
Peder Kjøs elsker jobben sin, men det er ikke alle han klarer å hjelpe.
– Da må jeg minne meg selv på at det er deres liv. Jeg har ikke makt til å sørge for at det går bra med alle jeg møter, sier han.
Peder tror at det stort sett ordner seg best hvis vi klarer å snakke sindig og tydelig sammen.
Vårt eget ansvar
Ofte handler det om de helt basale, eksistensielle behovene, mener han.
– Vi trenger å høre til, gi og få kjærlighet, og vi trenger et vern mot meningsløsheten.
– Hva gjør du når du har fått denne innsikten?
– Da må du ta stilling til hva det skal bety i handling. Hvem er du? Mange av oss blir kopier av foreldrene våre. Vi glir inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre uten å være klar over det. Er det slik, og er det greit? Hvis det ikke er greit, må du finne ut hva du skal gjøre med det.
Kjøs er opptatt av at vi skal eie våre liv; ta ansvar for måten vi lever på.
Enten må du forandre deg, med de omkostningene det har, ellers må du endre innstillingen din. Bitterhet er en av de kjipeste følelsene som finnes.
Psykolog for seg selv
Vi møter Kjøs i en park på St. Hanshaugen i Oslo. Noen barn kommer bort med et ark med et knippe ulike ansikter. «Hva føler du nå,» spør de Kjøs. Han velger «glad».
– Er det typisk deg å være glad?
– Jeg er ofte glad, men jeg har også en tendens til å være depressiv. Da handler det gjerne om valg jeg har tatt. Ofte har jeg lyst til flere ting; jeg står i en knute av ønsker og behov.
I slike tilfeller blir Kjøs sin egen psykolog.
– Egenmedisinen min handler mye om sortering. Jeg prøver å finne ut hva som ligger under, og om det er noe konkret jeg kan gjøre. Noen ganger må han endre valget sitt. Andre ganger trenger han å snakke med noen for å rydde i egne tanker.
Jeg er ofte glad, men jeg har også en tendens til å være depressiv.
De innerste drivkreftene
Å snakke sammen er også en nøkkel til et godt samliv, mener han.
– Ikke gå for lenge for deg selv med grubling. Det er et råd som er lett å gi. Jeg får det heller ikke til hele tiden, for det koster jo noe. Kanskje må du bruke hele kvelden på en samtale du ikke har lyst på.
Kjøs har gitt ut flere bøker. Nå skriver han på en ny. Innimellom. For det er slik livet hans er: Ingen fast jobb («jeg klarer det ikke»), men en miks av ymse geskjefter.
– Mange vil kanskje tenke at du har et spennende og ideelt liv?
Han ler.
– Ja, det er spennende, men ikke ideelt. Banken vil jo ha sine innbetalinger. Men det er sånn det er. Du får aldri noe uten at det følger med noe annet. Det å finne den perfekte balansen der alt flyter og er supert … ja, kanskje en liten stund, liksom.
Utdanningsvalget har han imidlertid ikke angret på. Med en kone som også er psykolog, er faget sjelden langt unna.
Det fineste med å være psykolog er at jeg kommer så tett på de innerste drivkreftene våre. Det opplever jeg som ekstremt verdifullt, særlig når jeg kan være med på at noe blir bedre.
