– Det har gitt meg mye tilbake
I fjor ble Stina Mostervik kåret til Årets Fotballfrivillig. Uten sånne som Stina, hadde hverken toppfotball, breddefotball eller barnefotball gått rundt.
– Man får jo oppleve mye mer enn om man sitter hjemme og scroller på telefonen.
Etter å ha stått på for fotballklubben Ranheim i 13 år er Stina Mostervik – kåret til Årets Fotballfrivillig i 2022 – ordbokdefinisjonen av en ildsjel.
Det har ballet på seg, fra dagen hun som supporter sa ja til å koke kaffe og steke vafler til suppetorsdagene for spillerne og frem til nå, hvor hun er aktiv i alt fra å organisere dugnader, håndtere innkjøp og ordne med kioskdrift. Noen uker kan det lett bli ti timers innsats for klubben, uten at det oppleves som et ork.
Som hun sier:
– Jeg er en sosial person og har generelt vanskelig for å si nei. Og det har gitt meg mye tilbake.
Stina er ikke alene om dette engasjementet. Frivillighet er en hjørnestein i det norske samfunnet. Ifølge Frivillighet Norge legges det hvert år ned 142.000 årsverk i frivillig arbeidsinnsats – fordelt på 58 prosent av befolkningen over 15 år.
Få steder merkes dette tydeligere enn i idretten, både i bredden og i toppen. Det er her vi finner Stina, som sammen med de andre frivillige har fulgt Ranheim gjennom både opprykk og nedrykk i årevis.
I Ranheim er det de frivillige som får det til å gå rundt. – Vi har et enormt godt korps som møter opp på hjemmekampene, sier Stina.
Stina ble frivillig da Ranheim rykket opp i første divisjon. – Da måtte det flere hender inn i frivillighetsapparatet, så det ble naturlig å bidra.
Vinneren av Årets Fotballfrivillig 2022 er full av lovord om de andre frivillige hun jobber sammen med. – Det er mange andre som kunne fått den prisen på Ranheim.
– Hele klubben er tuftet på dugnad
På kampdagen tar de frivillige imot publikum og scanner billetter. De selger supportereffekter, steker burgere og står i kiosken. De håndterer maskoter, poster i sosiale medier og bistår journalister så de får det de trenger. På et tidspunkt brettet de til og med opp ermene for å bygge stadionens fotballpub, Overvik Corner.
– Ranheim er en ganske enkel fotballklubb, med få ansatte i administrasjonen, sier Stina.
– Hele klubben er tuftet på dugnad, og det er vi som kommer fra Ranheim vant med. Samholdet og fellesskapet man får av å gjøre noe sammen gir også noe tilbake. Og Norge går jo ikke rundt uten dugnadsånden.
Stina tror nettopp dugnadsånden vil bli stadig viktigere i framtiden. Ikke bare i fotballen, men i hele samfunnet. I jobben sin som enhetsleder for kompetanse og koordinering i Stjørdal kommune ser hun allerede at frivillige utgjør en viktig forskjell både for unge og eldre i kommunen.
– Og i årene som kommer vil vi ha manko på arbeidskraft blant annet innen helse som vi ikke får dekket opp med fagfolk. Med eldrebølgen får vi behov for frivillighet både på sykehjem, dagsenter og bosenter.
Stina var i starten av 30-årene da hun ble frivillig, noe som regnes som relativt ungt. – Ungene var små, og det var mye annet å holde på med, så det var i mindre skala enn det er nå. Jeg er opplært til at man skal hjelpe til der det trengs. Det å bidra ligger kanskje litt i blodet.
Få yngre frivillige
Derfor var det bekymringsverdig under pandemien, da den frivillige innsatsen over hele landet ble redusert. Det skjedde også i Ranheim.
– Vi merket at det ble mindre engasjement. Mindre tilskuere også – det forplantet seg hele veien. Kanskje var det noen som var litt reddere for å møte opp. Nå er vi på god vei tilbake til normalen, med et enormt godt korps som møter opp på hjemmekamp.
Én ting er likevel ikke helt på plass:
De yngre generasjonene. Mange av dem som bidrar starter i godt voksen alder, og flere av dem som får Ranheim til å gå rundt er pensjonister.
Stina er en av drivkreftene bak rekrutteringen i klubben og har spesielt engasjert seg for å få inn yngre krefter. Blant annet har hun hyret inn ungdom fra jentelaget for å hjelpe til ved dugnader. Til gjengjeld får de en mindre sum, slik at laget deres får råd til nye baller og drakter.
Å holde på de yngre generasjonene i frivilligheten tror hun må skje gjennom bevisst arbeid. Det kommer ikke av seg selv.
– Man må gjøre det til noe som er interessant å være med på. Jeg tror for eksempel ungdom har mer interesse for sosiale medier enn å koke kaffe og selge pølser.
– Grepet av stunden
Nå har ikke Stina gjort alle disse tingene for å få en pris, men da hun fikk det var det litt stas likevel.
I desember i fjor trodde Stina hun skulle på et evalueringsmøte i idrettslaget. I stedet fikk hun beskjed om at hun var kåret til årets fotballfrivillig – sammen med en sjekk på 15.000 kroner. I juryen satt blant andre tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal.
«Å gjøre det gøy å være frivillig er ofte lettere sagt enn gjort, men årets vinner har gjennom sitt sterke engasjement og ekte tilstedeværelse sørget for nettopp dette», var noe av det som sto i juryens begrunnelse.
– Det var veldig overveldende, jeg skjønte ingenting, sier Stina.
– Men i etterkant er jeg veldig takknemlig.
Gledestårene kom kjapt da hun skjønte hva som foregikk, og det var ikke fritt for en liten tåre i øyekroken til utdelerne heller.
– Vi ble så grepet av stunden, sier sponsoransvarlig Eddie Christopher Thomas i OBOS.
Det er noe vakkert med å legge ned så mye tid og krefter for noen andre enn deg selv.
Stinas 4 tips for å lykkes med frivillighet
- Det er viktig å gi anerkjennelse til dem som gjør en innsats. Frivillige legger ned mye tid i arbeidet de gjør.
- Gi de frivillige oppgaver de mestrer. Når noe skal gjøres bør du tenke «hvem kan passe?» og så ta kontakt med den personen. Det har fungert for meg så langt.
- De frivillige er ikke ansatte, og har lov til å takke nei om formen er dårlig en dag. Man bidrar så mye man selv klarer. Hos oss er det noen som kommer én time før kampstart og drar når kampen er ferdig.
- Om du skal få flere folk med må du ha sans for sosiale relasjoner. Sett deg inn i menneskene rundt deg og vær interessert i dem du møter.
Avhengig av frivillighet
Rekruttering var en stor del av motivasjonen for at OBOS har begynt å dele ut prisen sammen med Norsk Toppfotball, Toppfotball Kvinner og Norsk Ligafotball.
Den er del av en kampanje som både skal gi heder til eksisterende frivillige og samtidig rekruttere nye ildsjeler inn i idretten. Det behøves frivillige i både idrett, kultur og sosiale organisasjoner.
Fordi OBOS allerede har et sterkt engasjement i fotballen sier Eddie at det ble et naturlig sted å starte.
– Hadde det ikke vært for tusenvis av frivillige her hadde hverken toppfotball, breddefotball eller barnefotball gått rundt.
I løpet av fjorårets kampanje var det 5-600 personer som ønsket å motta mer informasjon om å bli frivillig. Eddie håper det blir enda flere i år, og at klubbene er flinke til å benytte sjansen.
I år ønsker Årets Fotballfrivillig i tillegg å fokusere ekstra på de yngre generasjonene, og derfor er det opprettet en ekstra pris, Årets Unge Fotballfrivillig, til dem under 35.
Stina håper flere vil la seg lokke med på det som er en veldig sosial og givende fritidsaktivitet.
– Det jeg liker best med å være frivillig er at jeg treffer så mange trivelige folk...
Trønderen oppdager plutselig at ordene rimer og omfavner det umiddelbart:
«Å vær' frivilli’ e triveli’.» Der har du det nye slagordet!
