Hopp til innhold
Folk
  1. Forside
  2. Temasider
  3. Folk
  4. Gullfamilien på Sandaker

Gullfamilien på Sandaker

Butikken har vært her helt siden åpningen på 70-tallet. I dag står tredje generasjon klar til å ta deg imot hos Gullsmed Engebretsen.

Foto av familien Engebretsen inne i gullsmedbutikken. Fra venstre Laila, Silje og Bjørn-Egil Engebretsen.

– Arvegods betyr ofte litt ekstra, sier Laila Engebretsen.

Gullringen hun holder bærer tydelig preg av å ha levd et langt liv. Laila gir den både litt finpuss og omsorg, og vips så skinner den som dagen den ble tredd på fingeren for første gang.

Bak et forheng sitter mannen Bjørn-Egil med en liten lupe og inspiserer en annen ring. Den skal også slipes ned og poleres.

– Mange ringer og smykker har høy affeksjonsverdi, så vi vil gjerne forsikre kunden om at ting er i trygge hender. Vi er en av få gullsmeder i Oslo som fremdeles har eget verksted i butikken. Ingenting blir sendt videre herfra, forteller Laila.

Ekteparet har holdt til på Sandaker Senter helt siden senteret åpnet dørene i 1976. Den gangen var det far og svigerfar Bjørn som var overhode for Gullsmed Engebretsen.

– Mange av de eldre kundene våre husker godt at svigerfar pleide å rusle rundt her og hilse på folk. Han hørte liksom til her, forteller Laila og viser fram et sepiafarget bilde av en mann med hvit frakk og tykke brilleglass.

Føler seg hjemme på Sandaker

Det gode forholdet til kundene og de andre innehaverne langs den smale, innglassede handlegaten vis-à-vis Sagene brannstasjon, er en av hovedgrunnene til at familiebedriften har valgt å bli værende på Sandaker i så mange år.

– Vi har fått tilbud om å flytte på oss flere ganger. Et større senter kunne kanskje ha bydd på flere kunder, men vi har valgt å takke nei hver gang, forklarer Laila.

– Vi har alltid følt at det er her vi hører hjemme. Vi stortrives med folkene her. Sandaker Senter er som en samling nærbutikker under tak, og for oss som en liten familiebedrift er det viktig med en fast kundemasse.

Gullsmed Bjørn Engebretsen ser på en ring gjennom et forstørrelsesglass.

Selv om alle bidrar på alle fronter, er det primært Bjørn-Egil og datteren Silje som tar seg av verkstedarbeid. Ute i butikken er det mamma Laila som styrer.

Foto av Bjørn Engebretsen.

Gullsmed Engebretsen har holdt til på Sandaker Senter siden åpningen i 1976. Den nåværende beliggenheten har familien hatt siden ombyggingen i 2004.

Foto av to tenger og et smykke i sølv.

Laila, Silje og Bjørn-Egil hjelper deg gladelig med alt fra reparasjoner og pussing av bunadssølv til bytting av klokkebatterier – ofte er jobben gjort på en dag.

Møttes på skolebenken

Laila og Bjørn-Egil ble begge tidlig introdusert for faget. De traff hverandre for første gang på gullsmedlinja ved Elvebakken skole et par kilometer lenger sør i byen.

Ikke lenge etter at siste eksamen var unnagjort jobbet de side om side hos Bjørn med den hvite frakken, som på den tiden drev en bitteliten gullsmedbutikk i Pilestredet.

– Det ble etter hvert rimelig trangt med alle tre av oss inne i verkstedet, så da Bjørn fikk nyss i at OBOS så etter en gullsmed til det nye senteret her på Sandaker, var det som en gavepakke for oss.

Les også: Skredderens dramatiske reise

Arvesølvet

Mye har endret seg siden Gullsmed Engebretsen flyttet inn i de splitter nye lokalene, både i gullsmedbransjen og på Sandaker Senter. I dag består de fleste av konkurrentene deres av store kjeder, og alle de andre butikkene som var med på åpningsfesten i 1976, er borte.

Inne hos familiebedriften er derimot ikke situasjonen så ulik. Nå er det Lailas og Bjørn-Egils datter Silje som sitter konsentrert og jobber ved arbeidsbenken innerst i lokalet.

– Det å drive en liten familiebedrift blir jo en livsstil, kan du si. Vi får i hvert fall tilbragt mye tid sammen! Datteren vår jobber som gullsmed på fulltid nå. Bjørn-Egil er jo her bestandig, mens jeg stepper inn når det er plass. Det er bare oss, ler Laila.

Selv om Silje har sust mellom beina til foreldrene siden hun var liten, og fått gyllen erfaring inn med morsmelken, var det ingen selvfølge at hun også skulle ende opp som gullsmed.

– Det var vel søm og tekstilarbeid som var mest interessant i oppveksten, men det er klart at vi har sneket inn litt påvirkning og kanskje gitt noen dytt i den retningen, forteller Laila med et smil.

Hva som skjer med familiebedriften den dagen Laila og Bjørn-Egil bestemmer seg for å legge ned lupen og pensjonere seg, er enda uavklart. Likevel er det ingen grunn til bekymring, betrygger Laila.

– Vi har ikke tenkt til å flytte på oss med det aller første!

Les også: Tre «Holmlianere» om fortid, framtid og viktigheten av å høre til

Svart/hvitt bilde av et smykke som blir bearbeidet med to tenger.

Travle dager i mai

Akkurat i dag sitter både Silje og Bjørn-Egil med hendene fulle på verkstedet. Sånn er det som regel på denne tiden av året.

– I tiden før 17. mai er det alltid mye å gjøre. Folk skal gjøre klart bunadssølv og har ofte andre ting som enten må pusses eller repareres før festdagene, sier Laila.

– I og med at vi ikke tilhører noen kjede som må sende inn ting til et sentrallager, kan vi ofte fikse ting litt raskere og til en ganske fornuftig pris.

Men skulle du være sent ute med sølvpussen, er det fremdeles gode muligheter til å få hjelpen du trenger hos Gullsmed Engebretsen.

– Er det noe som virkelig haster, kan vi som regel fikse det meste på dagen! roper Bjørn-Egil fra bakrommet.

Se alle butikker og tjenester på Sandaker Senter

  • Magnus Berg: Tekst
  • Jan Tore Eriksen: Foto
  • NewsLab: Video

Publisert:

Sist endret:

Relaterte artikler

  • Holmlianerne

    Folk

    Det bor 22 000 ulike mennesker på Holmlia, men de har én ting til felles: Stoltheten til hjemstedet sitt. Møt tre «Holmlianere», og les om deres fortid, framtid og viktigheten av å høre til.

  • – Kunstig intelligens må gjøre livet vårt bedre

    Folk

    I utviklingen av nye dataverktøy bør vi tenke mindre på å bli rike og mer på å være lykkelige, mener KI-ekspert Inga Strümke.

  • Groruddalsguttene

    Folk

    Rapperen fra Romsås og forfatteren fra Stovner har et felles prosjekt og en felles kjærlighet for Groruddalen.