Drabantdrømmen
Rapperen Rambow tror ikke han hadde vært artist i dag om det ikke var for Furuset.
– Når jeg sier til folk at jeg kommer fra Furuset, hender det at de stirrer på meg på en rar måte: en blanding av et redd og ekkelt blikk. Men jeg bryr meg ikke, sier Simon Tedros Negash.
Det siste året har 17-åringen blitt spilt over en million ganger på strømmetjenesten Spotify under artistnavnet Rambow. I fjor ble han kåret til «Årets Urørt» på P3. Selv beskriver han barndommen sin som 110 prosent trygghet. Han husker vaflene som gikk fra dør til dør i blokka, alle lekeplassene, alle vennene som bodde like ved. Dessuten: Uten en barndom på Furuset, ville han ikke vært rapper i dag, mener han.
Fordommer
Furuset ligger i Groruddalen i Oslo. I dalen bor det rundt 140.000 mennesker. Ifølge Øyvind Holen, forfatter av boken «Getto», har Furuset og andre norske drabantbyer et ufortjent dårlig rykte.
– Man begynte å diskutere drabantby-problemer før folk rakk å flytte inn. Men det som på 1960-og 70-tallet handlet om byutvikling, bosetting og sosiale kår, handler i dag om innvandring og inkludering, sier Holen.
Han er selv oppvokst på Lindeberg, like ved Furuset. Medieoppslag om gjengopprør, drap og annen kriminalitet har ført til at mange tror de vet noe om disse områdene, uten egentlig å gjøre det, mener han.
– Drabantbyer er noe folk hører om når det er problemer. Hverdagslivet vet vi mindre om.
Lokal låtinspirasjon
Både Groruddalen, Holmlia og Loddefjord i Bergen har de siste 20-30 årene vært arnesteder for norsk rap og hiphop. Simon Tedros Negash begynte å skrive tekster allerede som sjuåring.
– Jeg observerte ting som skjedde der jeg bodde: hvordan de store gutta pleide å være, hvordan vi spilte fotball, hvordan vi oppførte oss på lekeplassen. Så gjorde jeg det om til tekster, forteller han.
Sjargongen og kulturen i oppvekstmiljøet er tydelige i tekstene. Låtene «Take 1» og «Take 2» handler for eksempel om at han ikke vil være falsk og spre usanne rykter om seg selv, men heller gå sin egen vei.
Energi og break
Det var barne- og ungdomsarbeider Eskinder Roth som først la merke til den vesle gutten på ungdomsklubben på Furuset, som kom dit sammen med broren sin. Han hadde knapt begynt på skolen, men satte på musikk og begynte med breakdance – uten å være flau. Han hadde en voldsom energi. Roth hadde selv bakgrunn fra rapgruppa Breaknecks. Han tok Simon med i ungdomsklubbens studio.
– Med én gang merket jeg at han hadde en X-faktor over seg.
Etter hvert begynte han å opptre.
Det å stå på scenen er ikke for alle. For Simon var det veldig naturlig. Han koste seg, og fikk publikum til å gjøre det samme, forteller Roth.
Simon har rappet siden han var syv år. Nå spås 17-åringen en lysende karriere av flere store navn i den norske musikkbransjen. – Har du riktig folk rundt deg, kan du komme langt, mener «Rambow».
En ordentlig onkel
De to fikk et tett bånd. Roth ble «onkel Eskinder» for Simon: en som oppfordret ham til å skrive tekster, som ble kjent med familien hans, som tok ham til side for en prat da han så at vennegjengen gjorde noe de ikke burde. Simon sier det slik:
– Hadde jeg ikke bodd på Furuset, hadde jeg ikke møtt onkel Eskinder. Jeg hadde ikke tatt musikken like seriøst. Det finnes ikke mange som ham.
– Hva tror du at du ville gjort da?
– Jeg ville nok blitt lei av musikken. Enten hadde jeg prøvd ut nye ting, eller så ville jeg holdt meg til skole.
Et forbilde på scenen og i nabolaget
Da drabantbyene ble bygget i Norge fra 1950-tallet og utover, var noen redde for at de skulle bli sovebyer uten samlingssteder og tilbud. De siste årene har opprustning og etablering av tilbud vært del av pågående satsinger på flere av disse stedene.
Eskinder Roth vokste opp på Lindeberg i Oslo. Han tok selv noen veier i livet som han håper at Simon Tedros Negash skal slippe å tenke på. Det blir hengende ved deg, forteller han: for eksempel rullebladet som han alltid må stå inne for på jobbintervju.
– Den følelsen du får som ungdom når du tror at andre respekterer deg, når du føler at du mestrer noe du egentlig ikke burde gjøre … Den følelsen er livsfarlig, sier han.
Derfor mener Roth at det er viktig med slike som Simon.
– Andre kan se at han er ung, at han kan tjene penger og stå på scenen, og at han fortsatt kan være fra nabolaget.
Foreldrestøtte og utdanning
Simon har begynt på sin egen vei. Uansett hvor den fører, vil han ta sykepleierutdanning. Begge foreldrene jobber på sykehus, og dem ser han opp til. Første gangen de var med inn i studio, var han nervøs. Men moren danset, og faren sa: «Bare fortsett sånn her, det kommer til å skje».
– De ble veldig sjokka over hvor bra stemme jeg hadde, og de likte det jeg gjorde, forteller han.
I skrivende stund har @rambow.1052 over 12.000 følgere på Instagram. Programleder Marius Solberg i hip hop-kanalen YLTV har, ifølge P3.no, kalt ham «den lille fyren med den store stemmen». Ikke ulikt hva som har blitt sagt om den amerikanske rapperen Boosie Badazz. Simon selv oppfordrer andre unge til å ta imot de tilbudene de har i nærmiljøene sine.
Driv med det du har lyst til, og ikke hør på hva haterne sier, sier han.
For som han rapper det i en av låtene sine: «Haterne snakker, men jeg er i deres playlists».
