Marius tror alle har en Pamela i seg
Han hadde selv fordommer mot drag queens. Helt til en kompis viste Marius Hagen (33) hva det egentlig handlet om.
- Tekst Magnhild Freuchen
- Foto Lasse Fløde
Bak en låst dør på gutterommet på Hamar kunne Marius stå i timevis med en hårbørste i hånden. Synge, danse og la de deilige beatsene fra musikken til Britney Spears, Beyoncé og Aqua-Lene fylle hver eneste celle i hele kroppen.
I disse øyeblikkene følte han seg som en uovervinnelig popdiva, men samtidig tenkte han at han som voksen aldri ville finne en arena hvor det ville være mulig å leve ut følelser som dette.
– Jeg var en utrolig energisk og aktiv gutt som aldri satt stille, og i løpet av barne- og ungdomsårene testet jeg ut det meste av organiserte idretter. I jakten etter å finne min egen greie, kastet jeg meg selv rundt og prøvde alt.
Veien ut av skapet
I ettertid ser Marius at han allerede da ble trukket mer mot alt som hadde med performance og kunst å gjøre. Mens de andre guttene på hockeybanen jaktet på pucken, var han mer interessert i å gjøre piruetter på isen. Da moren hans omsider meldte ham inn i turnforeningen, hadde Marius vært «gratispassasjer» i flere måneder, etter å ha hengt i hallen og fascinert fått med seg hva de dyktige turnerne mestret.
– Det var ikke et problem at jeg ville gå på turn, men selv om jeg ikke fikk negative kommentarer direkte, kjente jeg på følelsen av å være annerledes enn de andre guttene.
Gjennom hele barneskolen fikk Marius gjennomgå. Han ble mobbet for å være for «jentete». På ungdomsskolen og starten av videregående gikk han inn i en fase hvor alt dreide seg om å motbevise folks fordommer. Han skulle overbevise alle om at han i alle fall ikke var homofil.
– Klesskapet ble fylt med baggy skateklær. Jeg lot håret bli langt, tok på meg caps, lyttet til «rar» musikk og var veldig bevisst på gangen og kroppsspråket mitt.
I 14-års alderen tar han seg for første gang i å se med litt annerledes øyne på en gutt, og våger etter hvert å innrømme for seg selv at han blir tiltrukket av gutter.
Likevel skal det gå nesten syv år før han kommer ut av skapet. Hele denne tiden gikk med til å skjule den han egentlig var, og gjøre alt for ikke å bli avslørt – til et helt ekstremt og nesten altoppslukende nivå som tappet ham for enormt mye energi.
– Da jeg endelig bestemte meg for å stå fram, var det en stor lettelse. Det var nesten som å bli født på ny. Ingen hadde jo problemer med det, og jeg spurte meg selv hvorfor jeg hadde ventet så lenge.
– Jeg forsto det bare ikke!
Om du for bare noen år siden hadde utfordret Marius til å ta steget inn i drag-verdenen, ville han trolig sett rart på deg og ristet oppgitt på hodet. I lang tid hadde han selv store fordommer mot kvinner og menn som finner glede i å forvandle seg til drag queens eller -kings.
Å holde på med dette måtte da være en måte å rømme fra den man egentlig er? Og hvorfor føle behov for å dekke seg til eller kle seg ut om du er fornøyd med den du er?
– Jeg forsto det bare ikke! Men det skyldtes jo at jeg ikke hadde forståelse for hva det i virkeligheten var, og hva det dreide seg om. I mitt hode var dette mennesker som puttet på seg en annen karakter fordi de var misfornøyde med seg selv og den de så i speilet.
En oppfordring fra en god kompis sommeren 2017 skulle endre alt, og bli starten på et liv som Marius aldri hadde våget å se for seg. I det øyeblikket den amerikanske serien RuPaul´s Drag Race ruller over TV-skjermen, er han fullstendig bergtatt.
Så oppslukt blir han at planer kanselleres og fire sesonger slukes på én og samme dag. Menneskene bak alle fjærene og paljettene, og historiene de formidler, treffer en nerve. Episodene spilles om og om igjen. Han må være sikker på å få alt med seg.
– Det gjorde noe med meg da jeg ble kjent med alle disse karakterene. Alt de kan, og hva de står for. Tidligere hadde jeg ikke satt meg inn i hva denne kunstformen dreier seg om. Det visuelle uttrykket er utrolig sterkt, og handler om så mye mer enn å ta på seg sminke, høye hæler og en flott kjole. Det er den ekstreme transformasjonen og det kunstneriske uttrykket som tiltaler meg så sterkt.
Les også: – Jeg vil vise at ballett ikke bare er for hvite →
RuPaul´s Drag Race blir starten på en reise som ikke bare er enkel. Marius er overbevist om at han ville ha sett helt smashing ut som drag queen, men klarer ikke helt å legge bort tanken på hvordan det kan bli møtt av omgivelsene rundt ham.
Halloween samme året skal vise seg å bli den perfekte muligheten for å gjøre en gøy greie på en kveld hvor alle uansett gjemmer seg bak et kostyme og det er lett å blende inn. I høye hæler, sminke, kjole, glitter og glamour entrer Marius rommet som «Pamela the Pam», til vill jubel fra de andre gjestene. Han blir overveldet av en indre styrke som han aldri før har kjent på.
– Det var som et filmøyeblikk i slow motion. Folk måpte og var fullstendig satt ut. Jeg følte meg som en trilliard og elsket hvert sekund av det! Tanken slo meg likevel: Ville de ha reagert på samme måte om dette hadde skjedd på en helt vanlig lørdag?
– Hvem vil vel introdusere en drag queen for svigermor?
Etter den strålende mottakelsen, og den befriende følelsen det ga, vet Marius når kvelden er omme at «Pamela the Pam» må få en plass i livet hans. Tanken på hva andre måtte mene om ham, og ikke minst det at han på denne tiden er singel, gjør at han velger å holde litt igjen. Angsten for at noen skal misforstå, og tro at det handler om kjønnsidentitet og det seksuelle, er sterkt til stede.
– Jeg var rett og slett livredd for hva det ville gjøre med muligheten min for å møte noen. At det skulle gjøre meg «udatebar». For hvem vil vel introdusere en drag queen for svigermor? I ettertid ser jeg at det på den tiden var mer mine egne indre demoner enn realiteten som snakket til meg. Da jeg få måneder senere møtte kjæresten min Kim, ga det meg en trygghet til å kjøre på.
At «Pamela the Pam» kan provosere folk har Marius fått kjenne på kroppen. De mest fordomsfulle er de som ikke forstår hva det dreier seg om og mangler kunnskap, mener 33-åringen.
Han tror mennesker lett kan bli redde og frustrerte når de blir konfrontert med egne fordommer, og at noe pusher på usikkerheten de bærer på. Bildet av hvordan en mann eller kvinne bør være, står fremdeles sterkt.
– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er på vakt når jeg er ute som Pamela, og går sjelden ut alene. For noen er vi absolutt «the worst kind of gay». Det er mye hatkriminalitet der ute. Nå kan jeg likevel ikke få provosert nok, så lenge jeg gjør det på en positiv måte. Vi har helt klart en vei å gå. Det er mange meninger i Norge som trenger en oppussing, for å si det sånn.
Les også portrettet med kjøkkensjef Jørgen Ravneberg →
En bedre versjon av seg selv
Gjennom Pamela får Marius utløp for alle sine feminine og «sassy» sider, og nettopp dét er noe av sjarmen med drag. Med henne kan han tillate seg å dra både kroppsspråk, væremåte, utseende og femininiteten til det helt ekstreme. Når sminken begynner å bli ferdig, kommer forvandlingen av seg selv.
– Pamela våger ting som Marius ikke våger. Marius er ikke redd, men Pamela er uredd! Men, når det er sagt: Pamela kan også ha en helt rolig og nedpå samtale akkurat på samme måte som Marius. Via Pamela får jeg bruke mine feminine sider som gjør at Marius blir en mer fri og avslappet person. Som ung var jeg så bevisst på å bruke overdrevne heterofakter for å slippe unna, men med årene har jeg tillatt meg å være 100 prosent meg selv.
Marius er overbevist om at «alle», både kvinner og menn, har en Pamela inni seg. At så mange oppfører seg på en bestemt måte fordi det i samfunnets øyne er det «riktige», mens vi inni oss går og bærer på en drøm om hva enn det måtte være. Til alle dem har Marius en oppfordring:
– Ikke pålegg andre grunn til hvorfor de er som de er, eller gjør som de gjør. Og ikke la frykten for hva andre måtte mene stoppe deg i det du virkelig har lyst til å gjøre. Følg drømmen din, gjør noe folk ikke forventer – og gi litt mer faen!