– I flere år har jeg bodd i kollektiv i Oslo sammen med to andre jenter på min alder. Det har vært veldig fint, både økonomisk og sosialt, og ikke minst under pandemien. Men nå begynner jeg å bli såpass voksen at jeg gjerne vil ha mitt eget liv, i min egen leilighet.
Ordene kommer fra Maria Holand Tøsse, som vi møter på den koselige hjørnekafeen Liebling helt øverst i Markveien – eller i den saftigste biten av «Grünerløkkas indrefilet», på eiendomsmeglerspråk.
I dette området av Oslo har 32-åringen fra Stordal på Sunnmøre maks råd til en garasjeplass, ifølge henne selv.
– Det er viktig å ha litt humor rundt det. Jeg pleier å si at jeg enten går for boligkjøp, eller så kjøper jeg en ryggsekk og reiser på backpackertur til Sørøst-Asia. Det er de to tingene det står og vipper mellom nå, sier Maria.
Et marked rigget for to
Maria er utdannet journalist og har tidligere blant annet jobbet i NRK, men siden 2014 har hun satset hundre prosent på karrieren som sanger og konferansier.
Da pandemien traff verden for to år siden fikk hun tid til å realisere en annen drøm hun bar på: Å skrive bok.
Det resulterte i nyutgivelsen «Lykkelig alene», der Tøsse slår et slag for de gode sidene ved tilværelsen som enslig. På ett viktig område i livet er det likevel en utfordring å være «lykkelig alene».
– Det er skikkelig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Ikke bare på grunn av sivilstatusen, men for min del også som musiker og selvstendig næringsdrivende, med variasjon i inntekt fra måned til måned og fra år til år, sier Maria.
Tøsse påpeker at Norge i stor grad er rigget for tosomhet – i det minste rent økonomisk – samtidig som det er et stort press på å eie sin egen bolig.
– Mange sier: Finn en rik mann! De sier det med humor, men det ligger et alvor i det. Jeg tror mange holder sammen av praktiske grunner. Men jeg kommer ikke til å bli sammen noen bare for økonomisk trygghet, sier Maria.
– Penger ut av vinduet
Maria har spart siden hun var 18 år og legger til side 4000 kroner i måneden. Til tross for at Maria kan klaske det hun selv beskriver som «en grei egenkapital» i bordet, opplever hun at bankene ikke er helt overbevist. Det er en situasjon hun ikke er alene om å befinne seg i.
– Veldig mange av vennene mine som bor alene sliter med å få lån. Selv om det også kan være vanskelig for par, er det enklere med to inntekter og to hauger med egenkapital, sier hun og legger til:
– Men når man leier må man uansett kjapt ut med 12.000 kroner i måneden, eller mer – penger man kunne brukt til å betjene et lån med. Så det føles litt som å kaste penger ut av vinduet, sier Maria.
Historisk satsing skal gi flere en fot innenfor
Å eie sin egen bolig gir både økonomisk trygghet og frihet, og OBOS’ hovedformål er å skaffe bolig til medlemmene. Men hva skjer når boligprisene stiger raskere enn både lønn og sparekontoen? Når folk med helt vanlige jobber og inntekter ikke har en sjans til å kjøpe en toroms i et pressområde?
– Man tenker nytt, er svaret til Ingjerd Sælid Gilhus.
Hun har ansvar for boligkjøpsmodeller i OBOS, og kan fortelle om et skyhøyt ambisjonsnivå for å hjelpe flere inn på boligmarkedet i tiden som kommer.
– Vi lanserte OBOS Deleie i 2020, og OBOS Bostart i 2018, og etter en tydelig tilbakemelding fra medlemmene, er tiden inne for å ta satsingen til et nytt nivå. Nå blir boligkjøpsmodellene våre rett og slett veldig mye større, sier hun.
Satsingen innebærer at det i 2022 skal tilbys over 2000 boliger med denne ordningen, en tredobling sammenlignet med 2021. I Oslo og området rundt, skal cirka 70 prosent av nye borettslagsleiligheter OBOS bygger ha Bostart og Deleie-ordning. For resten av landet er tallet 50 prosent.
– Dette er et vanvittig løft, og betyr at veldig mange flere kan kjøpe sin egen bolig, en mulighet de ellers ikke hadde fått, sier Gilhus.
Halvert egenkapitalkrav med OBOS Deleie
– Vi prøver alltid å hjelpe kundene med å oppnå boligdrømmen. Nå blir det enklere. Satsingen gjør at mange flere får muligheten til å kjøpe sin egen bolig, sier Øistein Gamst Sandlie, administrerende direktør i OBOS-banken.
– Med høye leiepriser er det ofte for lite som går til oppsparing av egenkapital. Med økte boligpriser og strengere krav fra myndighetene, fører dette til at boligmarkedet kan føles både utfordrende og urettferdig, og kanskje spesielt for de unge. Når vi gir ordinær finansiering til boligkjøp i dag, er det veldig vanlig at foreldrene stiller opp, enten med kausjon eller som medlåntakere, sier Sandlie.
For å få boliglån hos banken krever myndighetene at du som kjøper må ha 15 prosent av totalprisen på boligen, inkludert fellesgjeld, som egenkapital. Dette er noe alle bankene i Norge må forholde seg til.
Hvor mye egenkapital du trenger, avhenger av prisen på boligen du ønsker å kjøpe. Kjøper du en leilighet til fire millioner trenger du 600.000 kroner i egenkapital – et beløp som for de fleste tar årevis å spare til med en vanlig inntekt, uten hjelp fra foreldrebanken.
– Hvis du starter med å kjøpe 50 prosent av boligen med OBOS Deleie, trenger du bare halvparten så mye egenkapital for å få boliglån, sier Sandlie.
Det betyr at for å kjøpe den samme leiligheten til fire millioner i eksempelet over, trenger du halvparten så mye egenkapital, altså 300.000 kroner.
– Selv om egenkapitalkravet blir halvert ved kjøp av bolig med OBOS Deleie er det fortsatt en god del kapital, men det blir naturligvis langt enklere for mange å stille med 300.000 i egenkapital, enn med det dobbelte, sier Sandlie.
Se eksempel på et regnestykke ved kjøp av leilighet med OBOS Deleie til fire millioner →
Drømmen lever
Tilbake på Grünerløkka. Maria Holand Tøsse beskriver drømmeboligen relativt nøkternt.
– Drømmeboligen ligger ganske sentralt i Oslo. Ikke nødvendigvis supersentralt, men en del av byen. Jeg hadde trivdes kjempegodt på 30 kvadratmeter. Og så er det noe med at ting funker. Nyere bygg er gjerne litt mer behagelige og trygge enn veldig gamle bygg, sier Maria.
Til tross for en noe seig start på jakten etter et eget krypinn: Boligdrømmen lever fortsatt.
– Men jeg ble ikke så optimistisk da jeg snakket med en bank på mandag. Han jeg snakket med sa at det var deres samfunnsansvar å sikre at kundene ikke tok for mye lån. Da spurte jeg om ikke det bør være et samfunnsansvar å få single folk inn på boligmarkedet. Det var han ikke med på i det hele tatt.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over én million nordmenn bor alene.
– Det har aldri vært så mange som er alene, og vil bo alene, som nå. Det er et kjempemarked, og det gjør et tilbud som Deleie ekstra spennende, sier Maria.
