– Nå begynner sparekontoen å bli tynnere for mange
Dyrtiden krever sparebluss framfor budsjettkluss. Hvorfor har det blitt sånn, og hvilke grep kan du selv ta nå? Ekspertene svarer.
– Det er flere enn før som spør om muligheter for å få redusert kostnader på lån, god rente på sparing og betingelsene på brukskonto og kort, forteller Christina Farmen, leder for kundesenteret i OBOS-banken.
Telefonen kimer jevnt og trutt i OBOS-bankens lokaler i Oslo. Folk er bekymret mer enn noen gang for rentenivået, og for de økte månedlige kostnadene knyttet til lån og strøm.
– Mange har fått med seg at det går an å søke om avdragsfrihet på lånet i en periode. Det vil si at man kun betaler renter og ikke avdrag. Dette forlenger løpetiden på lånet, men kan være en god hjelp for mange, sier Farmen.
Mindre forbruk?
Det er ikke bare kundene i OBOS-banken som er bekymret. SIFO-undersøkelsen «Dyrtid under oppseiling», som kom i fjor høst, viser at nesten syv av ti husholdninger har måttet gjøre tiltak for å få endene til å møtes det siste året.
«Dyrtid» er et begrep fra mellomkrigstida for en periode med sterkt økende priser. Noen opplever nå at de må velge mellom å betale for strøm eller mat, og folk bruker opp sparepenger og tar opp lån.
– Min vurdering er at nordmenns forbruk har holdt seg på et overraskende høyt nivå gjennom hele andre halvår 2022, gitt konsumprisveksten og renteøkninger. Spareraten var historisk høy i 2020 og 2021, så mange har nok brukt av oppsparte midler, sier sjeføkonom Nejra Macic ved Prognosesenteret.
– Nå begynner sparekontoen å bli tynnere for mange, og forbruket kommer til å falle gjennom hele 2023.
Sjekk Macics generelle økonomitips lengre ned i saken ↓
«Ketsjupeffekten»
Macic har fram til mammapermisjonen hatt mildt sagt hektiske dager nå som både media og menigmann ønsker seg prognoser og analyser som kan fortelle oss at det finnes lyspunkt i den økonomiske horisonten.
– Jeg tror at norsk økonomi kjøler seg ned utover året. Vi forventer at arbeidsledigheten stiger – fra et veldig lavt nivå – og at konsumprisveksten faller fra det som nå er et høyt nivå. Vi tror også at renteøkningene fra sentralbanken er ferdig. I verste fall kommer det en til i løpet av første kvartal, sier Macic.
– I Prognosesenteret mener vi at den negative effekten av renteøkningene i 2022 ikke er synlig på realøkonomien ennå, og at det er fare for at det kommer en «ketsjupeffekt» i løpet av de kommende månedene. Derfor tror vi det mest sannsynlig ikke blir behov for flere renteøkninger, sa Macic i januar i år.
Optimisme å spore
Macic mener at vi likevel ikke må bli altfor pessimistiske og dystre.
– Vi kommer fra en eksepsjonelt merkelig periode under pandemien med en nullrente, en veldig høy sparerate hos husholdningene, deretter veldig høyt forbruk og en sterk BNP-vekst etter gjenåpningen, sier hun.
– Et lyspunkt er at den økonomiske nedgangen framover kommer fra et høyt nivå. Norsk økonomi går fortsatt bra og de fleste husholdninger har nok å rutte med. Mange indikatorer er høyt over nivået de var på i 2019 og årene før pandemien. Dermed framstår den forventede nedgangen framover som en normalisering, og ikke noen krise, sier hun.
– Men mange har blitt fartsblinde, tatt opp mye gjeld og lagt opp økonomien sin som om nullrente var lovet permanent. Vi må innse at vi ikke kan fortsette å øke forbruket vårt like mye som vi har gjort de siste årene.
– Det er veldig bra for miljøet også, påpeker sjeføkonomen.
Denne saken ble først publisert i OBOS-bladet nr. 1 2023, som kom i postkassene fra 21. februar. 23. mars 2023 satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, og varslet samtidig to rentehevinger til. Det betyr at styringsrenta nå ligger på 3 prosent. Sist gang vi hadde et så høyt rentenivå, var tilbake i 2008. Det betyr at de fleste av oss nå får en boliglånsrente på rundt 4,5 %. Sentralbanksjefen understreker at målene med rentehevingene er å få prisveksten ned.