Bondelaget
I borettslaget på Ulven T dyrker naboene sin egen mat – og skaper grønne fellesskap mellom plantene.
– Nå høster jeg litt estragon, for første gang i mitt liv.
Arve Egil Håbjørg, «en bortkommen trønder i byen» etter eget utsagn, sitter bøyd over en jordflekk med saks i den ene neven og grønne planter i den andre.
Han har ett mål – å ta entrecoten han serverer gjestene sine til det neste nivået.
– Det er en stund siden jeg lærte at estragon er den viktigste ingrediensen i sausen, og nå kan det hende jeg får gleden av å lage den av egenproduserte urter.
Arve er et av medlemmene i samdyrkelaget i et nytt borettslag på Ulven. Her har OBOS gitt det Felleskjøpet-eide selskapet U.Reist femti kvadratmeter til rådighet for å etablere en kjøkkenhage, supplert med en gruppe plantekasser på takene.
Dermed kan beboerne få en smak – både billedlig og bokstavelig – av gledene ved å dyrke sin egen mat fra uke til uke. Og de er ikke alene. Siden hun flyttet til Norge fra USA i 2015 har bybonde Erin Dumbauld sett trenden med urban dyrking vokse jevnt og trutt.
– Det er en enkel måte å koble seg opp mot naturen og bli kjent med miljøet og matsystemet på, sier hun.
– Vi blir ofte fortalt at maten vår påvirker klimaet, så folk prøver å finne andre måter å spise på. Med urban dyrking blir maten lokal. Den er ferskere og smaker bedre, og trenger ikke reise så langt.
Lærerik prosess
Andelshaverne på Ulven luker både på egen hånd og koordinerer med hverandre på nett. Der kan de spontant spørre «vil noen være med på mandag?», og så planlegge deretter.
I dag er det imidlertid samjobbing de driver med. Det skjer én gang i måneden og er et populært tiltak. De fleste kommer når det starter og drar ikke før det er slutt.
Når de samjobber er Erin til stede for å lære beboerne om hva som kan dyrkes innenfor et område på denne størrelsen, hva som gjelder i hvilken sesong, hvordan de planter og hvordan man gjødsler for ulike typer planter.
Samtidig lærer samdyrkerne også om kompost og sirkulære matsystemer.
– Du sår, du høster, du spiser og så er det litt grønt avfall som kan komposteres og bli jord før det går tilbake til hagen, sier Erin.
– Å få være en del av den syklusen tror jeg mange synes er veldig verdifullt.
For beboer Merim Andashova vekker dyrkingen minner om hagen til bestemoren hun vokste opp med.
– Det er fint å få dette til. Vi sår og så ser vi at det kommer jo faktisk noen planter.
Nå ser hun barna omfavne de samme gledene, etter at de fikk være med på plantingen i kjøkkenhagens spede begynnelse.
– De fant to agurker som det var kjempestas å plukke, og de har plukket erter tidligere. Det syntes de var gøy.
Kan dyrke mer
Det finnes ulike former for urban dyrking. Mens noen holder seg med urter i plantekasser på en balkong, utnytter andre større områder med parseller hvor de dyrker hver for seg. Erin er imidlertid glad i den typen samdyrking som foregår på Ulven.
– De fleste parseller er egentlig ikke store nok hver for seg til å gi deg det du vil ha gjennom sesongen, sier hun.
– Når du gjør det som et fellesskap kan du dyrke mer, høste mer og bli mindre avhengig av den globale matsystemet.
Denne torsdagen bærer Merim, Arve og de andre beboerne både bønner, gulrøtter, salatblader, squash, neper og blomster bort til hagebenken for å lage en felles salat – små fargeeksplosjoner av grønt, lilla og gult side om side under sensommer-sola.
I det nyetablerte borettslaget er det sosiale ved samjobbingen blitt et viktig aspekt, siden naboene får dyrke en felles interesse.
– Hovedmotivet mitt for å komme hit var å lære nok til å lage en liten kjøkkenhage på balkongen hjemme, men så ble det artig å treffe naboene i et annet element, sier Arve.
– De jeg har blitt kjent med i borettslaget, har jeg blitt kjent med her.
Gir energi
For Merim er det sosiale med på å styrke den hjemmekoselige følelsen. Under samdyrkingen tar gjerne andelshaverne med seg mat hjemmefra som de deler med naboene.
– I forrige uke var det en dame som hadde bakt en veldig god kake av squash og andre ting fra hagen her, sier hun.
– Hun inviterte oss opp på taket, så satt vi der og koste oss.
Når Erin speider utover kjøkkenhagen er den ennå ikke optimal, men det er som forventet – dette er tidlig i hagens liv. Ifølge henne var det viktigste i første omgang å få noe i jorda for å samle nitrogen og bygge opp næring.
– Noen av bladene er litt gule, og plantene har vært litt stresset av å mangle vann, sier hun.
– De kommer ikke til å produsere ekstremt mye, men vi har en god base for neste år.
Erin elsker jobben sin – både det å se plantene som vokser og det sosiale samholdet det skaper. For Arve har hagen vært en eneste stor positiv overraskelse. Han pleier å vise den fram når han har gjester.
– Da sier jeg at «neste gang skal dere få saus med estragon herfra». Og det blir jo et stort øyeblikk for en stakkars trønder.
