Livets største investering

Mange begynner allerede i ung alder å drømme om å kjøpe sin første bolig, og gjennomsnittsalderen på førstegangskjøpere er i dag 28 år. Å kjøpe sin første bolig er en stor beslutning, og har stor innvirkning på hverdagsøkonomien. Målet vårt er å hjelpe deg til å realisere boligdrømmen med et lånebeløp du kan leve med i lang tid. Hva må du vite, og hvordan kan du eller dine håpefulle planlegge for det aller første boligkjøpet?

Hvor mye kan jeg låne?

Det de fleste lurer på er hvor mye man kan få i lån. Lånebeløpet avhenger i all hovedsak av to ting: inntekt og egenkapital. Boliglånsforskriften, som alle banker må forholde seg til, sier at du kan låne inntil fem ganger årlig brutto-inntekt, fratrukket det du har av annen gjeld.

Med en årslønn på 600.000 kroner, studielån på 300.000 kroner og kredittkort med en ramme på 50.000 kroner, kan du maksimalt låne 2.650.000 kroner. Det er også et krav om at du må ha minst 15 prosent av kjøpesummen i egenkapital. Det betyr at for å låne dette beløpet, må du ha spart minimum 468.000 kroner. Dersom du ikke har spart nok, reduseres lånebeløpet slik at egenkapitalen utgjør 15 prosent.

Kjøp sammen med OBOS

Mangel på egenkapital er ofte det største hinderet for førstegangskjøpere. Tall fra SSB viser at nesten 50 prosent av boligkjøperne mellom 20 og 30 år får hjelp av foreldrene. Tallet er nesten like høyt for de som er i aldersgruppen 30 til 40 år. For deg som ikke har en «foreldrebank», kan tilbudet OBOS Deleie være en god løsning.

Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. For resten av boligen betaler du et månedlig beløp, tilsvarende markedsleie, til OBOS. Ordningen er med andre ord en form for «leie til eie», som gjør at egenkapitalkravet i praksis blir halvert.

Derfor er det lurt å sette opp budsjett

Det er ytterst få som slipper unna den store forpliktelsen – boliglånet. Banken er også opptatt av at du skal klare å betjene lånet hver måned sammen med andre utgifter. Med utgangspunkt i satser fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), beregnes lånebeløpet ut fra forbruksutgifter som passer din type husholdning.

Før man bestemmer seg for å låne maksimalt av hva banken gir mulighet for, er det derfor lurt å sette opp et budsjett. Hovedregelen er at økonomien din skal tåle fem prosentpoeng høyere lånerente enn i dag. Akkurat nå er rentenivået i Norge på vei opp, og mange forbereder seg på økte kostnader.

Et tips er derfor å legge inn en sparepost i budsjettet som tilsvarer merkostnaden ved en renteøkning. For et lån på 2,65 millioner kroner med maksimal nedbetalingstid og nåværende låneutgifter på 7000 kroner, betyr en renteøkning på fem prosentpoeng at lånekostnadene økes til 13 000 kroner i måneden. Dersom du klarer å sette av differansen på 6000 kroner til sparing, er du godt forberedt ved eventuelle renteøkninger. Dersom renten ikke øker så mye, har du i beste fall spart opp en kjempefin buffer som du kan investere i andre ting som betyr noe for deg.