Kent Olav Hovstein Nordby inne i Kværnerbyen Samfunnsarena.
Byutvikling

Nytt liv på gammel grunn

Mellom husene i Kværnerbyen har det vært liv og røre helt siden tidenes morgen. Nå skal OBOS Samfunnsarena, sammen med Kirkens Bymisjon og Kværnerbyen Velforening skape framtidens nabolagshus i det historiske Fyrhuset.

– Sola skinner alltid når det er Kværnerbylekene, sier Torild Hammer i Kværnerbyen Velforening fornøyd.

Over 100 barn har samlet seg for å delta på miniatyr-hopprenn og aktivtetsløype mellom blokkene i Kværnerbyen denne søndagen. Her selges det pølser og vafler, det er hornmusikk og utdeling av pokaler. Det er rett og slett skikkelig kollenstemning forteller Hammer med et stort smil:

– Speakeren under Kværnerbylekene er faktisk den samme som i Holmenkollen.

Lang historie

Det er ikke mange steder i Oslo-området hvor det har vært liv og røre så langt tilbake i tid som akkurat her i Kværnerbyen. Oslo ble nemlig grunnlagt ved Alnaelvas utløp rundt år 1000. I 1853 ble også Kværner Brug grunnlagt her, og et av Norges største industrieventyr var et faktum.

På Kværner Brugs gamle tomt har OBOS utviklet og bygget Kværnerbyen til et boligområde med rundt 1800 leiligheter.

Les også: Slik ble Kværnerbyen til

Den århundrelange industrihistorien i Kværnerbyen vises gjennom en rekke små og store minnesmerker og historiske bygg – som Fyrhuset.

Full fres i Fyrhuset

Fyrhuset er ett av flere gamle bygg som er godt bevart i Kværnerbyen. Det brukes til en rekke aktiviteter og arrangementer året rundt, og mer skal det bli. Nå har nemlig OBOS Samfunnsarena inntatt Kværnerbyen, og Fyrhuset har blitt til Kværnerbyen Samfunnsarena.

Det gamle Fyrhuset skal transformeres til et nabolagshus med høy grad av medvirkning og aktiviteter for barn og unge, på tvers av generasjoner. Sammen med Kirkens Bymisjon og Kværnerbyen Velforening, har OBOS ambisjon om at det skal skrives et nytt kapittel i Kværnerbyens livlige historie.

– Vi synes jo at alle nabolag bør ha et nabolagshus – en åpen og inkluderende møteplass på tvers av kulturer og generasjoner.

Tonje Bjørvig Jørgensen, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon.

Tonje er virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon. Den ideelle organisasjonen driver allerede to nabolagshus i Oslo, og tar med seg mye kunnskap og erfaring til Kværnerbyen hvor de nå åpner sitt tredje hus.

– Da vi kartla hvor det manglet aktiviteter og møteplasser for barn og unge i Oslo, var Kværnerbyen ett av områdene som utpekte seg. Vi synes derfor det er veldig spennende å få drifte nabolagshuset for OBOS. Vi har mye erfaring med å drive nabolagshus, og vi vet at frivilligheten er sårbar. Derfor skal vi være en fasilitator og tilrettelegger for aktivitet i Fyrhuset.

– Nå skal vi først bli kjent med nabolaget og få innsikt i hva slags nabolagshus folk i Kværnerbyen vil ha, sier hun.

– Å lytte til beboerne er nøkkelen for å skape et godt nabolagshus, og vi gleder oss til å samarbeide med nabolaget om å skape en inkluderende og åpen møteplass.

Kirkens Bymisjon skal bistå OBOS med å teste ulike aktiviteter framover, og ha ansvar for å kjøre en rekke medvirkningsprosesser sammen med de som bor her for å forstå hva behovene er for et framtidig nabolagshus.

– Vi skal også samle inn innsiktsarbeid og teste ulike modeller for hvordan nabolagshuset kan driftes framover. Alle har en felles visjon om at Fyrhuset skal kunne bestå og være nærmiljøets møtested i framtiden, men nettopp derfor må man også teste og utvikle en bærekraftig drift – sammen med de som bor her.

Kværnerbyen har en lang historie, og eventyret startet i 1853 da Kværner Brug ble etablert.
Mange barn og voksne dukket opp på Fyrhuset i Kværnerbyen i forbindelse med Kværnerbylekene.
Miniatyr-hopprennet som ble arrangert under Kværnerbylekene engasjerte flere.

Samhold, kunst og kultur

Er det noen som kjenner nabolaget i Kværnerbyen, så er det Ketil Edvardsen og Torild Hammer som er styremedlemmer i Kværnerbyen Velforening. Sistnevnte flyttet hit den 3. desember 2007, og var dermed den aller første beboeren som flyttet til Kværnerbyen. Siden dag én har hun vært engasjert i nabolaget sitt.

– Vi startet med blanke ark i 2007. Kværnerbyen var en byggeplass preget av støv og støy i mange år, så det ble raskt viktig å skape en hyggelig møteplass for beboerne.

Det var arkitekt og prosjektleder Per Andersen i OBOS som var primus motor for Fyrhuset. Han fungerte som en slags «kulturminister» i Kværnerbyen, og han fylte Fyrhuset med alt fra operasang, dans og konserter til kurs i keramikk og sjonglering.

– Vi har arrangert hundrevis av aktiviteter her de siste 15 årene. Fyrhuset har alltid vært et samlingssted.

Les også: Kultur i Kværnerbyen

– Det er her i Fyrhuset vi møtes til teaterforestillinger og loppemarked, korøvelser og møter – blant annet, forteller Torild Hammer i Kværnerbyen Velforening.

Skaper tradisjoner

Mellom blokkene i Kværnerbyen er det et vannspeil og flere torg og plasser som inviterer til aktiviteter og møter mellom mange mennesker. Kværnerbylekene er bare ett av flere faste eventer som velforeningen arrangerer i Kværnerbyen i løpet av året.

– De faste arrangementene har blitt viktige for utviklingen av nærmiljøet, og hvert år arrangerer vi Kværnerbylekene, Sankthansfeiring, Elvevandring og julegrantenning. Dette er arrangementer som også tiltrekker seg barn og voksne fra andre nærområder, og som får folk som har flyttet til å komme tilbake på besøk. Arrangementene har blitt faste tradisjoner, sier Hammer.

– Det er mange drivkrefter og ildsjeler i nabolaget, og både voksne og barn er engasjerte. Får du ungene til å engasjere seg og trives, så tar de vare på nabolaget sitt og det rundt seg.

Hun legger til at også seniorer er en målgruppe som det nye nabolagshuset bør ha tilbud til.

– Tilhørighet er en viktig faktor for å skape nabolagsfølelsen.

Lokal ungdom i jobb

Kirkens Bymisjon ønsker å lage nettopp et nabolagshus på tvers av kulturer og generasjoner med aktiviteter til barn og unge, men også for de eldre.

– Vi pleier å si at vi ikke er så opptatt av hva som skjer innenfor de fire vegger, men hva som sprer seg utover i nærmiljøet.

– Vi brenner for å jobbe forebyggende ved å lage arenaer som kan forhindre utenforskap. De som føler seg trygge og sett, tar dessuten bedre vare på nabolaget sitt, og de har lyst til å bo her lengre. Et godt nabolagshus sikrer at folk føler eierskap og medvirkning, sier Tonje Bjørvig Jørgensen.

I vinterferien fikk Kirkens Bymisjon med seg en gjeng med lokale ungdommer til å hjelpe til med å male vegger og skru opp møbler i Fyrhuset. Nå har det gamle lokalet blitt et fargerikt rom med sofaer, stoler og bord. Det er ansatt lokale ungdommer ved Fyrhuset som kjenner nabolaget og som skal være med å bygge opp framtidens Nabolagshus sammen med oss.

– OBOS har en klar visjon om å skape levende og inkluderende nabolag, da trenger vi gode møteplasser og samarbeidspartnere, sier Kent Olav Hovstein Nordby som er daglig leder i OBOS Samfunnsarena.
Velforeningen skal gjennomføre en rekke faste arrangementer i Fyrhuset gjennom året i samarbeid med OBOS og Kirkens Bymisjon. Utviklingen av nabolagshuset vil bli et samarbeid mellom alle tre parter, hvor vi har som felles mål å utvikle nye tilbud som skal komme nabolaget til gode.
– Vi ønsker at folk skal kunne bo i Oslo og i områder med sunne og gode møteplasser mellom husene, slik som Fyrhuset her i Kværnerbyen, fortsetter Kent Olav.
Grendehus, velhus, samfunnslokale eller bydelshus. Kjært hus har mange navn. Fyrhuset i Kværnerbyen blir et nabolagshus som skal fylles med aktiviteter for alle i nabolaget.

Samarbeid gir resultater

Kværnerbyen var ett av OBOS sine første store transformasjonsprosjekter, med historiske bygg som Kværnerhallen, Fyrhuset og administrasjonsbygningene som skal fylles med blant annet barnehage, kontorer og skole.

Nå skal resten av bygningsmassen i Fyrhuset kartlegges og lokalet oppgraderes slik at det kan komme nabolaget til gode.

– Planen er at vi nå tester nabolagshuskonseptet med Kirkens Bymisjon og henter innsikt om lokale behov og ønsker, samtidig som Velforeningen holder i sine faste arrangementer, forteller Kent Olav Hovstein Nordby.

Han er daglig leder i OBOS Samfunnsarena som skal være et verktøy for å skape gode sosiale og kulturelle møteplasser som kan bidra til en positiv utvikling av områdene der OBOS bygger boliger.

– Etter sommeren skal vi nok gå i gang med diverse rehabiliteringer og tilpasninger til ny bruk, blant annet ønsker vi å ta i bruk en etasje som nå står utilgjengelig på grunn av manglende standard, sier han.

– Kan du si litt om hvilke roller Kirkens Bymisjon, OBOS Samfunnsarena og Kværnerbyen Velforening skal ha i det nye nabolagshuset?

– OBOS Samfunnsarena skal eie og forvalte dette flotte bygget. Som representant for OBOS, har vi det overordnede ansvaret for utvikling av tilbudene i Kværnerbyen Samfunnsarena, og for å sette fart på nabolagsarbeidet. Vi har valgt Kirkens Bymisjon som samarbeidspartner på grunn av deres kompetanse og erfaring med nabolagshus. De vil samarbeide tett med Velforeningen, men også andre som vil være med på å fylle bygget med innhold, sier Hovstein Nordby.

Bli kjent med Kværnerbyen

Tomme bygg fylles med aktivitet

I framtiden kommer OBOS til å bygge mer enn bare helt nye boligprosjekter fra grunnen av. Nye boliger og møteplasser skal også bygges gjennom å ivareta, bevare og transformere eksisterende bygg.

Som en del av denne utviklingen, er OBOS er med i et samarbeidsprosjekt som skal bidra til at flere tomme hus blir til inkluderende møteplasser.

OBOS og Riksantikvaren har gått inn med én million kroner hver i prosjektet «Framtidens nabolagshus i fortidens bygg». SoCentral er prosjektleder, og Fortidsminneforeningen og OsloMet/NIBR er bidragsytere. I stedet for at de gamle byggene rives eller står tomme, ønsker OBOS Samfunnsarena å fylle dem med liv.

Les også: Framtidens nabolagshus

– Det var over 100 påmeldte barn til aktivitetene, og vi har delt ut rundt 300 pølser, og like mange vafler, sier Torild Hammer.

– Alt for mange hus og bygg står tomme, og behovet for åpne, ikke-kommersielle møteplasser er stort. Med bedre innsikt i mekanismer knyttet til «nabolagshus», kan vi ta flere historiske bygg i bruk og fylle dem med nytt liv, sier Hovstein Nordby.

– OBOS Samfunnsarena har som mål å skape de gode møteplassene i nabolagene som OBOS utvikler, men hvorfor er det viktig å være til stede også i et område der OBOS er ferdige med å bygge?

– Som en stor aktør i bransjen, har vi et samfunnsansvar for å skape flere arenaer og møteplasser for å styrke både nye og eksisterende nabolag. Kværnerbyen er en by i byen, et boligområde som er bygget opp helt fra bunnen og som stadig utvikler seg. OBOS har en klar visjon om å skape levende og inkluderende nabolag som står seg over tid, og det var fått til her i Kværnerbyen.

Les også: Transformasjonen på Oslo Sør