– Fargene kommer tilbake fordi menneskene presser på
De siste tiårene har en grå bølge skylt over byer, bygg og boliger. Nå er trenden på vei ut, og på Ulven i Oslo har fargene allerede flyttet inn.
- Tekst Caroline Korsvoll
- Foto Pernille Münster
– For arkitekter var farger en integrert del av arbeidet i første del av det forrige århundre, og det var et engasjement for farge som fag. Etter krigen ebbet engasjementet ut og arkitekturen i Norge begynte å gråne, forteller Mette L`orange.
– Fargeundervisningen har etter hvert blitt en salderingspost i skoleverket. Vi må begynne å se på farger som en integrert del av arkitekturen igjen, og etter flere tiår med grått, begynner det å lysne. Folk er lei av grå og pregløse byer og bygninger, og ønsker mer variasjon og mer farger.
Jakten på identiteten
L`orange er arkitekt og professor i farge, og forfatter av boka «Farger i arkitekturen». I boka skriver hun om fargens betydning og potensial i arkitekturen, og hun ser på fargeutviklingen i Norge gjennom tidene.
– Byer og steder har alle en særegen fargeidentitet. Paris er en hvit og stenfarget by, mens Roma kjennetegnes av gylne farger og mye gult. Her i Norge blir Kristiansund omtalt som «den polykrome byen», altså den fargesterke byen, mens hovedstaden vår aldri har etterstrebet en klar fargeidentitet, og oppleves som litt kaotisk.
Nå lager Plan- og bygningsetaten i Oslo en fargeveileder for blant annet å kunne styrke Oslos identitet med vekt på å fremme kunnskap og fokus på de lokale strøkskarakterene. L`orange er med i arbeidsgruppa. For det er stort sett arkitekter, utbyggere og den politiske ledelsen som sammen påvirker byens utseende.
Fargeveilederen skal gi gode råd både til innbyggere, utbyggere, borettslag, planleggere, saksbehandlere og andre – enten det er nybygg som skal oppføres, eller det er et borettslag som skal rehabilitere fasaden.
Les også: Slik utvikler Ulven seg til å bli en moderne og urban bydel →
Fargerik framtid for Ulven
Farger er vanskelig, og i noen tilfeller er det så vanskelig at det skaper konflikter. Som arkitekter og utbyggere, kan det føles best å velge det trygge, det som ikke stikker seg ut, som for eksempel grått og hvitt.
OBOS har også fått kjeft for å bygge i grått og hvitt, men mye av det som bygges i dag er faktisk i farger. I den splitter nye bydelen Ulven i Oslo, blir det en helhetlig fargestrategi, og fargepaletten er både rik og gjennomtenkt.
– Ideen på Ulven er å bygge rasjonelt og nøkternt i tegl og puss, og da er farger et kostnadseffektivt virkemiddel for å skape variasjon. Fargeplanen er fortsatt i støpeskjeen, men tanken er å arbeide bevisst med farger på hele Ulven-området slik at alt harmonerer når det blir «sydd sammen» til slutt, sier arkitekt Andreas Førsund i LPO Arkitekter.
Førsund og kollegaene hans har samarbeidet med L`orange, som er hyret inn som fargekonsulent for OBOS på Ulven-prosjektet. De første byggetrinnene er allerede ferdig, og de er i en nøytral palett med brunt, grått, hvitt og rødt. De neste byggetrinnene har andre paletter for å skape variasjon.
– Farger er vanskelig å jobbe med, og de endrer seg med lys og himmelretninger. Det er stor forskjell på hvordan en farge arter seg på en fargeprøve og på en åtte etasjer høy bygning, sier Førsund.
– Vi har laget to fargeakser der det veksles mellom materialer og paletter, mellom lys tegl og mørkere teglsorter, fortsetter L`orange.
Målet er å skape variasjon og kontraster mellom ulike paletter.
– Andre prosjekter har en fargepalett som går i rødt, gult og beige, og bygningene som ligger langs Alna-banen får pussfasader med grønntoner, lys tegl, varm oker og innslag av blåtoner, forteller fargekonsulenten, som også er arkitekt, kunstner og professor i farge.
Les også: Kjøpte splitter ny bolig på Ulven med OBOS Bostart →
– Vi må ikke ha farger over alt, men for eksempel en mangefarget gate skaper rytme, tilhørighet, stimulans og identitet.
Ny bydel, nye muligheter
Ulven var tidligere et industriområde, og utbyggingen er en fullstendig transformasjon fra lager og industri til et levende nabolag.
– På Ulven organiseres store bygningsvolumer rundt rause, grønne gårdsrom som åpner seg opp mot parkene i området. Bygningskroppene fungerer som støyskjermer, og skaper rolige utearealer for beboerne. Ulike farger og skifte i materialitet, bidrar til å skape variasjon, sier Førsund.
Mette L`orange synes det er spennende å jobbe med farger i en helt ny bydel som Ulven.
– Med en ny bydel har vi en gyllen mulighet til å lage konsepter og tenke fargestrategier som er med på å gi en god følelse av identitet, helt fra starten. For farge er noe som må inn i strategien fra begynnelsen, og ikke være noe som påføres til slutt.
Hun er glad for at den grå bølgen er brutt, og at framtida ser mer fargerik ut.
– Det virker som at folk plutselig våknet og ble oppmerksomme på hvor grått det hadde blitt. Fargene kommer tilbake fordi menneskene presser på, sier L`orange.
Farger skaper atmosfære og trivsel
L`orange mener at arkitekter ofte ser områder i fugleperspektiv, og at de må tenke mer på mennesket – oss som er nede på bakkenivå.
– Vi må ikke ha farger over alt. Der bilene kjører, kan vi tenke røffere materialer og mindre farger. Når vi er omgitt av grå og svære volumer, er det lett å føle seg fremmedgjort og det kan virke depressivt. Men fysisk store volumer kan dempes ned ved å bruke fargene konstruktivt, og vi bruker mer farger der mennesker ferdes, forteller hun.
– Farger kan vise intensjon, og skape en atmosfære og trivsel, samt fremme lys og skygge på en spennende måte. Det gir oss helt andre impulser og følelser når sola skinner på en varm fasade enn på en grå.